Arbeidsløyse og helse på topp før valet

NPK-NTB-Helle-Høiness: Pandemien har sett preg på sakene som opptek befolkninga. Arbeidsløyse og helsetenesta toppar lista, men det sprikjer blant nokre av veljarane til partia.

I ei fersk undersøking vart folk spurde om kva som er dei største utfordringane Noreg står overfor i dag. Flest svarte at å kjempe mot arbeidsløysa er det viktigaste. Her sa 43 prosent at dette må prioriterast. Deretter meinte 41 prosent at oppgåvene i helsetenesta må prioriterast. På tredjeplass var klimaendring, med 37 prosent.

Dei nye funna frå Helsepolitisk barometer 2021 blir presenterte tysdag for aktørar i helsebransjen og helsepolitikarar. Målinga er gjort av Kantar.

Helse sprikjer
Hos Frps veljarar blir likevel helsetenesta rangert på femte plass på lista over viktige saker, og arbeidsløyse blir prioritert som nummer tre. Medan det blant veljargruppa til Senterpartiet er helsetenesta som er den viktigaste saka, og arbeidsløysa er sak to.

Høgre og Arbeidarpartiets veljarar prioriterer arbeidsløyse som viktigaste utfordring framover, deretter er oppgåvene til helsetenesta sak nummer to. KrFs veljargruppe rangerer helsetenesta som nummer tre blant sakene, medan arbeidsløyse òg her er på topp.

Veljarane til Venstre, SV og MDG, som alle tre har klima som viktigaste sak, prioriterer arbeidsløyse som nummer to og helsetenesta på plass tre blant viktigaste saker. Veljarane til Raudt har òg klimasaka på topp, arbeidsløyse som sak to og helsetenesta blir rangert som sak fire.

Helse i nord
Geografi speler inn når dei spurde seier kva dei meiner om utfordringane i helsetenestene i landet. I helseregionen Helse nord er befolkninga mest oppteke av oppgåvene i helsetenesta, og for 54 prosent er dette den viktigaste saka.

– Dette er ein region som gjennom fleire år har hatt utfordringar knytt til fastlegeordninga, luftambulansen, nedlegging av sjukehus og nedlegging av studieplassar for sjukepleiarar, seier Eva Fosby Livgard, som er ansvarleg for Kantars rapport.

Også i fleire av dei andre helseregionane blir helsetenesta rekna som den viktigaste saka. Berre dei som bur i Helse sør-aust, prioriterer arbeidsløyse som ei viktigare sak.

– Psykisk helsehjelp saman med sjukepleiarmangelen blir markert som dei viktigaste valkampsakene ved kommande stortingsval. Bekymringa for bemanningssituasjonen i helsevesenet går som ein raud tråd gjennom heile rapporten, seier Livgard.

Nesten 90 prosent av dei spurde meiner sjukepleiemangelen påverkar pasienttryggleiken i mange kommunar.

Midt i livet
Folk som er midt i livet, dei mellom 30 og 60 år, meiner oppgåvene til helsetenestene er det viktigaste.

– Dette er ein periode i livet då mange for alvor får kontakt med helsevesenet. Det kan vere på grunn av eiga helse eller pårørande til sjuke og pleietrengande foreldre, seier Livgard.

Dei over 60 år er mest opptekne av arbeidsløyse, medan dei unge er mest opptekne av klima, viser undersøkinga.

Også pandemien har fått plass i undersøkinga. Ikkje overraskande rapporterer mange om dårlege livskvalitet som følgje av koronaen.

– Eg kan ikkje leve som normalt. Ein eksisterer i eit vakuum, med små moglegheiter for å gjere ting der ein opplever glede og meining, svarer 45 prosent av dei spurde i undersøkinga.

Men samtidig svarer like mange at livet er uendra. Ei lita gruppe opplever òg betre livskvalitet. Dei grunngir dette med meir tid med familien, mindre sosialt press, mindre drikkepress, mindre reiseaktivitet, heimekontor, generelt mindre stress, meir tid til trening og friluftsliv og betre helse.