Nye klimakrav til offshorefartøy

Sjøfartsdirektoratet og Miljødirektoratet skal avklare klimakrav for offshorefartøy, som etter planen skal stå klar i løpet av 2025. 

Stortingsflertallet har bedt om nullutslipp fra 2029, men kravet er så lite konkret at det er vanskelig å si hvor omfattende det blir. 

SV, som fremmet forslaget, ønsket i utgangspunktet et null-utslippskrav for alle offshorefartøy, men stortingsrepresentant Lars Haltbrekken (SV) skriver i en epost til Nett No i dag at "dette må utredes siden regjeringen har brukt så lang tid på å sette i gang arbeidet".

Forsterker politikken
I 2014 stod offshorefartøy for over 20 prosent av utslippene fra innenriks sjøfart, til tross for at antall skip var lavere enn det var på flere andre skipssegmenter. 

Klima- og miljøminister Andreas Bjelland Eriksen uttaler på Regjeringens nettside at klimakrav til offshorefartøy vil bidra til å redusere klimagassutslipp og fremme ny teknologi. 

– Med oppdraget vi har gitt til direktoratene om å utforme krav til offshorefartøy forsterker vi politikken på grønn skipsfart. Vi arbeider for at kravene skal komme raskt på plass og tar sikte på at de kan avklares i løpet av året, sier Eriksen. 

Forslag leveres i mai 
Som en del av oppdraget skal direktoratet vurdere det rettslige grunnlaget. Direktoratene skal levere forslag til høringsnotat og forskriftstekst til Klima- og miljødepartementet i begynnelsen av mai 2025. 

Utgangspunktet for arbeidet med klimakrav til offshorefartøy er regjeringspartienes budsjettforlik med SV i revidert nasjonalbudsjett for 2023 hvor man ble enige om følgende: 

«Stortinget ber regjeringen i løpet av 2023 fremme krav om lavutslipp til offshorefartøy med sikte på innføring fra 2025 og nullutslipp fra 2029, eller tilsvarende krav som gir samme utslippseffekt for offshorefartøy.» 

Formålet med klimakrav til offshorefartøy er å redusere klimagassutslipp fra offshorefartøyene, i tillegg til å fremme teknologiutvikling med sikte på nullutslippsløsninger for ulike skipssegmenter, herunder offshorefartøy. 

Særlig vurdering av det skipstekniske
Direktoratene skal i fellesskap foreta de faglige vurderingene av hvordan man kan innrette de tekniske aspektene ved kravet, som innfasing med mer. 

– Sjøfartsdirektoratet bes særlig vurdere det skipstekniske, herunder teknologimodenhet og hvor raskt offshoreskip kan etterleve nullutslippskrav, samt vurdere hvilke konsekvenser utslippskrav vil ha for skipsfarten, heter det i oppdragsbrevet. 

Videre har Sjøfartsdirektoratet ansvaret for å vurdere sammenhengen mellom klimakravene og FuelEU Maritime og FNs Sjøfartsorganisasjons (IMO) klimakrav gjennom MARPOL Annex VI. MARPOL, den internasjonale konvensjonen for forebygging av forurensning fra skip, er opptatt av å hindre marin forurensning fra skip.

FuelEU Maritime er en forskrift som skal implementeres fra 1. januar 2025 og som er vedtatt av EU for å øke andelen fornybare og lavkarbondrivstoff i drivstoffblandingen til internasjonal sjøtransport innenfor EU. FuelEU Maritime stiller krav til den årlige gjennomsnittlige drivhusgasintensiteten til energi brukt av skip som seiler innenfor EU eller Det europeiske økonomiske samarbeidsområdet (EØS).