Regjeringen lar Color Line flagge Kiel-fergene til NIS

I dag møtte Torbjørn Røe Isaksen (H), nyinnsatt næringsminister i regjeringen, ledelsen i Color Line og sjømannsorganisasjonene.
Beskjeden han ga var ikke den sjømannsorganisasjonene ønsket å høre.
Nærings- og fiskeridepartementet vil gjennomføre endringene for utenriksferger under norsk flagg som ble varslet i 2015, skriver departementet på sine .

Endrer distansekravet

På den maritime siden er omflaggingen av Kiel-fergene til Color Line en av de absolutt heteste potetene Isaksen har arvet fra sin forgjenger og partifelle Monica Mæland.
Da Sysla spurte Isaksen hvor han står i Color Line-spørsmålet i begynnelsen av februar, . Men i møtet i dag var han klar.
– Først vil vi notifisere ESA om nødvendige endringer i tilskuddsordningen, slik at også sjøfolk på utenriksferger i NIS omfattes av ordningen, sier Røe Isaksen ifølge pressemeldingen.
I notifiseringen til ESA ligger det som en forutsetning at fartsområde for utenriksferger i NIS utvides.
– Vårt tidligere forslag blir justert, for å sikre at ingen skandinaviske fergeruter blir berørt av endringene. Konkret vil dette oppnås ved å øke distansekravet i det tidligere forslaget fra 175 nautiske mil til 300 nautiske mil, sier Røe Isaksen.
Departementet vil avvente ESA avgjørelse i støttesaken før endringene fastsettes i norsk regelverk. Endringene vil bety at Color Line, som er eneste rederi med utenriksferger under norsk flagg, gis anledning til å registrere skipene på ruten Oslo-Kiel i NIS.

- Jeg er skuffet

Beslutningen faller ikke i god jord hos Norsk Sjømannsforbunds leder, Johnny Hansen.
– Jeg er skuffet. Jeg hadde faktisk håpet at det faktum at situasjonen har forandret seg såpass mye de siste årene ville påvirke beslutningen, men der tok jeg skammelig feil, sier han.
Isaksen legger som hans forgjenger Mæland Fartsområdeutvalget sin rapport til grunn for forskriftsendringen.
Utvalget ble nedsatt av Monica Mæland for å danne grunnlag for regjeringens maritime strategi, og ett av kompromissene mellom partene i utvalget var at det kunne åpnes for at Kiel-fergene til Color Line kunne flagges fra Norsk Ordinært Skipsregister (NOR) til Norsk Internasjonalt Skipsregister (NIS).
Kompromisset skulle demme opp for den konkurranseulempe Color Line opplevde ved å være basert i Norge sammenlignet med for eksempel Danmark.

- Endrede forutsetninger

Etter dette har Color Line fått full nettolønn uten tak på sine skip, kronekursen har blitt gunstigere sammenlignet med Danmark og overskuddet til Color Line har økt betraktelig.
– Vi er overrasket over at næringsministeren tar en beslutning på tross av at forutsetningene helt klart er endret, sier Hansen.
Med seg til møtet hadde Sjømannsforbundet en fersk rapport de har fått laget av Samfunnsøkonomisk analyse. Den viser at over de neste ti årene taper samfunnet som helhet 400 millioner kroner på at Color Line flagger Kiel-fergene til NIS .
I rapporten analyserer de de samfunnsmessige virkningene av å omregistrere Kiel-fergeen til Color Line fra norsk ordinært skipsregister (NOR) til norsk internasjonalt skipsregister (NIS), og ser på mulige virkninger for rederiet, de ansatte og for offentlige budsjetter.
I rapporten finner Samfunnsøkonomisk analyse, som ifølge deres hjemmesider består av uavhengige samfunnsøkonomer, at de norske ansatte som mister jobben i forbindelse med omregistrering til NIS innebærer et inntektstap for det norske samfunnet.
De legger til grunn at 718 ansatte vil miste jobben ved en omflagging, og beregner et verdiskapningstap på knappe tre milliarder kroner over en tiårsperiode.
I tillegg kan ansatte som blir arbeidsløse eller faller utenfor arbeidsmarkedet kunne påføre det offentlige utgifter til arbeidsledighetstrygd og andre overføringer, uten at de har fastsatt kostnaden ved dette.
Samtidig vil en omflagging innebære knappe 900 millioner i sparte utgifter for staten over en tiårsperiode, da en omregistrering til NIS vil innebære færre ansatte på nettolønn.
I tillegg kommer en reduksjon i skattefinansieringskostnadene på 20 prosent av dette – totalt 1073 millioner kroner.
Rederiet på sin side mener de vil tjene 1,5 milliarder kroner på en omflagging til NIS i den samme perioden.
(Color Line hadde i 2016 en omsetning på nærmere fem milliarder kroner, og oppnådde et driftsresultat på vel en milliard kroner, skrev selskapet i en pressemelding i mars i fjor. Overskudd etter avskrivinger og finansutgifter endte på 516 millioner kroner.)
Det gir en netto negativ nåverdi på ut fra de faktorene analytkerne har prisfastsatt på 400 millioner kroner over ti år ved omflagging av Kiel-fergene fra NOR til NIS (se tabellen under).
Desto flere arbeidstakere som skiftes ut, desto større blir den negative effekten.



