Alt om forslaget til statsbudsjett her

Her har vi samla alle saker om forslaget til statsbudsjettet. Saka blir oppdatert - siste meldingar ligg øvst

Klokka 10 blei sjølve budsjettforslaget offentleg på regjeringa sine heimesider. 

Samtidig la finansministeren fram finanstalen i Stortinget (sjå sending - ekstern lenke)

Klokka 13 presenterte finansministeren innhaldet ved ei pressekonferanse på Stortinget (sjå sending - ekstern lenke)

Alle meldingar om budsjettforslaget frå regjeringa finn du her (ekstern lenke)

Klokka 15.22: Ola Borten Moe (Sp) ser endring i tankesettet til politikarane – men saknar større grep for å få ned kostnadene. det er openbert at vi driv veldig kostbart og ineffektivt, fortalde han på besøk ved budsjettseminar i Ålesund. Les meir her

Klokka 13.55: Vil få flere i jobb

Regjeringen styrker statsbudsjettet med 600 millioner kroner for å få flere i arbeidsfør alder ut i jobb. 

Målet er å øke sysselsettingen blant folk i alderen 20-64 år til 82 prosent innen 2030, noe som innebærer rundt 135 000 flere sysselsatte. 

– Det er særleg utfordrande at over 100 000 unge under 30 år verken er i arbeid eller utdanning. Regjeringa vil derfor prøve ut nye verkemiddel for å få fleire unge inn i jobb, sier arbeids- og inkluderingsminister Kjersti Stenseng i en pressemelding. 

Tiltakene innebærer blant annet et arbeidsrettet ungdomsprogram, styrking av funksjonsassistanse i arbeidslivet og et nytt rekrutteringsprogram til helse- og omsorgssektoren. 

Klokka 13.15: Slik påvirker statsbudsjettet Vestland

Vestland fylke får i stor grad midler til samferdselsprosjekter, som sikring av vei og tuneller, og til prosjekter som Vossebanen/E16 Arna–Stanghelle.

Bergens-området mottar også støtte til vedlikehold og utbygging av kollektivtransporten. 

Dette inkluderer 70 prosent statlig bidrag til Bybanen til Åsane, som ble lagt frem i Nasjonal transportplan 2025-2036. 

Les mer om hvordan statsbudsjettet påvirker Vestland her.

Klokka 12.30: Dette betyr statsbudsjettet for lommeboka. Få oversikt over dei viktigaste forslaga. Les meir her. 

Klokka 11.56: Senterpartiet vurderer å droppe forhandlingar. Årets statsbudsjett er høgrepolitikk, seier partileiar og tidlegare finansminister Trygve Slagsvold Vedum. Les meir her. 

Klokka 11.15: Fiskeflåten får meir støtte for å betale statleg avgift. Regjeringen vil auke kompensasjonen fiskeflåten får på grunn av CO2-avgifta med  140 millionar kroner, til 640,4 millioner kroner. Les meir her.

Klokka 11.05: – Slalåm i Stortinget kan bli dyrt for næringslivet, mener banksjef Fredric Holen Bjørdal i Sparebank 1 SMN. Også Norges interesseorganisasjon for små og mellomstore bedrifter, SMB Norge, er bekymret. Les mer her. 

Klokka 10:49: Dobla støtte til nasjonalt senter i Molde

Nasjonalt senter for yrkesfag i Molde vart opna tidlegare i år. For 2026 vil regjeringa løyve 20 millionar kroner i støtte. 

– Regjeringa satsar på yrkesfaga. Med ei dobling av løyvinga til Nasjonalt senter for yrkesfag tek vi eit nytt og viktig steg for å løfte kvaliteten i yrkesutdanningane, styrke samarbeidet med arbeidslivet og utvikle ny kunnskap, seier kunnskapsminister Kari Nessa Nordtun i ei pressemelding.

Klokka 10:40: Kutter i elbilstøtten

Momsfritaket for elbiler kuttes fra et tak på 500.000 kroner til 300.000 kroner neste år. I 2027 forsvinner momsfritaket helt. 

Klokka 10:31: Slutt på gratisferjer

Ulempene med gratis ferjer er større enn fordelane, meiner regjeringen.

– På grunn av reduserte ferjetakstar har både privatpersonar og næringstransport i store deler av landet fått lågare reisekostnadar. Samstundes har ordninga med gratis ferje gitt fleire negative konsekvensar for  lokalbefolkninga, næringa og fylkeskommunane. Mellom anna har det ført til auka trafikk, unødvendig bruk av ferja, kø og køyretøy som står att på kaia. Regjeringa ønskjer at det skal vera god framkomme og føreseieleg å reise på vegnettet vårt. Derfor prioriterer vi å vidareføre dei betydeleg reduserte takstane på ferje og avviklar ordninga for gratis ferjer, seier samferdselsminister Jon-Ivar Nygård i ei pressemelding. 

