Totalt er det søkt om 385 konsesjoner for til sammen 271.020 tonn laks.
Fremdeles er Salmar eneste oppdrettsselskap, med sin havmerd kalt Ocean Farming.
Flere har fått signal om at søknadene deres kan gå gjennom, men med redusert omfang,
har fått beskjed om at Fiskeridirektoratet med sikte på tildeling av èn eller flere utviklingstillatelser.
Den nest største søknaden kommer fra Nordlaks, som har søkt om 30.000 tonn. Også dette oppdrettsselskapet har fått , og får trolig ikke bygge så mange som planlagt.
– Behandlingen går jevnt og trutt framover. Mange av søknadene er omfattende og flere av prosjektene det søkes om fremstår som banebrytende. Dette gjør at søknadene om utviklingstillatelser både er utfordrende og spennende å jobbe med, sier hun.
Alle de store oppdrettsselskapene har levert søknader, både , , og Marine Harvest, som har tre ulike konsepter, blant annet , inne til vurdering.
– For å få havbruksnæringen i en mer bærekraftig og kostnadseffektiv retning, er vi avhengig av å utvikle ny teknologi, sa kommunikasjonssjef Ola Helge Hjetland i Marine Harvest til Sysla i april. Da hadde det kommet inn søknader på .
Etter det har søknadene fortsatt å tikke inn.
Den store interessen overrasker ikke analytiker Marius Gaard i Swedbank.
– Vi hadde en forventning om at dette ville utløse svært mange søknader, spesielt når man tenker på hvordan reguleringen ser ut til å bli fremover. Dette er en av de største reelle mulighetene mange selskaper har til å øke produksjonen vesentlig, sier han.
– Hvis Salmar klarer å realisere sitt prosjekt til planlagt kostnad og de klarer å oppnå produksjonskostnaden de sikter mot, vil dette være et veldig lønnsomt prosjekt for dem, målt mot hva man må betale for en lisens i dagens marked.
Basert på hvordan selskapet er priset på børs, har produksjonskapasiteten Salmar har fått utviklingstillatelse for, en verdi på to milliarder. Totalt vil oppdrettsselskapet investere for rundt 850 millioner kroner, ifølge Gaard.
– Dette lar seg regne hjem, kommenterer han.
Den nyeste søknaden kommer fra Ocean Aquafarms. De har bygget over ti rigger, og , som skal kunne drive oppdrett i havområder med ti meters bølgehøyde.
En ny konsesjon gir 1200-1300 tonn slakteklar laks. Om alle som har søkt får ja, vil det dermed gi 462.000 tonn nye tonn slakteklar laks. Til sammenligning var Norges slaktevolum av laks i 2015 på vel 1,2 millioner tonn, ifølge .
– Det er interessant å se at Fiskeridirektoratet legger seg på en linje hvor de ikke vil dele ut mer lisenser enn det de mener er strengt tatt nødvendig. Direktoratet er klare på at de ikke har planer om å gi mer tillatelser enn det som trengs for å teste en enhet. Det høres for så vidt fornuftig ut, sier Gaard.
Fremdeles er Salmar eneste oppdrettsselskap, med sin havmerd kalt Ocean Farming.
Flere har fått signal om at søknadene deres kan gå gjennom, men med redusert omfang,
Delvis avslag
En av disse er Marine Harvests lukkede merd, Egget. Oppdrettsselskapet har søkt om 14 tillatelser, men Fiskeridirektoratet mener det holder med fire. Den samme beskjeden har MNH produksjon fått.har fått beskjed om at Fiskeridirektoratet med sikte på tildeling av èn eller flere utviklingstillatelser.
Den nest største søknaden kommer fra Nordlaks, som har søkt om 30.000 tonn. Også dette oppdrettsselskapet har fått , og får trolig ikke bygge så mange som planlagt.
– Omfattende
Rådgiver Mari Sørensen Aksnes i Fiskeridirektoratet regner med å kunne sende ut noen flere svar før jul.– Behandlingen går jevnt og trutt framover. Mange av søknadene er omfattende og flere av prosjektene det søkes om fremstår som banebrytende. Dette gjør at søknadene om utviklingstillatelser både er utfordrende og spennende å jobbe med, sier hun.
Alle de store oppdrettsselskapene har levert søknader, både , , og Marine Harvest, som har tre ulike konsepter, blant annet , inne til vurdering.
– For å få havbruksnæringen i en mer bærekraftig og kostnadseffektiv retning, er vi avhengig av å utvikle ny teknologi, sa kommunikasjonssjef Ola Helge Hjetland i Marine Harvest til Sysla i april. Da hadde det kommet inn søknader på .
Etter det har søknadene fortsatt å tikke inn.
En av de største mulighetene
Også mindre oppdrettsselskaper har søkt om utviklingstillatelser, blant annet , , og .Den store interessen overrasker ikke analytiker Marius Gaard i Swedbank.
– Vi hadde en forventning om at dette ville utløse svært mange søknader, spesielt når man tenker på hvordan reguleringen ser ut til å bli fremover. Dette er en av de største reelle mulighetene mange selskaper har til å øke produksjonen vesentlig, sier han.
Kan bli lønnsomt
Han viser det vil være mulig å tjene gode penger på slike tillatelser.– Hvis Salmar klarer å realisere sitt prosjekt til planlagt kostnad og de klarer å oppnå produksjonskostnaden de sikter mot, vil dette være et veldig lønnsomt prosjekt for dem, målt mot hva man må betale for en lisens i dagens marked.
Basert på hvordan selskapet er priset på børs, har produksjonskapasiteten Salmar har fått utviklingstillatelse for, en verdi på to milliarder. Totalt vil oppdrettsselskapet investere for rundt 850 millioner kroner, ifølge Gaard.
– Dette lar seg regne hjem, kommenterer han.
Den nyeste søknaden kommer fra Ocean Aquafarms. De har bygget over ti rigger, og , som skal kunne drive oppdrett i havområder med ti meters bølgehøyde.
En ny konsesjon gir 1200-1300 tonn slakteklar laks. Om alle som har søkt får ja, vil det dermed gi 462.000 tonn nye tonn slakteklar laks. Til sammenligning var Norges slaktevolum av laks i 2015 på vel 1,2 millioner tonn, ifølge .
Fire avslag
Til nå har fire fått avslag: Måsøval Fiskeoppdrett, , og . Måsøval var , og , som ble .– Det er interessant å se at Fiskeridirektoratet legger seg på en linje hvor de ikke vil dele ut mer lisenser enn det de mener er strengt tatt nødvendig. Direktoratet er klare på at de ikke har planer om å gi mer tillatelser enn det som trengs for å teste en enhet. Det høres for så vidt fornuftig ut, sier Gaard.
Publisert: 12.12.2016 14:33
Sist oppdatert: 10.02.2021 14:04