GIEK (Garantiinstituttet for eksportkreditt) har utstedt garantier til offshorerederiene på 27 mrd. kroner, ei næring med store utfordringer.
Dette innebærer mange krevende forsøk på å få til restruktureringer i offshorerederiene.
- Man trenger en gjeldssanering i bransjen, men man har hatt ulik mening av hvor mye som skal til. Egenkapitalen er stort sett tapt i alle tilfellene. Obligasjonsgjeld og annen usikret gjeld er også i stor grad tapt. Også bankene og andre kreditorer med 1. prioritet pant i skipene, sitter i en usikker posisjon slik verden er nå, sier administrerende direktør Wenche Nistad i GIEK.
Hun regner med at bankene i større grad vil konvertere gjeld til egenkapital framover.
- Investorer som kan komme inn med nye penger og betydelige egenkapitalbeløp, vil få makt i forhandlingene, også i forhold til bankene. De kan sette krav, og dette er noe vi må regne med å se framover.

Har vært ulik virkelighetsforståelse

Nistad mener at det har tatt veldig lang tid før virkelighetsforståelsen har kommet for alle; redere, obligasjonseiere og banker.
- Det har ikke vært en samkjørt virkelighetsforståelse i den perioden vi har vært gjennom, sier hun.
GIEK og bankene sitter sammen rundt bordet, og der GIEK har like vilkår; rettigheter og plikter i avtalene, som bankene. Det betyr at i lånesyndikater, vil GIEK også oppføre seg på samme måte som bankene. De er også blant de største kreditorene.
- Vi er gjerne blant de tre-fire største kreditorene i syndikatene, sammen med de store bankene. Men vi har sjelden mer enn 20 prosent av gjelda.

Mange forhandlinger framover

Nistad ser positivt på at det er kommet noen restruktureringsløsninger på plass i år. Men fortsatt er det veldig mange restruktureringer som ikke er på plass.
- Det blir mange forhandlinger framover. Jeg tror at man i hele 2017 vil jobbe med denne type problemstillinger. Jeg vil også bli forbauset om det ikke kommer konkurser i løpet av de neste par årene, sier hun.
Hun tror at 2017 blir et veldig vanskelig år.
- Men jeg håper at vi skraper bunnen da, sier hun.

Andre tiltak som er nødvendig

Ifølge Nistad er det nødvendig med sammenslåinger og reduksjon i antall rederier, samt å få fartøy ut av markedet.
- Det må være størrelse på rederiene for at nye investorer skal vært interessert. Skal rederi operere over hele verden, trenger man også størrelse, sier hun.
Det ligger nå 150 skip i opplag langs norskekysten, særlig er det mange PSVer.
- Vi trenger å få båter ut av segmentene, alternativt at båter skrapes. Dette er imidlertid krevende. Det er ikke lett å finne nye segment og markeder for skipene. Det er også veldig få incitament for å foreta skraping.
En undersøkelse GIEK gjorde i fjor, viste at det var 32 ulike rederier/spillere i Nordsjøbassenget - på norsk og britisk sektor - utenlandske aktører inkludert.
- Da er det klart at det blir en voldsom konkurranse. Det har nok ikke blitt så mange færre enda, sier hun.

Maritim klynge viktig

Nistad mener at det er viktig å forsøke å beholde den maritime klynga på Sunnmøre.
- Derfor var det gledelig at Siem og Farstad opplyste i pressemeldingen nylig at man vil beholde hovedkontoret i Ålesund. Det er også riktig forretningsmessig på grunn av den gode kompetansen man har her, sier hun.