Dobling av havøkonomien mot 2030

Den ferske OECD-rapporten "The Ocean Economy in 2030" viser at i årene fram mot 2030 har mange havbaserte næringer potensial til å utkonkurrere veksten i den globale økonomien som helhet – og da både med hensyn til verdiskaping og sysselsetting.
Les den nye OECD-rapporten .
Torgeir Edvardsen som er prosjektleder for " The Future of the Ocean Economy". Under NæringDriv-konferansen i Ålesund fredag vil han presentere funn og konklusjoner fra den ferske OECD-rapporten. Edvardsen har arbeidet i OECD`s International Futures Programmes siden november 2013. Les mer om hans bakgrunn i faktaboksen ved siden av/under.

Havøkonomien kan mer enn doble seg

I rapporten kommer det fram at dersom utviklingen fortsetter som i dag, tyder anslagene på at havøkonomien mellom 2010 og 2030 kan mer enn doble bidraget til global verdiskaping – til over USD 3 billioner (tre tusen milliarder). Spesielt sterk vekst ventes innen oppdrett, vindparker til havs og fiske og fiskeforedling, men også havneaktiviter/cruiseturisme og skipsbygging og –reparasjon. (Ved å trykke på tabell/grafikk blir bildene større)

Havnæringene kan potensielt også bli et viktig bidrag til sysselsettingsvekst. Dersom utviklingen fortsetter som i dag, ventes næringen å stå for rundt 40 millioner årsverk innen 2030. Den raskeste veksten i arbeidsplasser ventes å være innen vindindustri til havs, oppdrett, fiskeforedling og havnevirksomhet.

Bærekraft vil lønne seg

Ifølge Edvardsen er resultatene ganske klare.
- Vi legger vekt på tre utviklingslinjer som vi synes er viktig. En del av hovedkonklusjonen er at den marine og maritime økonomien i alle scenarier kommer til å få en dobling eller mer. Veksten vil bli sterkere i havet enn på land. Men det aller viktigste, er at det er det bærekraftige scenariet som har den aller høyeste veksten. Det gir gode løfter for investeringer i bærekraftige produkter og tjenester, sier Edvardsen.
Det har vært mye diskusjon i næringsliv og samfunn om det lønner seg å investere i miljøteknologi når man ser på avkastningen.
- Av de tre scenariene – ett bærekraftig og to som ikke er det – er det det bærekraftige scenariet som gir den høyeste verdiskapingen. Dette forteller også at det lønner seg å være tidlig ute med miljøvennlige løsninger, sier han.

Vekst i ulike scenarier

I figur 8.7 ser man at verdien av havøkonomien sin produksjon i 2010 er USD 1,5 billioner eller ca. 2,5 prosent av verdens bruttoprodukt (GVA). Verdien av det bærekraftige scenariet i 2030 er mer enn USD 3,2 billioner. Business-as-usual-scenariet ligger på USD 3 billioner. Verdien av det ikke-bærekraftige scenariet er estimert til USD 2,8 billioner.
Når det gjelder sysselsetting, er sysselsetting i havøkonomien 43 millioner i det bærekraftige alternativet og ca. 36 millioner i det ikke-bærekraftige alternativet.

Må tenke helhet

I de kommende tiårene forventes vitenskapelige og teknologiske fremskritt å spille en avgjørende rolle både når det gjelder å håndtere mange av de havrelaterte miljøutfordringene og i den videre utviklingen av havbaserte økonomiske aktivitetene.
Under slike raske endringer vil offentlig regulering og styring ofte slite med å holde følge.
- Det er viktig å unngå sektortenkning og man må se på dette som et integrert hele. Det er et ensemble av industri, vitenskap og offentlige reguleringer som må integreres, sier Edvardsen.

Må se på tvers

Man trenger blant annet en bedre integrering av økonomiske analyser - blant annet av cost-benefit analyser. Økonomiske styringsinstrumenter - som for eksempel skatter og avgifter - må også integreres bedre.
I tillegg må man få en bedre helhet i offentlig styring og kontroll, og det samme innen vitenskap og teknologi.
- Vi må forsøke å se på tvers av industrier, myndigheter og vitenskapelige felt. Vi er kommet svært langt med dette her i landet, men det er ikke slik i mange av de øvrige landene som inngår i OECD-analysen, understreker Edvardsen.