- Fusjon vil styrke regionen

Hun er administrerende direktør ved Møreforsking, og der det i hovedsak er anvendt forskning de jobber med.
- Det betyr at vi jobber med praktisk forskning i samarbeid med høgskoler, universitet, næringslivet og offentlig sektor. Vi jobber både najonalt og internasjonalt, og temane og fagområdene beveger seg med kundene og markedene. Vi går sammen med næringslivet i deres interesse og behov, sier Støle.
De følger i nødvendige omstillingsprosesser, men er også pådrivere.
- Blant annet er vi aktivt medlem i de store næringsklyngene i Møre og Romsdal – LEGASEA, GCE Blue Maritime, iKuben og Norwegian Rooms. Her i fylket dreier det seg i stor grad om mat og helse, møbel, marin, maritimt, reiseliv og olje og gass. Vi driver forskning i kjernen eller randsona av disse bransjene, sier Støle.
Møreforsking i Møre og Romsdal er i vekst, og de lyser også nå ut flere forskerstillinger, blant annet innen sjømat, helse og utdanning.

NTNU styrker regionen

Fra nyttår ble den tidligere Høyskolen i Ålesund en del av NTNU. Det er noe som styrker forskningmiljøet i regionen ytterlig.
- Det at NTNU bringer inn enda større bredde i fagkompetansen, er bra for fagmiljøet her. Det gir oss tilgang på ressurser og kompetanse og som er bra for regionen. Men vi kan også bidra den andre veien, sier hun.
Å dele kunnskap, er noe som Støle og Møreforsking mener er viktig.
- Bedriftene søker i større og større grad sammen i klynger og samarbeid for å finne ny kunnskap, og selv om de i utgangspunktet er konkurrenter. Dette tror vi kommer til å utvikle seg videre. At NTNU nå også har eierskap i campus i Ålesund, vil bidra til mer deling at kompetansen mellom NTNU i Ålesund, Trondheim og Gjøvik. Det blir et spennende teknologisk miljø med mer flyt i kompetansen, sier hun.
Dette gjør det igjen enklere for bedriftene i regionen å få tilgang til teknologisk kompetanse.

Mer attraktiv region

Med mer samarbeid på tvers, vil prosjektene kunne få en større bredde. Støle tror også at NTNU i Ålesund og statusen som universitetsby, vil føre til at enda flere ønsker å studere her.
- Det skal vi glede oss over, vi trenger ungdommene. Det betyr igjen at vi får en større base å rekruttere fra, og vi kan også tiltrekke oss flere internasjonale studenter. Vi har allerede i dag internasjonale miljø i Volda, Molde og Ålesund, og vi må sørge for internasjonal utveksling ut av landet også, det er viktig.

Anvendt og praktisk forskning

Ifølge Støle, henger Møreforsking sin strategi sammen med hvordan samfunnet og næringslivet utvikler seg.
- Vi skaffer ny kunnskap og forsker på hvordan man lettere kan kommersialisere produkter blant annet. Vi mener forskning er en nøkkel til omstilling. Åtti prosent av prosjektene våre er i samarbeid med næringslivet eller kommuner, og det er praktisk arbeid. Vi jobber mindre med grunnforskning, men har sterke partnere på dette i både i inn- og utland, og publiserer i økende grad vitenskapelig arbeid i internasjonale tidsskrifter, forklarer Støle.
Møreforsking setter seg ned med bedriftene, gjerne i workshops, og avdekker behov og ser etter forskingsbaserte løsninger. Sammen lager de skisser og søker på forskningsmidler hos Norges Forskningsråd, Regionalt Forskningsfond, VRI, FHF, EU, etc. Bedriftene legger også inn en betydelig mengde eget arbeid.

