Slik vil Ap hjelpe maritim industri ut av krisa

Då Ap-leiar Jonas Gahr Støre besøkte Sunnmøre i haust var han klar på at partiet vil legge press på regjeringa for å gjere meir for maritime næringar.

I forslaget til nytt partiprogram for Ap som nyleg blei lagt fram, er det ei rekke forslag som kan gi konsekvensar for industrien langs kysten. I det 126 sider lange dokumentet blir det vist til ei rekke kjende tiltak, og nokre nye på det maritime området.

Mellom anna tek Ap til orde for ein sentral arena der styresmakter, næringsliv og kunnskapsmiljø kan møtast for å realisere ambisjonen om Norge som «verdas leiande havnasjon».

Må sjå på krav – og statlege bidrag
Eit punkt der Ap skil lag med Høgre-sida er kor aktiv eller nøytral, staten bør vere for å skape aktivitet. I programforslaget (lenke til pdf) heiter det at partiet vil «vurdere eit aktivt statleg eigarskap knytt til maritim industri».

Stortingspolitikar Fredric Holen Bjørdal frå Ørsta var med i programkomiteen som har utforma forslaget, og NETT NO bad han utdjupe korleis partiet tenker.

Han viser at den maritime industrien har møtt krevjande marknader, saman med ein svekka oljepris og koronapandemien. Samtidig er det tverrpolitisk samstemmigheit om at det er store moglegheiter i maritim næring i det grøne skiftet.

– Vi må ta stilling til kva krav vi skal stille for å få til denne omstillinga. Samtidig må vi sjå på kva statlege bidrag vi bør stille opp med, fortel Holen Bjørdal til NETT NO.

Les også: Tillitsvalgte krever tiltak for verfta

– Kan ikkje undervurdere kor viktige dei maritime næringane er

Vanskeleg å skaffe finansiering
Låg lønnsemd hos mange av dei store maritime industrilokomotiva, kan gjere det vanskeleg for bedriftene sjølv å ta løftet som trengst, og samtidig gjere det utfordrande å hente anna privat kapital, påpeiker han.

– Dette gjeld særleg for innovasjonsprosjekt og tidleg fase av kommersialisering, der risikoen er høg. Desse utfordringane tilseier at potensialet for ein aktiv næringspolitikk som inkluderer statleg kapital er stort, konkluderer Holen Bjørdal.

Regjeringa er heller ikkje ukjent med å utøve eit aktivt eigarskap, noko som viste seg i Kongsberg Gruppen sitt oppkjøp av marinedivisjonen til Rolls Royce.

Dei siste åra er det også stilt ein rekke krav til lågare utslepp til dømes på ferjeanbod, der staten har gått inn med støtte via Enova eller andre delar av verkemiddelapparatet. Det har auka aktiviteten for leverandørane og deler av verftsindustrien.

Les også: Stiller nye krav til ferje, hurtigbåt og havbruk

Kritisk til havvind- og landstraumsatsing
Ap og Holen Bjørdal er tilhengar av tilsvarande løysingar, men vil vere meir aktiv.

– Eit eksempel på korleis manglande politisk vilje kan hindre utvikling, er den norske satsinga på havvind som til tross for formidable moglegheiter no ligg betydeleg bak andre land. Regjeringa har ikkje klart å få på plass eit eigna regelverk, skatteavklaringar og moglegheiter for statleg støtte, fortel Holen Bjørdal – og legg til at pilotprosjektet Hywind Tampen er eit unntak.

Utbygging av landstraum er eit anna område som omhandlar maritim industri, der Ap-politikaren meiner det har vore mangel på ein overordna plan.

– Det er behov for en nasjonal utrulling av ladeinfrastruktur også til sjøs, legg han til.

Eksperthjelp til offentlege anbod
Eit anna tiltak Holen Bjørdal viser til er å framskunde offentlege innkjøp, som har vore nemnt i samband med innkjøp av nye forsvarsskip.

Han har også tru på ein eksperteining som kan hjelpe offentlege innkjøparar med kunnskap om maritim næring, i prosessen med anbod.