Klokka 09.45: Regjeringen kutter i formueskatten

Regjeringen foreslår å øke bunnfradraget i formueskatten fra 1,76 millioner til 1,9 millioner kroner, ifølge en nyhetsmelding fra Dagens Næringsliv onsdag morgen.

Endringen er begrenset til å koste 525 millioner kroner, og det blir ingen andre endringer i formueskatten ifølge meldingen.

DN får også opplyst at det ikke blir noen endringer i exitskatten. 

Klokka 09.12: Sjeføkonom: – Eit ansvarleg og føreseieleg budsjett

NPK-NTB: Forslaget til statsbudsjett er ansvarleg og føreseieleg, meiner sjeføkonom Kyrre M. Knudsen i Sparebank 1 Sør-Noreg.

– Dei første signala viser eit ansvarleg og føreseieleg budsjett, og det er veldig bra om denne lina held fram. Dette vil bidra til å skapa stabile og gode rammevilkår for næringslivet, seier Knudsen.

Regjeringa legg opp til å bruka 579 milliardar kroner frå Oljefondet neste år, ein auke frå 554 milliardar kroner i inneverande år.

Oljepengebruken aukar dermed frå 2,7 til 2,8 prosent, men ligg godt innanfor ramma på 3 prosent. Men nesten ein firedel av statsbudsjettet vil dermed bli finansiert med oljepengar, konstaterer Knudsen.

– Ser me på bruken av oljepengar, var det i den reine Arbeidarpartiregjeringa i 2002 ein bruk på 26 milliardar oljekroner. No blir det lagt opp til ein bruk på nesten 580 milliardar, som er 26 gonger så høgt, påpeikar han.

At regjeringa no må forhandla med partia på raudgrøn side, vil truleg auka pengebruken ytterlegare, trur Knudsen.

– Truleg vil det leggjast opp til høgare pengebruk og kanskje meir profil på enkelte saker drive av dei ulike partia, seier han.

(©NPK)

Klokka 08.56: Økonomiprofessor: Bekymra over oljepengebruken

NPK-NTB: Bruken av oljepengar i neste års statsbudsjett er enormt høg, meiner professor Ola Honningdal Grytten ved Noregs handelshøgskole.

Regjeringa legg i budsjettet opp til å bruka 579 milliardar kroner frå avkastninga av Oljefondet neste år, noko som svarer til 2,8 prosent av verdien av fondet.

– Eg skulle gjerne ha sett at bruken av oljepengar var mindre, seier han til NTB.

– Budsjettet skal òg vedtakast, og dersom regjeringa vil ha støtte frå Raudt, SV, MDG og Senterpartiet, så vil nok oljepengebruken bli endå større, trur Grytten.

Då kan det bli vanskeleg å halda seg innanfor handlingsregelen, meiner han.

– Men det er vel ofte dei som vil ha lågare rente og inflasjon, altså folk flest, som også vil at me skal bruka meir pengar, konstaterer Grytten.

Neste års statsbudsjett veks med 1 prosent samanlikna med budsjettet for i år.

– Det er ikkje slik at dette budsjettet isolert er ein katastrofe, men saman med mange tidlegare budsjett så er det snakk om høg pengebruk. Det er inga handsrekking til Noregs Bank og bidreg ikkje til å få ned renta og inflasjonen, seier Grytten.

– Det var sjølvsagt venta at me skulle bruka meir oljepengar, men eg skulle ønskt at budsjettet var noko strammarar, seier han.

(©NPK)

Klokka 08.34. Onsdag morgon kom nøkkeltala i regjeringa sitt forslag til neste års statsbudsjett. Dei viser mellom anna at regjeringa legg opp til å bruke 579 milliardar oljekroner - opp frå 534 milliardar. 

Bruken av fondsmidlar svarar til 2,8 prosent av verdien av Statens pensjonsfond utland, som er lågare enn den venta realavkastninga. 

– Aktiviteten veks raskare enn førre år, arbeidsløysa held seg på eit lågt nivå, prisveksten kjem truleg gradvis ned og det er utsikter til framleis høg reallønnsvekst. Det er lagt til grunn ein vekst i fastlandsøkonomien på 2,0 prosent i år og 2,1 prosent neste år, heiter det i meldinga.