Politiet: Systematisk fiskejuks er nasjonal trussel
Det blir meir automatisert kontroll i fiskerinæringa.
NPK-NTB-Jan-Morten Bjørnbakk: I ei trusselvurdering løftar politiet fram systematisk juks i fiskerinæringa som ein alvorleg trussel. Politiet ser organisert kriminalitet av ulik grad.
Politidirektoratet offentleggjorde den første nasjonale trusselvurderinga si torsdag. Fiskerikriminalitet er blant dei nasjonale truslane som blir løfta fram i trusselvurderinga.
«Det vurderes som meget sannsynlig at enkelte næringsutøvere vil videreføre et omfattende ulovlig fiske og under- og feilrapportering av fangst», heiter det i trusselvurderinga, der politiet òg trur det vil bli gjorde betydelege ulovlege uttak av kongekrabbe.
Frå brevgiro til Vipps
Fiskeriminister Odd Emil Ingebrigtsen (H) lanserte saman med Økokrim-sjef Pål Lønseth ein ny offensiv mot juks i fiskerinæringa i januar. Ifølgje statsråden varslar tiltaka ei ny og irreversibel retning i fiskerikontrollen. Mellom anna skal alle fiskefartøy ha elektronisk sporing som ikkje kan manipulerast. Det skal òg innførast ikkje-manipulerbare vegsystem på land.
– Vi erkjenner at fysisk kontroll ikkje strekk til. For å setje eit bilete på det skal vi prøve gå frå brevgiro til Vipps i fiskerikontrollen. Vi skal ta i bruk ny teknologi for å få ein smartare kontroll. Dette handlar om kjempestore verdiar som tilhøyrer fellesskapet. At fiskerikriminalitet er ein del av trusselvurderinga til politiet illustrerer at dette er ei veldig viktig sak for fellesskapet, seier fiskeriminister Odd Emil Ingebrigtsen til NTB.
Mykje faktisk kriminalitet
Det er Økokrim som har det øvste ansvaret for å avdekkje og etterforske fiskerikriminalitet. Økokrim-sjef Pål Lønseth ser ei viktig næring, spreidd over heile landet, med kontrollmekanismar som gjer rommet for avvik stort.
– Basert på etterretningsinformasjonen vår er det mykje faktisk kriminalitet som skjer. Dessutan er det i større grad enn før utanlandske kriminelle aktørar som vi ser utgjer ein risiko for kriminalitet og organisert kriminalitet innanfor fiskerifeltet, seier Lønseth til NTB.
– Vi karakteriserer ikkje fiskarar generelt. Dei fiskarane og mottaka vi snakkar med, er oppriktig opptekne av at mange står bak lovbrot og at det går ut over dei. Lovbrot truar konkurransekrafta til dei som ønskjer å drive lovleg
Truar dei som vil drive lovleg
Økokrim-sjefen avviser at det er å kriminalisere ei heil næring ved å peike på «enkelte aktørar», slik trusselvurderinga formulerer det.
– Vi karakteriserer ikkje fiskarar generelt. Dei fiskarane og mottaka vi snakkar med, er oppriktig opptekne av at mange står bak lovbrot og at det går ut over dei. Lovbrot truar konkurransekrafta til dei som ønskjer å drive lovleg, seier Lønseth.
Stor utfordring
I trusselvurderinga heiter det at ulovleg fiske blir kamuflert ved underrapportering. Det skal av fleire aktørar i mange år ha vore vesentleg og systematisk underrapportering. Ifølgje Politidirektoratet er det viktig å kjempe mot fiskerikriminaliteten både på grunn av omfanget og miljøaspektet.
– Bestillinga i den nasjonale trusselvurderinga er å finne dei største truslane. Vi får tilbakemelding på dei største nasjonale kriminalitetsområda som har ei negativ utvikling. Her dukkar fiskeri opp som ei av dei store utfordringane og viser at ei nasjonal trusselvurdering kan løfte fram område som elles ikkje får så mykje merksemd, siger avdelingsdirektør for politifag i Politidirektoratet, Bjørn Vandvik, til NTB.
Fakta om trusselvurderinga av fiskerikriminalitet
* For første gong offentleggjer Politidirektoratet ei eiga trusselvurdering for nasjonal kriminalitet som viser ei negativ utvikling.
* Om fiskerikriminalitet heiter det at politiet ventar eit framleis systematisk ulovleg overfiske og underrapportering av fangst.
* Politiet ventar òg at eit betydeleg ulovleg uttak vil halde fram.
* Økokrim og Fiskeridepartementet lanserte i januar ei tipsteneste for fiskerikriminalitet. Ifølgje Økokrim har det komme fleire tips, og nokre som har ført til etterforsking.
* I trusselvurderinga blir fiskerikriminalitet omtalt som ei «kompleks» kriminalitetsform som omfattar både arbeidslivskriminalitet, økonomisk kriminalitet og miljøkriminalitet.
Publisert: 18.03.2021 08:29
Sist oppdatert: 18.03.2021 08:39