Lange renter stiger

Knut Ove Bøstrand i SpareBank 1 Markets er kundemegler på rente og valuta i Ålesund. Han mener at bedrifter bør tenke over om de bør sikre et lavt rentenivå framover.
- Markedet forventer en renteoppgang fra dagens nibor på 1,1 prosent til overkant av 2,5 om 10 år. Det er ikke for sent å binde renta på et nivå under 2 prosent + margin, sier han.

Mange undervurderer renterisikoen

Bøstrand mener at renterisiko er undervurdert i mange bedrifter.
- Veldig mange er fokusert på det som skjer i det korte bildet; hva styringsrenta og nibor er. Men bildet framover og markedet for lange renter, er jo det du kan forvente fremover, sier han.
Rentesikringsinstrumenter kan gi økt stabilitet og forutsigbarhet.
- Rentesikringsinstrumenter kan forhindre økende rentenivå, utnytte lave renter og sikre en risikoeksponering. Skal man redusere eller beholde risikoen for økende rente? La det være et bevisst valg, det er vårt råd. Det er synd at en del bedrifter ikke tar stilling til dette og ignorerer hele risikoen, sier Bøstrand.

Kan være fornuftig å sikre rentenivået

Rentesikringsinstrumenter kan være vanlige rentebytteavtaler, avtaler med rentetak eller rentekorridor og skreddersydde renteopsjoner.
Lange renter er gjennomsnittet av forventede i framtiden.
- Det er en myte at å inngå avtaler på lange renter, ikke lønner seg. For bedrifter med høy andel langsiktig gjeld, lav risikoevne og -vilje og faste og relativt forutsigbare inntekter, kan det være fornuftig å inngå avtaler om lang rente.
- En del aktører – som kommuner eksempelvis – har også en plikt til å styre renterisikoen – der en viss andel skal være sikret, langsiktig rente, sier han.

Lange renter på veg oppover

Man mener at toppen av arbeidsledighet i Norge ble nådd tidligere i år. I inneværende år er det også ei utvikling mot sterkere krone. Oljeprisen har snudd oppover i år, det samme har Oslo Børs.
SpareBank 1 Markets mener de lange rentene kan være på veg oppover, selv om det er ventet at de skal holde seg relativt lave lenge. Trump-valget og Opec-avtalen har ført til renteøkninger og som har smittet over til europeiske og norske renter.
- Ser man på 10 års-renter siste fem år, nådde man et bunnpunkt i sommer. Etter Brexit lå renta på under 1,3 prosent. Etter det har det vært en forholdsvis sterk oppgang i lange renter. Rentene steg fra 1,7 prosent til 1,9 prosent etter valget av Trump.
- Opec-avtalen førte til ytterligere rentestigning, opp til 2,1 prosent. Dette var to faktorer som var som bensin på bålet. Nå er rentene falt noe igjen, og der ti-års renta nå ligger på 2 prosent, sier han.

Rentemøter

Torsdag er det rentemøte i Norges Bank, og der de også skal legge fram pengepolitisk rapport. Sentralbanken i USA har rentemøte i dag, onsdag.
- Rentemøtet i USA ender sannsynligvis med at de setter opp styringsrenta, for første gang på ett år. Men dette er tilnærmet fullt priset inn i markedet.
- Når det gjelder Norges Bank, tror jeg ikke at de gjør noe med renta torsdag, men det er veldig interessant å høre hvordan de ser for seg rentebana framover. På forrige møte holdt de fortsatt en mulighet åpen for rentekutt, og det blir interessant å se hvordan de formulerer sannsynligheten for dette framover. Renta skal opp, men kanskje skal vi ett trinn ned før vi skal opp igjen - det har Norges Bank skapt seg en åpning for å gjøre.

Risiko for brå renteøkninger

Selv om Bøstrand vurderer det som usannsynlig at vi skal få veldig høye renter, mener han at det er risiko for brå renteøkninger.
- Det har skjedd usannsynlige ting før når det gjelder renta – det har vi også sett har skjedd de siste årene.
Blant annet steg rentene da den amerikanske sentralbanksjef Ben Bernanke i 2013 tok til orde for å redusere beløpet sentralbanken ville pumpe inn i obligasjonsmarkedet.
-Stimuli-pakker fra sentralbankene demper den lange renta. Utfasing av slike stimuli-pakker kan medføre fare for at det kommer en brå oppgang slik vi så skjedde i USA, sier han.
Ifølge Bøstrand er forklaringen at når sentralbankene kjøper obligasjoner, stiger prisen på obligasjonene og det blir overkurs. Avkastningen på en obligasjon blir lavere ved overkurs og de lange rentene faller. Motsatt; når en stor aktør truer med å trekke seg ut av obligasjonsmarkedet, vil det føre til massive salg, prispress nedover og avkastningen målt mot pris på obligasjonene vil stige. Det betyr per definisjon en renteoppgang på lange renter.

Renteoppgang

- Stimuli-pakker fra sentralbanker er et problem når de skal trekke seg gradvis ut av obligasjonsmarkedet. Den europeiske sentralbanken har varslet at de vil redusere obligasjonskjøpene fra 80 mrd. euro til 60 mrd. euro i måneden fra neste år. Dette kan bety renteoppgang på lange renter, sier Bøstrand.