Berre eit fåtal av skipa som får støtte frå Grønt Skipsfartsprogram, blir realisert. Det blei tydeleg då Jørgen Laake som leiar servicekontoret for grøn flåtefornying i støtteordninga, var på scena under verftskonferansen i Ålesund tysdag.
– Om ein les media kan ein få inntrykk av at det blir kontrahert grøne fartøy over ein lav sko, sa Laake – og understreka at realiteten er ein anna.
Av 57 skip som har fått støtte frå Enova sidan 2020, er det berre 13 skip som faktisk er kome vidare frå teiknebordet.
– Sjølv om Enova er heilt essensielt for å få desse båtane på vatnet, er det ikkje nok. Vi treng meir føreseielege rammevilkår som legg til rette for betre økonomi i desse prosjekta, sa han.

Peika på seks verkemiddel
Laake konkluderte med at betre risikofordeling er ein nøkkel – slik at bedriftene får sjansen til å tene pengar på investeringane dei gjer.
Han drog fram seks verkemiddel som kan vere med å løyse utfordringane.
- Etablere eit maritimt fond, gjerne på same lest som NOX-fondet.
- Byggjelån før byggestart. Slik meiner han prosjekt som er lønsame, men som ikkje klarer å få finansiert byggeperioden, kan komme i gong.
- Innføre differansekontraktar: Sjølv om det er omdiskutert, trur Laake det kan vere eit effektivt verkemiddel i ei avgrensa periode.
- Auke CO2-avgifta: I dag er avgifta på 1400 kroner per tonn og regjeringa legg opp til at den skal auke til 3500 tonnet i 2035.
- Senke EU-krav: FuelEU Maritime-regelverket til EU krev at skip ned til 5000 bruttotonn må redusere utsleppa. Om reglane blir endra til å gjelde mindre fartøy ned til 400 bruttotonn, kan det utløyse investeringar i større delar av skipsflåten.
- Styrke krav til berekraft i offentlege innkjøp: Laake fortalde at dei fleste oppfattar dette som eit «papirkrav», som i liten grad blir fulgt opp.
Laake understreka at det ikkje var behov for statlege subsidiar for å ta i bruk dei ulike tiltaka.

For lite industriutvikling
Innlegget frå Grønt Skipsfartsprogram var eitt av fleire på den første dagen av Verftskonferansen, som handla om at tempoet i det grøne skiftet var for slapt.
Mellom anna designarane frå Salt Ship Design peika på korleis stor merksemd på forsking og utvikling, hadde gitt lite industriutvikling i bransjen.
Dei meinte nyvinningane som er skapt, har hatt ein tendens til å ende opp som pilotprosjekt.
Fleire sperrer mot omlegging
Jørgen Laake frå frå Grønt Skipsfartsprogram drog fram fleire årsaker til at omlegginga frå fossilt drivstoff gjekk sakte.
– Den kjempestore bøygen er det «grøne» drivstoffet, som er mykje dyrare, sa han.
Han peika også på at verft og utstyrsleverandørar er meir tilbakehaldne med å gi garantiar for skip bygd med ny teknologi, samtidig som vareeigarane er lite villige til å inngå kontraktar der dei betalar meir.
– Det blir ein «høna og egget»-problematikk, konkluderte Laake.
Publisert: 05.11.2025 05:00
Sist oppdatert: 04.11.2025 22:16






