Etter kommunestyrevalget 2019 ble flertallskoalisjonen Arbeiderpartiet, Senterpartiet, Kristelig folkeparti, Miljøpartiet de grønne (MDG), SV og Venstre i Ålesund enige om en politisk plattform som blant annet omfatter kutt på 68 prosent innen 2030 av utslipp av CO2, metan og lystgass, sammenlignet med 2017-nivået.
Det første steget på veien mot målet var et klimabudsjett for 2021, som skulle legges frem i høst, sa formannskapsmedlem Tore Johan Øvstebø (Krf) høsten 2019.

- Det er blitt utsatt dessverre. Vi har sagt at til neste år skal vi ha et klimabudsjett, sier Øvstebø i dag.
Administrasjonen har bedt om utsettelse på grunn av arbeidsbelastningen i forbindelse med kommunesammenslåingen, og fått det, i følge Øvstebø.

Sier de tar klima på alvor

Grunnen til at flertallskoalisjonen vil kutte i utslippene av CO2, metan og lystgass er at dette er gasser som blir definert som klimagasser, som bidrar til en drivhuseffekt som er med på å øke temperaturen på jorda.
"Ålesund kommune skal ta klimautfordringane på alvor. Vi set ambisiøse mål om kutt i utslepp innan 2030. Kommunen skal ha ein offensiv klimastrategi som vert følgd opp av klimarekneskap og klimabudsjett. FN sine bærekraftsmål må ligge til grunn for all verksemd i kommunen.", heter det i den politiske plattformen som ble vedtatt i 2019.
I de fem kommunene som fra 2020 utgjør Ålesund er sjøfart (41 prosent av totale utslipp), veitrafikk (21 prosent) og søppelforbrenningsanlegget i Breivika (18 prosent) de tre klart største utslippskildene. Selv om utslippene fra vei- og sjøtrafikk blir null er det ikke nok til å nå målet.

Vedtatt i 2016

Den politiske plattformen som ble vedtatt i 2019 er ikke første gang politikere i Ålesund setter seg mål om å kutte utslipp.
Første gang det var vedtatt klimaregnskap var etter verbalforslag fra flertallskoalisjonen høsten 2016, skriver MGD-representant Jarle Hauge Steffensen i en epost til NETT NO.
Her er forslaget fra 2016: "Klimabudsjett - Ålesund bystyre ber om at rådmannen innen sommeren 2017 må få en oversikt over samlet CO2 utslipp og samlet miljøfotavtrykk. En del kommuner gjør dette allerede (bl.a. Trondheim, Oslo, Nesodden og Skedsmo) og rådmannen bør ta kontakt med dem for å høre hvordan dette gjøres. Ålesund bystyre ber rådmannen presentere en plan for reduksjon av miljø og klimautslipp i et eget klimabudsjett 2018, som presenteres sammen med økonomisk budsjett for 2018."

- Jeg har vært på administrasjonen, som jeg syns har levert for treigt på dette, sier Steffensen.

Innkjøpsanalyse

Selv om klimabudsjettet er utsatt for fjerde gang sier Øvstebø at arbeidet med å lage en plan for klima, arealbruk og transportorganisering, innen 2022/2023, er i rute.
Og i regi av kommunens fremtidslab arbeidet kommunen med samarbeidsprosjekter mellom private og offentlige aktører for å redusere utslipp.
I forrige uke vedtok Komite for teknisk, miljø og samferdsel i Ålesund blant annet å lage en "grønn strategi" for som blant annet innbærer å "vurdere klimarisiko og behovet for klimatilpassing i all planlegging" og "gjennom aktiv miljøleiing redusere kommunens sitt klimafotavtrykk".

Kommunen har også analysert utslippene den forårsaker gjennom egne innkjøp.

Målet med analysen er å vurderer innkjøpspolitikken for å redusere utslipp.