Rekordfangst for Fiskeridirektoratet

Garn og andre fiskeredskapet er både en forurensingskilde og driver såkalt spøkelsesfiske, der fisk fanges og dør til ingen nytte.

Fiskeridirektoratet har vært på opprenskningstokt siden 7. august, fra Ålesund i sør til Honningsvåg i nord og har aldri tatt opp så mye tapte og etterlatte fiskeredskaper som i år.

– Alle rekorder er på sett og vis et mål for riktig og god innsats, men slike rekorder som dette, gir allikevel litt blandede følelser. Det er positivt at vi faktisk klarer å fjerne mye av det som står igjen på bunnen, men samtidig urovekkende at denne rekorden i første rekke settes med 20 prosetn mindre opprenskingsinnsats enn i 2023, og at det aldri før har stått så mye tapte fiskeredskaper igjen i havet, når toktet avsluttes, sier toktleder Gjermund Langedal i Fiskeridirektoratets Miljøseksjon i en pressemelding.

45 kilometer garn
Her er fangstrapporten fra direktoratet:

1637 garn av ulike typer, 25250 meter line, diverse juksasnører 16500 meter tauverk, 78 teiner samt mengder av vak og anker samt 8400 meter med snurrevadtau som er forlatt eller dumpa. I tillegg er det tatt opp diverse komponenter fra trålfiske som 5250 vaier, 2 bobins og ca. 300 kvadratmeter med notlin.

Med opp fra dypet har det også fulgt med blant annet lysarmatur, en telefon, kabler, hansker og oljeklær.

At garna driver fiske også etter at de er tapt viser hva som ble med opp i Fiskeridirektoratet båt: Blåkveite er overrepresentert som art, men omfatter også isgalt, skate, sei, uer, torsk, steinbit og breiflabb. Av skalldyr er det registrert taskekrabbe, trollkrabbe og kongekrabbe. Det ble registrert en død nise, en død håbrann, men ingen sjøfugl, heter det i pressemeldingen.

Viktig med rask fjerning
– Fangsten i garna er et øyeblikksbilde og gir ingen faktisk beskrivelse av den skjulte beskatningen over tid, men det er uansett viktig å få garn fjernet så raskt som mulig. Fiskerne har ikke bare en plikt til å melde tap, men også til å gjøre egne gjenfinningsforsøk. Også i år, er vi særlig fornøyd med å se hvor godt løsningen med rømmingshull i kongekrabbeteiner fungerer, sier Langedal i pressemeldignen.

Fiskerene har plikt til å melde om tapt redskap og opprenskingtoktene blir planlagt ut fra fiskernes tapsrapportet.

I år er det ett fiske som peker seg negativt ut, ifølge direktoratet.

– Mengden fiskeredskaper som er meldt tapt siden forrige opprenskingstokt er i all hovedsak noenlunde lik som foregående år, bortsett fra i fiske etter blåkveite. Her ble det to korte og hektisk åpningsperioder, med mange deltakere og trangt om plassen. Dette har avstedkommet relativt betydelig redskapstap og det er i tillegg svært utfordrende for mindre fartøy med egensokning på dyp mellom 600 – 900 meter. En ny slik sesong bør unngås og i den sammenheng er det naturlig at næring og forvaltning vurderer forbedringsmuligheter for fiske etter blåkveite, sier Langedal.