Natos Grønland-strid styrkjer Russland og Kina

(NPK-NTB-Edvard Stenersen): Presset til Trump-administrasjonen på Grønland utfordrar grunnlaget for Noregs tryggleik og styrkjer Russland og Kina, slår E-tenesta fast.

– Mykje av grunnlaget for norsk tryggleik blir utfordra, og vi må innsjå at verdsordenen slik vi kjende han, er i oppløysing.

Det skriv etterretningssjef Nils Andreas Stensønes i innleiinga til årets Fokus-rapport, Etterretningstenestas vurdering av tryggingsutfordringane Noreg står overfor.

Han viser til at stormakter openlyst prioriterer eigeninteresser for rask vinning, og at interessesfærar der retten til den sterkaste rår, er tilbake – utan å nemne USA.

Rapporten er éin av tre offentlege trusselvurderingar som blir lagde fram fredag. Dei andre er frå Politiets tryggingsteneste (PST) og Nasjonalt tryggingsorgan (NSM).

Ser Nato som svekt
USAs nye tryggingsstrategi om dominans av den vestlege halvkula og presset mot Grønland har skapt splitting i Nato. Dette dannar noko av bakteppet for E-tenestas rapport.

– Russland og Kina søkjer ei geopolitisk inndeling i interessesfærar og påskunding av ei multipolar verd. Begge delar oppfatninga om at Vesten, og især det transatlantiske samarbeidet, har slått sprekkar.

Begge land ser dette som ei moglegheit til å styrkje innflytelse globalt og konsolidere kontroll i nærområda sine, heiter det vidare.

Russland har innretta seg for ein varig konfrontasjon med Vesten, der Noreg vil halde fram med å vere ein del av fiendebiletet. Kreml oppfattar Russlands evne til å stå i krig som sterkare enn Ukraina og Vestens, og det er ingen reell forhandlingsvilje så lenge dette rår, slår E-tenesta fast.

Både kinesiske og russiske auge mot Arktis
Natos Grønland-krise blir følgd med argusauge både i Moskva og Beijing.

Begge land ønskjer å styrkje nærværet på Svalbard, ifølgje Etterretningstenesta.

– På den eine sida ser dei på ei eventuell endring av status quo som urovekkjande. På den andre sida kan transatlantisk usemje om den tryggingspolitiske situasjonen i Arktis tene både russiske og kinesiske interesser.

Kina har trappa opp aktiviteten sin i Arktis. I fjor segla fem kinesiske forskingsskip i Polhavet, opp frå tre i 2024 og eitt i 2023. Kinesarane gjennomførte også for første gong bemanna dykk til havbotnen.

Kinas mål er mellom anna å sikre tilgang til viktige naturressursar.

– På lengre sikt er det Kinas ambisjon å utvikle evna til å operere sjølvstendig i polare strøk, militært så vel som sivilt.

Truslar frå statlege aktørar
Også her heime er Noreg trua av utanlandske aktørar. PST peikar særleg mot Russland, Kina og Iran.

Auka spenning i Europa gjer Noreg meir interessant for russisk etterretning. Fleire militærmål og alliert nærvær og aktivitet gjer at tryggingstenesta ventar meir russisk etterretningsaktivitet.

NSM påpeikar at prorussiske hackarar stod bak eit sabotasjeangrep mot ei demning i Bremanger i august i fjor.

Både Russland og Iran vil truleg gjennomføre etterretnings- og påverknadsoperasjonar i Noreg i år, meiner Pst. I tillegg blir det påpeika at Kinas evne til å gjennomføre slike aksjonar er styrkt.

PST meiner at både Kina og Iran aktivt kartlegg og kan utøve press mot personar og grupper i Noreg som er motstandarar av regima i dei to landa.

Uoversiktleg terrortrussel
Biletet av kva aktørar som utgjer terrortruslar mot Noreg, er meir uoversiktleg enn før, åtvarar Pst.

– Det blir underbygd av at statlege aktørar ved hjelp av proxy-aktørar kan prøve å gjennomføre terrorhandlingar i Noreg, skriv PST-sjef Beate Gangås, som legg til at slike aksjonar kan vere meir krevjande å oppdage i tide.

Framleis er det truslane frå ekstreme islamistar og høgreekstremistar som blir rekna som mest overhengande, ifølgje både PST og E-tenesta.

Militante islamistars angrepsaktivitet mot Vesten har «auka betydeleg» sidan 2023, slår E-tenesta fast. Dei vellykka angrepa har likevel vore av enklare karakter, og ein høg del har vorte hindra.

Tenesta slår fast at trusselen frå «høgreekstremistar kjem primært frå soloaktørar tilknytt miljø med fokus på valdsutøving snarare enn ideologi».

PST ventar at den negative utviklinga med unge som blir radikalisert, vil halde fram. Den viktigaste arenaen for radikalisering er stadig internett.

Alvorlege manglar
2026 er totalforsvarsåret, slår NSM-direktør Arne Christian Haugstøyl fast. Han ber norsk næringsliv bruke året til å styrkje eigen tryggleik, oppdatere beredskapsplanar og øve.

NSM peikar på «vesentlege manglar» i det førebyggjande tryggingsarbeidet til verksemder i Noreg og seier desse går igjen i fleire sektorar.

Mellom anna dominerer få amerikanske aktørar skytenestene og romovervaking, medan Kina dominerer verdikjedene for elektriske batteri til køyretøy – blant dei elbussar i norske byar.

NSM roper også varsku om IT-tryggleiken. I fjor fekk direktoratet fullstendig kontroll over informasjonssystema i dei aller fleste statlege verksemdene dei testa.

Fleire sårbarheiter var felles for verksemdene, blant dei manglande segmentering av roller, svake administratorpassord og gjenbruk av passord og lokaladministratorar.

– Det er lett å kjenne på avmakt med eit dystert trusselbilete, men det er det motsette av dette som krevst no. Sjølv om trusselbiletet kan variere, er langsiktig førebyggjande tryggingsarbeid heilt avgjerande for eit motstandsdyktig Noreg, seier Haugstøyl.

(©NPK)