– Fleire har også peika på behovet for å utgreie handlingsrommet innanfor EØS-avtalen, særleg med tanke på å kunne bruke offentleg etterspørsel til å skape ein heimemarknad for norsk miljøvennleg teknologi i den maritime næringa, fortel Holen Bjørdal.

Å bruke større summar på resirkulering av offshoreskip, innføre ei ny ordning for toppfinansiering for offshoreflåten og satsing på miljø med subsea-kunnskap for å utvikle gruvedrift på havbotnen, er andre av punkta i programforslaget som kan påverke den maritime industrien på Nordvestlandet.

Også andre delar av programmet, som ei storsatsing på hydrogen som drivstoff, er også høgaktuelt for maritime næringar.

• Sjå alle punkta i programforslaget om Hav og maritim under.

Les meir: Tillitsvalgte krever tiltak for verfta

Ser stor marknad i å strippe offshoreskip

Nybygg for 6,6 mrd. i 2020

100 kan misse jobben i Ulstein

Kleven tapte i finalen - prestisjeprosjekt gjekk til India

Analyse: Tynnaste ordrebok på 60 år

Ser stor marknad i å strippe offshoreskip

Minst tre år før cruisemarkedet kommer tilbake

Synspunkt: Grønn skipsfart uten industriell tilnærming

Alle punkta i forslaget til nytt partiprogram under Hav og maritim:

• Etablere en sentral arena der aktører fra myndigheter, næringsliv og kunnskapsmiljøer går sammen for å realisere ambisjonen om Norge som verdens ledende havnasjon.
• Utarbeide mål for lokale og regionale ringvirkninger av kyst- og havaktivitet.
• Utvikle en strategi for alternativ bruk av areal, betongstrukturer og infrastruktur på norsk sokkel.
• Styrke bestands- og ressursforskningen i havet, langs kysten og i fjordene.
• Sørge for god sameksistens mellom de ulike havnæringene, blant annet ved å gjennomføre Arbeiderpartiets Nordsjøplan og utarbeide tilsvarende plan for Barentshavet og Norskehavet.
• Styrke innsatsen mot fiskeri- og miljøkriminalitet nasjonalt og internasjonalt og lede an i innsatsen med å stanse plastforurensing i havet.
• Satse på Ocean Space Center i Trondheim, Senter for Hav og Arktis i Tromsø, Blått Kompetansesenter Sør og havforskningsmiljøet i vest som arenaer for innovasjon og kunnskap.
• Satse på miljøer innen subsea-teknologi, blant annet for å utvikle en bærekraftig utvinning av mineraler og edelmetaller på havbunnen.
• Videreutvikle norsk maritim industri ved å fremskynde offentlige innkjøp av utslippsfrie fartøy, sørge for at eksportordningene bygger opp under det store potensialet for verdiskaping i maritim sektor, og utforme anbud som bedre legger til rette for aktivitet ved norske verft.
• Få på plass en grønn omstillingspakke for klimavennlig omstilling av skip.
• Sette fylkeskommunene økonomisk i stand til å fortsette utskiftingen av ferjer og hurtigbåter til miljø- og klimavennlige alternativ.
• Vurdere et aktivt statlig eierskap knyttet til maritim industri for å sikre maritime arbeidsplasser og norsk verdiskaping.
• Øke forskning, utvikling og innovasjon innen autonomi, grønne løsninger og effektive logistikksystemer i maritim transport.
• Øke bevilgningene til miljøvennlig resirkulering av offshoreskip og rigger samt innføre en toppfinansieringsordning for offshoreflåten.
• Sørge for at gryteklare prosjekt innenfor offentlig eide skip blir satt i gang så snart som mulig.
• Bruke konsesjoner innen for eksempel olje og gass, oppdrett og mineralutvinning til havs til å stille krav om null- og lavutslippsskip.
• Ta en internasjonal lederrolle innen skipsfart i polare strøk og sikre et strengt og effektivt internasjonalt regelverk knyttet til skipstransport i Arktis.