Attraktivitet, fangst og gjenfangst av framtidig kompetanse

Møre og Romsdal er kjent for flott natur og et næringsliv som konkurrerer internasjonalt. Fylket har dobbelt så høye eksportinntekter per sysselsatt som gjennomsnittet i Norge.

Grunnlaget for dette er stort aktivitetsnivå og høy eksportintensivitet innen maritim næring og sjømatnæringen.

De største næringene i fylket målt i verdiskaping er maritim og sjømatnæringen som tilsammen eksporterte for nesten NOK 80 milliarder og hadde en verdiskaping på NOK 38 milliarder i 2019. Sysselsettingen er klart størst innen maritim næring med nesten 11 000 sysselsatte, etterfulgt av sjømat og reiseliv med henholdsvis 4 900 og 5 700 sysselsatte.

Rekrutteringsbehovet for maritim og marin næring er stort med tanke på veksten som er forventet. Uten tilstrekkelig tilgang på kompetanse vil vi slite med å gripe de mulighetene som kommer. Dette gjelder hele verdikjeden, fra gulvet til ledelsen, fra fagarbeideren til ingeniøren.

Byer og tettsteder har vokst fram i et samspill med sine omgivelser, og gjenspeiler de verdier og prioriteringer vi har som samfunn.

Om et tettsted er attraktivt eller ikke, gjenspeiler stort sett hvor mye tid, ressurser og engasjement som brukes samt vektlegging av det bestående, omskiftelige og det nyskapende. Er vi aktuell for vår tid? Er et spørsmål som må ligge til grunn for fremtidig utvikling.

Stedsattraktivitet er komplekst og påvirkes av flere faktorer som blant annet strukturelle og lokale forhold. Attraktivitet kan variere fra sted til sted, og gjenspeiler seg ofte i komparative fortrinn som en by, tettsted eller kommune har. Målgruppene gjenspeiler ofte hva en kommune definerer seg som og hvordan den har brukt definisjonsmakten til å gjøre seg attraktiv. Ulstein og tidligere Haram kommune er eksempel på kommuner der industrien og kommunen har sammenfallende strategier for utvikling og vekst. Dette for å sikre rekruttering av kompetanse og fremme stedsattraktivitet.

Ifølge Telemarkforsking (2016) ser det ut til at attraktivitet handler også om evnen til å komme med noe helt nytt – noe som andre ikke har. Et aktuelt eksempel i vårt fylke er den mye omtalte gondolbanen som Flakk konsernet planlegger i Sula kommune, der det nyskapende utfordrer det bestående.

For alle regioner og fylker er stedsattraktivitet viktig for å utvikle et bærekraftig samfunn over tid. Attraktive bysentrum med gode logistikkløsninger, urbane aktiviteter og kvaliteter, er en viktig forutsetning og et sentralt virkemiddel for at de nærliggende kommunene i regionen skal kunne tiltrekke seg innbyggere som igjen kan danne grunnlag for et vekstkraftig næringsliv.

Fangst og gjenfangst av fremtidig kompetansekapital

Demografiutvalgets rapport: NOU 2020:15 Bærekraft i hele landet, slår fast at distriktspolitikken må gi grunnlag for økt rekruttering til distriktene. Framskrivingene til SSB viser en nedgang i antall personer i yrkesaktiv alder i Møre og Romsdal. Flere av kommunene i fylket har en situasjon med lav arbeidsledighet og mangel på arbeidskraft.

Tall fra Fylkesstatistikk viser at Møre og Romsdal i perioden fra 2015-2020 «mister» i snitt i underkant av tusen i personer aldersgruppen 19-29 pr år til byer som Oslo, Bergen og Trondheim.

Befolkningen eldes, mens de unge flytter og bruker kompetansen sin i andre deler av landet. Skal fremtidig rekruttering for næringslivet sikres, må nettostrømmen av personer gå fra mer til mindre sentrale strøk.

I en kronikk skrevet i 2009 publisert på Forskning. No av Anette Sølberg Solbakk påpekes det at kun 12,9 prosent av studentene vender hjem til Ålesund etter endt høyere utdanning. Dette er et skremmende lavt tall, spørsmålet er om det har relevans i 2021 og om det kan relateres til hele fylket.

Det å legge til rette for et godt, fleksibelt og ruralt utdanningstilbud er en viktig faktor for å utdanne og beholde morgendagens arbeidskraft der de bor. Dette gir næringslivet en mulighet til å vise seg frem og knytte en tidlig relasjon med framtidig kompetansekapital. Dette er noe som må forsterkes og foredles ytterligere både på videregående og høyere utdanningsnivå.

Det siste årene har det vært en del mennesker med bakgrunn fra andre land som har kommet til Distrikts-Norge for å jobbe og bo. Selv om mange av disse flytter videre etter noen år, gir de et viktig tilskudd til arbeidsstokken og dynamikken i distriktene.

Covid-19 har fått frem hvor avhengig og sårbare industrien i Møre og Romsdal er av utenlandsk arbeidskraft og kompetanse. Viktigheten av å bygge lokal kompetanse og behovet for å starte en tidlig og målrettet rekrutteringsprosess har utkrystallisert seg. Det å fange opp morgendagens kompetanse på et tidlig stadium krever målrettet samspill mellom offentlig og private sektor. Det å vise frem mulighetene Møre og Romsdal har å by på allerede på grunnskolenivå er rett resept for framtidig kompetansefangst.

Det å bygge relasjon og tilhørighet er viktig, men kanskje det aller viktigste er å kunne gi svaret på følgende spørsmål: Er det mulig å finne drømmejobben med god lønn, selvrealisering, utviklings, bo og fritidstilbud samt et godt kommunalt tjenestetilbud i Møre og Romsdal? Svaret på det bør være et rungende ja, men det må formidles, times og presenteres i rett kontekst. På årets Arena Sunnmøre arrangement 15 April var befolkningsutvikling på Sunnmøre tema og problemstillingen vedrørende færre yngre og flere eldre løftet frem.

På bakgrunn av det som kom frem under debatten, er det tre initiativ/utfordringer som fylkeskommunen og kommunene må ta for å sikre moment og kraft i arbeidet med å styrke rekrutteringen og skape attraktivitet i Møre og Romsdal.

• Ta initiativ til en dugnad på tvers av forvaltningsnivå for å sikre moment og kraft i utviklingsarbeidet. Intensivere arbeidet med å styrke stedsattraktiviteten og dermed rekruteringspotensialet i regionene.
• Sikre at statlig infrastruktur ikke trekkes ut av distriktene, men flere tilføres. For Maritim Forum har for eksempel kampen for å flytte hovedkontoret for GIEK og Eksportkreditt til Ålesund vært en prioritert oppgave.
• Arbeide for at statlige reformer finansieres av staten og ikke belastes kommunale og fylkeskommunale budsjett. Maritim Forum har engasjert seg sterk i dette og bidratt til å sikre politisk flertall for statlig kompensasjon for at lav og nullutslippsteknologi nå innføres på anskaffelse av ferge og hurtigbåter.