Mener Saevik ikke treffer blink i kriseanalyse
UENIGE: Arnfinn Ingjerd og Per Sævik (innfelt) ser ulikt på behovet for krisehjelp for den maritime industrien. 
Nytt

Mener Sævik ikke treffer blink i kriseanalyse

Arnfinn Ingjerd i Maritimt Forum Nordvest påpeker at verfta sjøl har takla omstilling til nye marked - og at det er koronakrisa som har bremsa cruisemarkedet.

Marius Rosbach
12.06.2020
De siste månedene har det kommet bønner om krisehjelp fra en rekke ulike bransjer – inkludert den maritime industrien. Havyard-eier Per Sævik mener imidlertid at koronapandemien og oljeprisfallet i vår, ikke er årsaken til krisen ved verftene.
I et intervju med uttaler han at den maritime næringen selv har ansvaret for å rydde opp i den vanskelige situasjonen som har oppstått.

Peker på at korona stoppet cruisemarkedet

Arnfinn Ingjerd i Maritimt Forum Nordvest mener Sævik delvis bommer i sin analyse når det gjelder de store nybyggingsverftene.
– Før koronakrisa slo til, var verftene på vei ut av en krevende og dyr omstilling, og så inn i en framtid der det var utsikter til å tjene penger. Så kom koronakrisa og cruisemarkedet stoppa helt opp, påpeker han overfor NETT NO, når han blir spurt om hans syn på saka.
Ingjerd understreker at disse verftene på egenhånd har navigert seg gjennom omstillingen fra bygging av offshoreskipet, til cruisemarkedet.
– Her har både eiere og ansatte tatt kostnaden, legger han til.
Ingjerd mener derfor at omstillingen som verftene har vært gjennom, ikke er bakgrunnen for at de nå ber om statlig hjelp – og at det er konsekvenser av koronapandemien, som er den direkte årsaken.
– Da koronaen kom, er det derfor naturlig å be om hjelp. Uten korona ville trolig de største verftene begynt å tjene penger igjen, sier han.

– Klarte ikke kalkulere kostnadene

Per Sævik viser i intervjuet med Sunnmørsposten, blant annet til erfaringer fra skipsverftet til Havyard i Leirvik. Han forteller at de «gikk skoene kraftig» av seg på store prosjekt – som gjorde at de tapte penger.
– Det er ikke koronaen som er hovedproblemet for verftene. Problemet er at vi ikke skjønte kompleksiteten det medførte å gå fra å bygge offshorefartøy til andre skipstyper. Vi klarte ikke kalkulere kostnadene godt nok og vi har tapt store penger. Det er jeg i tvil om at det er statens oppgave å rydde opp i. Vi skapt problemene selv og da har vi hovedansvaret for å rydde opp i dem også, uttaler Sævik til avisa.
Sævik er bekymret for den offentlige pengebruken i møte med koronakrisa, og er spent på hvordan regjeringen har tenkt til å gå fram når kranene skal skrus igjen.

Enige om mer krisehjelp

Da regjeringen la fram sitt opprinnelige kriseforslag for den maritime industrien, kom om at tiltakene ikke var kraftfulle nok.
Senest torsdag kom det på plass flere tiltak retta inn mot ulike næringer – også maritime næringer – i om revidert statsbudsjett.
Maritimt Forum Nordvest peker på midlertidig fjerning av taket i refusjonsordningen for sjøfolk på offshoreskip, styrket toppfinansieringsordning for nærskipsfartøy og en vurdering om å forlenge skipsgarantiordningen – som sentrale forbedringer.
(lenke til pdf-fil)

Savner flere tiltak

Likevel mener interesseorganisasjonen at det fortsatt er behov for mer krisehjelp, spesielt for verft- og utstyrsleverandører.
– Vi vil fortsette arbeidet for å få mer hjelp, spesielt til verftene i den krevende situasjonen. Vi etterlyser en krisepakke 4, sier Arnfinn Ingjerd.
Han savner flere tiltak som kan skape aktivitet på kort sikt, som bygging av nye mineryddere og grønn flåtefornyelse, i tillegg til likviditetsordninger for verftene og støtte til kostnader med smitteverntiltak.

Les også:



Gunvor Ulstein:


Før koronakrisa slo til, var verftene på vei ut av en krevende og dyr omstilling, og så inn i en framtid der det var utsikter til å tjene penger

Publisert: 12.06.2020 18:06

Sist oppdatert: 10.02.2021 14:58