– Slalåm i Stortinget kan bli dyrt for næringslivet

– Den som leitar etter store satsingar, reformer eller andre tiltak med nemneverdig verknad for oss på Nordvestlandet må ha sterke lesebriller på seg, skriver Fredric Holen Bjørdal, Banksjef Næringsliv i Sparebank 1 SMN til Nett No onsdag morgen.

Les også: Alt om statsbudsjettet 

Han mener at uforutsigbar politikk sjeldent er en fordel for næringslivet. 

– Generelt denne fireårsperioden er det grunn for næringslivet til å vere uroleg for ein situasjon med kontinuerleg slalåmkøyring i Stortinget, både i enkeltsaker og i budsjettsamanheng.

Oljepengebruk gir todelt utfordring
Bjørdal peker på den økte oljefondbruken som et symbol på en mer ekspansiv finanspolitikk.

– Kombinasjonen av høg oljefondsverdi og ein stram pengepolitikk dei siste åra gjer at politikarane no kan argumentere for høgare oljepengebruk, noko vi ser at regjeringa òg legg opp til, med rekordhøge 580 milliardar kroner i oljesmøring av statsbudsjettet til neste år.

At vi har vendt oss til en såpass høy oljepengebruk, gir næringslivet en todelt utfordring ifølge Bjørdal.

– Det er grenser for kor lenge vi kan dekke underskotet på statsbudsjettet med oljepengar, og lite tydar dessverre på at politikarane nyttar høvet no til å setje i gang reformar som kan gjere oss meir økonomisk berekraftige og mindre oljepengeavhengige i framtida.

Viktig at næringslivet langs kysten stiller krav 
Den høye oljefondbruken nærmer ifølge Bjørdal en maksgrense for hvor mye man kan bruke uten å komme i konflikt med handlingsregelen og behovet for disiplin i finanspolitikken.

– Dersom finanspolitikken blir for ekspansiv, kan det påverke økonomien negativt. Og dersom Stoltenberg set foten ned for meir oljepengebruk, må politikarane finne inndekning andre stadar. Partia på venstresida vil neppe akseptere kutt i offentleg velferd. Det er derfor høg risiko for at rammevilkår for næringslivet blir skadelidande i form av nye skattar og avgifter og kutt i støttetiltak for næringslivet.

Han mener derfor det er viktig at næringslivet langs kysten stiller krav de neste fire årene, og ikke finner seg i å være salderingspost for at statsbudsjettet skal gå opp. 

– Rammevilkår for næringslivet er for viktig til å vere gjenstand for hestehandel i seine nattetimar – eit breitt skatteforlik kan ikkje kome fort nok.

Ingen drahjelp til småbedriftene
Norges interesseorganisasjon for små og mellomstore bedrifter, SMB Norge, mener at AP-regjeringens forslag til statsbudsjettet for 2026 viser liten omtanke for næringslivet.

– Etter valget var det gode signaler fra statsministeren om at man ønsket å komme næringslivet i møte, men det fremlagte statsbudsjettet for neste år viser dessverre at så langt kommer det lite konkret fra regjeringen for å komme næringslivet i møte, sier administrerende direktør i SMB Norge, Jørund H. Rytman.

SMB Norge mener det spesielt er kritisk at regjeringen ikke tar innover seg situasjonen næringslivet står i, savner tiltak for å motvirke økt ledighet og de økte konkurstallene vi har sett de siste par årene.

– Høye renter, økte importpriser og lavere forbruk fra kundene rammer næringslivet hardt i dagens økonomiske situasjon. Regjeringen kunne derfor gjort noe med nivået på skatter, avgifter og gebyrer for å lette den økonomiske situasjonen. Vi heier på et mulig skatteforlik på Stortinget, men det vil ta tid å få på plass, og det er tid som mange små og mellomstore bedrifter ikke har, avslutter Rytman.

Les også: Alt om statsbudsjettet