Hansen er skuffet over at næringsministeren ikke tok hensyn til rapporten, sik han opplever det.
– Den hadde de bare skumlest. Den hadde ingen innvirkning på beslutningen. Den hadde de tat før vi kom i møtet, sier Hansen.
Det overrasker ham, sier han.
– For fjorten dager siden ga ministeren uttrykk for at han ville lytte, men han har tydeligvis bare hørt på embetsverket her.
– Meningsløst å legge Fartsområdeutvalgets innstilling til grunnOgså Hans Sande, leder for Sjøoffisersforbundet, er skuffet over avgjørelsen.– Da Color Line kom til Fartsområdeutvalget i 2013, var det et selskap med driftsunderskudd og en konkurransevridning mot dansk register. Når vi ser dem i dag, leverer de overskudd i hundremillionersklassen, sier han.Også Sande mener regjeringen burde ta innover seg at omstendighetene er endret.

Les også:

– Det fremstår som helt meningsløst å legge tall fra 2013 til grunn når man sitter med et helt annet bilde i 2018. Det er helt meningsløst å henvise til Fartsområdeutvalgets anbefaling nå.– Det er bare utrolig trist at de lander på denne konklusjonen. Det er meningsløst at et selskap som tjener så gode penger og har så gode ordninger fra staten skal flagge ut, sier han.
Fikk nettolønnColor Line har i mange år truet med å flage skipene sine ut av Norge, dersom de ikke fikk bedre konkurransevilkår. I mai 2015 anslo konserndirektør for kommunikasjon og samfunnskontakt i Color Line, Helge Otto Mathisen at de på å ha skipene sine flagget i Norsk Ordinært Skipsregister (NOR).Men så lanserte den forrige regjeringen , og lovte full nettolønn uten tak, noe som medførte at skipene M/S SuperSpeed 1, M/S SuperSpeed 2, M/S Color Viking og M/S Bohus fikk nettolønnsordning uten tak for hele besetningen om bord.Inntil da var det utelukkende den såkalte sikkerhetsbemanningen, som i stor grad utelukker catering-personell, som omfattes av ordningen.– Det er veldig positivt, og noe vi har krevd i snart ti år, sa Mathisen den gang ().
Lang kampI tillegg varslet regjeringen en oppmyking av fartsområdebegrensningen for passasjerskip som går i fast rute mellom norsk og utenlandsk havn utenfor Norden, med en tilhørende refusjonsordning.De ville altså vedta en forskriftsendring som skulle la Kiel-fergene flagge til Norsk Internasjonalt Skipsregister (NIS), og .Skip som er registrert i NIS har ingen krav til norsk tariff om bord, hvilket gir rederiene besparelser på personellkostnader.Ordningen skulle åpne for NIS-registrering av fergene M/S Color Fantasy og M/S Color Magic mellom Oslo og Kiel, og det er disse fergene det har vært strid om siden.Sjømannsforbundet var raskt på banen og markerte motstand.Ved en omflagging til NIS av de to KIEL-fergene, forventet de at om lag 700 av de ansatte om bord på skipene, såkalt catering-personell, .– Jeg forstår ikke hvorfor Color Line, som mottar maks refusjon fra regjeringen og staten, i tillegg skal få drive sosial dumping, sa .
Svenske og danske sjøfolk reagerteOgså .De fryktet at NIS-registeret ville bli så attraktivt at også svenske og danske rederier ville flagge om, og erstatte danske og svenske arbeidstakere med personell fra land med lavere lønninger.– Vi kom i sympati og solidaritet med våre norske kollegaer, men også for å markere at dette elendige forslaget fra den norske regjeringen kan skvette skjitt på Sverige også, sa Kenny Reinhold, lederen for den svenske sjømannsorganisasjonen SEKO Sjøfolk til Sysla etter en markering i Oslo ().Dette aspektet av saken skal nå være endret, ved at regjeringen endrer distansekravet.
Følger linjen til MælandRegjeringen, ved Næringsminister Monica Mæland (H), mente på sin side at alternativet ved å ikke gjøre noe var , ved at rederiet flagget ut samtlige båter.– Hvis sjømannsorganisasjonenes syn hadde vunnet frem, ville vi mistet disse arbeidsplassene. Alternativet til Color Line er ikke å bli i NOR. Det er å flagge om til DIS (det danske skipsregisteret, red. anm), sa Mæland til Sysla på denne tiden i fjor ().Denne linjen adopterer nå Isaksen.Etter at Color Line hadde fått full nettolønn uten tak for flere av sine skip, hevdet konserndirektøren for kommunikasjon og samfunnskontakt i rederiet, Helge Otto Mathisen, at de fortsatt tapte cirka 150 millioner kroner i året på å bli i Norge fremfor å flagge om skipene til Danmark.– Relativt sett er ikke konkurranseulempen mot DIS redusert. Med full nettolønn på NOR er fortsatt ulempen på 150 millioner, , og forklarte at det blant annet skyldes endringer i forhold rundt tariff og valuta i de to landene.
Ville endreSjømannsorganisasjonene .Sjøoffisersforbundet mente sågar at Color Line tjener på å holde seg i Norge med dagens regelverk.I mai i fjor skrev Sysla at regjeringen .– I høringen har det kommet flere innspill som tilsier at forslaget går lenger enn utvalgets anbefaling. Dette har ikke vært intensjonen min, skrev næringsminister Monica Mæland (H) i en e-post til Sysla.Nå blir altså forskriftsendringen en realitet, med endret distansegrense fra det det opprinnelige forslaget. Om Color Line faktisk flagger om skipene, gjenstår å se. Sysla har ikke fått en kommentar fra Mathisen i Color Line enda, men følger opp saken.