De beste tjener bra også i nedgangstider

- Vi ser at det er en enorm interesse for å jobbe med effektivisering og omstilling i disse dager, og det skyldes selvfølgelig den lavere oljeprisen og det dette medfører for norsk næringsliv, sier Jarle Wærstad Nilsen.
Han er Senior manager og leder for virksomhetsstyring i BDO Rådgivning. Onsdag var han i Ålesund og holdt foredrag om temaet effektivisering og omstilling, et arrangement i regi av Steenstrup Stordrange, BDO og ÅKP.

Wærstad Nilsen mener at det er mange muligheter for å skape god avkastning også i nedgangstider. Da må man jobbe systematisk med effektivisering og omstilling.

Hva som skiller de gode fra de gjennomsnittlige

- Analyser viser at avkastningen for de beste selskapene innenfor sine bransjer er god selv i nedgangstider, og at det stort sett er «gjennomsnittselskapet» som får mye dårligere avkastning i nedgangstider. Så man bør spørre seg hva de gode selskapene gjør riktig.
Han viste blant annet til en analyse av 1600 børsselskaper over hele verden i perioden 2008-12, og som bekrefter hypotesen om at de beste selskapene innenfor sitt felt hadde god avkastning også i nedgangstider.
- Jeg tror denne hypotesen holder. Det er noe de gode selskapene gjør som skiller de fra de gjennomsnittlige, og det er mulig å gjøre det godt også i vanskelige tider.

Tiltak for å øke lønnsomheten

- Man må ha både finansiell fokus og operasjonell fokus. Det er en stor utfordring med lønnsom vekst. Man glemmer at det er en trade-off mellom lønnsomhet og vekst, og de bedriftene som gjør det best, har fokus på ett av disse to områdene. De bedriftene som hele tiden prøve å balansere midt i, er ikke de som klarer å skape høyest avkastning.
Bedrifter som velger en strategi om først og fremst å ha fokus på lønnsomhet, har en «høstestrategi». Da prioriterer de stadig effektivisering og bedre marginer.

Handler ikke bare om kostnadskutt

Det er viktig å huske på at effektivisering ikke bare handler om å kutte kostnader.
- Altfor mange benytter ostehøvelprinsippet ved kostnadskutt, og effektivisering av en virksomhet bør også involvere mer enn kostnader.
En systematisk tilnærming på både inntekts- og kostnadssiden, er nødvendig.
- Blant annet må muligheter når det gjelder kapitaleffektivisering vurderes, det kan ha stor effekt, sier han.

Krise kan gi kjempemulighet

En effektivisering av virksomheten kan gi kvalitative effekter ved at man får økt kunnskap om verdiskaping i egen organisasjon. Det samme ved at man kan få tydeligere roller knyttet til ansvar og ledelse.
- Det faktum at man må omstille, gir en kjempemulighet. Da har man en kriseforståelse i selskapet, og da er det også lettere å gjøre forandringer.
I stedet for å håpe, bør altså bedriftene systematisk tenke på hva de kan gjøre annerledes.

Forbedringsprogram

Å ha en overordnet plan for forbedringsprogram, er viktig i krisetider.
- De beste bedriftene gjør selvsagt forbedringer hele tiden, men selv de beste må ta et skippertak i blant. Krisestemninger som vi har nå, gjør også at man får med seg ansatte når man skal ta grep.
En typisk feil mange bedrifter gjør, er å hoppe rett inn i løsningene.
- Men det er viktig å gjøre forstudier og analyser på forhånd. Tiltakene må kvantifiseres i kroner og ører – og er det verdt å gjøre tiltakene? Hva er det verdt å bruke tiden på? Man må vurdere de ulike alternativene opp mot hverandre.

Kritiske suksessfaktorer

Til slutt kommer han med tre gode råd når man skal gjennomføre forbedringsprogram:

*

Invester fire uker i forstudie og analyse – åpenbare quick wins implementeres parallelt i organisasjonen samtidig.
* Sikre moment og gjennomføring gjennom «prosjektkontor». Dette fordi det er krevende og vanskelig å holde momentet gjennom en fase på mange måneder.
* Sikre eierskap fra toppen og bred involvering gjennom prosjektgrupper som inkluderer ansatte for alle nivåer. Da kan man få flere og nye ideer, og man får samtidig med seg personer i organisasjonen når man skal implementere tiltakene – og som også kan være med på å selge inn tiltakene.