Flere bedrifter satser på FoU

- Vi prøver å bidra til at flest mulig bedrifter i fylket får god tilgang på forskningsmidler, blant annet ved å bistå med søknader. Enkelte bedrifter vil gjerne ha resultatene for seg selv en periode, andre vil gjerne ha de ut for å dele og ha en åpen prosess for raskere utvikling av ulike prosjekter. Det å formidle forskningsresultater vitenskapelig tar mye tid, men er viktig for å dele og ikke minst sikre at vi hele tiden kvalitetssikrer at vi er på høyden med internasjonale forskningsmiljø.
Det er flere og flere bedrifter som satser mer på forskning.
- Vi ser for eksempel at skattefunn er en fin ordning som flere bør bruke. Det er også en ny ordning som heter Nærings-PHD, som er et spleiselag for at bedriftene skal kunne skaffe seg høyere kompetanse i form av doktorgrad. Det betyr at bedriftene kan ansatte en person og få 50 prosent støtte, samt at de kan få støtte til laboratorieforsøk. Da kan selskapet fordype seg sammen med et universitetsmiljø innen et tema særlig relevant for bedriften, sier Støle.

Spennende utviklingområder

Et eksempel på en spennende kompetanse ved NTNU, er NTNU Bærekraft. Det er forøvrig sunnmøringen Annik Magerholm Fet som er direktør og faglig leder for NTNU's strategiske satsningsprogram» Bærekraftig Samfunnsutvikling. «
- Bærekraft er en viktig innfallsvinkel på alle fagområder i framtida, og vi har kompetanse i Møreforsking som jobber med dette miljøet. Et annet eksempel på spennende utviklingsområder, er crossover-mulighetene når det gjelder fiskeri og maritimt. Havrommet har nye næringer for framtida, og med det sterke næringslivet i regionen og samarbeidet med NTNU, har vi en unik mulighet innenfor flere områder, sier Støle.
Bærekraft, mat, energi og havrom er stikkord for NTNUs strategiske satsninger, og der campus Ålesund har gode muligheter til å bidra til utvikling her i fylket.

Eksisterende spisskompetanse

En annen spisskompetanse i regionen, er logistikk- og transportøkonomi-miljøet ved Høgskolen i Molde, og som er nasjonalt ledende.
- Logistikk er aktuelt i mange bransjer, blant annet hvordan vi skal bringe fersk fisk og annen sjømat fram til markedene raskest mulig. Det samme med hvordan vi skal ha en god logistikk for energi og hvordan vi skal flytte gods fra land til sjø osv, sier Støle.
Transportøkonomiske modeller er også noe Høgskolen i Molde benytter for å bidra til kompetanse om infrastruktur.
- Høgskulen i Volda på sin side har spisskompetanse på migrasjon, innvandring og arbeidsliv, og dette er tema som vi

i Møreforsking har jobbet mye med også sammen med næringslivet. Også utdannings- og formidlingsmiljøet ved Høgskulen i Volda er bra. I disse kommunereform-tider, bør også det erfarne miljøet innen offentlig ledelse i Volda nevnes, samt at alle tre campus i fylket har lang erfaring innen utdanning av helsefag, påpeker hun.

Faglig utvikling

Det er viktig for forskere å utvikle seg vitenskapelig, noe som betyr at man må jobbe internasjonalt, skrive og publisere.
- Dette har vi jobbet med, og publisering internasjonalt er viktig for å kunne sjekke at vi er på høyden når det gjelder forskningen. Samarbeid med NTNU på det vitenskapelige vil være en styrke for oss. Det betyr at flere enn tidligere tar doktorgrad i Møreforsking. Ti prosent, seks ansatte, går i dag doktorgradsløp ved NTNU og Universitetet i Tromsø. Skal man vinne fram i konkurransen med andre forskningsinstitutt, må vi stadig utvikle vår egen faglige kompetanse, understreker Støle.
Forskningsinstituttene i Norge selger tida si, der de konkurrerer og leverer inn anbud.
- Ca.nitti prosent av inntektene til Møreforsking er vunnet gjennom konkurranse. Det er tøff konkurranse fordi forskningsinstuttene ogå blir større og større, og der det er vanskeligere å vinne fram enn tidligere. Vi klarer likevel å vokse i dette markedet, i tett samarbeid med næringsliv og offentlig sektor. Vi mener at utsiktene fremover ser gode ut for våre fagområder, sier Støle.