Er det noen voksne hjemme?

Stabile og forutsigbare rammevilkår er en sentral forutsetning – og selve grunnlaget for vekst, omstilling og trygging av arbeidsplasser.

De siste årene har vi opplevd store endringer på mange områder, både på grunn av makroøkonomiske forhold og geopolitisk uro i verden, samt 'nye' og økte skatter pålagt næringslivet av våre folkevalgte, som økt arbeidsgiveravgift og økt formuesbeskatning.

Forrige uke kunngjorde finansministeren en 'ny' skatt, utflytterskatt, der han understreker at dette er for å sikre rettferdighet og lik behandling. Da er det på sin plass å spørre; hvor rettferdig er det at norske eiere belastes med en skatt - som utenlandske og statseide selskap ikke blir belastet med?

Med en ny (innstrammet) utflytterskatt begynner regjeringen i feil ende og det grunnleggende løses ikke med dette. Den totale eierbeskatningen for norske eiere er for høy, og regjeringen burde heller se på hvordan de kan få flere til å bo og utvikle virksomheter i Norge.

Innretningen på formuesskatten har vært feil i over 20 år. Den har gitt norskeide bedrifter en konkurranseulempe i forhold til utenlandskeide selskap. De siste to årene har vi hatt en økning i skatteprosenten for formuesskatt og en reduksjon på 'aksjerabatten'. Dermed har ulempen med å være norsk eier blitt vesentlig større. Dette er ikke lik behandling – og det er heller ikke rettferdig.

Videre blir spørsmålet; betyr det noe om vi har norske eiere? Har patriotkapital noe å bety for lokalsamfunn, for innovasjon, vekst, omstilling og det å skape sikre og gode arbeidsplasser? Eller hva med å sikkerhet- og risikobildet? Flere og flere land ser dette i tett sammenheng med eierskap.

Det er naivt å tro at eierskap ikke har betydning, og det er naivt å ikke se eierskap i sammenheng med sikkerhet. PST advarer om at utenlandske oppkjøp av bedrifter kan bli en sikkerhetsrisiko for Norge. Vi har i dag et skattesystem som i praksis motiverer norske eiere til å selge til utenlandske eiere. Mens flere andre land avvikler skatt på det å eie bedrifter ut fra sikkerhetspolitiske hensyn.

Vi har tradisjon for å heie frem fotballstjerner og andre idoler. Mens bedriftseiere og jobbskapere som tør å investere og satse, og som bidrar til jobber og verdier for landet, nå blir beskyldt for å ikke ville bidra til fellesskapet.

Dette gjelder ikke for de bedriftseierne som jeg kjenner.

De bidrar i høyeste grad til felleskapet. De arbeider for å skape innovative bærekraftige løsninger og skape trygge arbeidsplasser. Videre jobber de for å bygge sterke og gode lokalsamfunn. Her inkluderer jeg frisører, grundere, så vel som etablerte små og store hjørnesteinsbedrifter i bygd og by. Formuesskatten på arbeidende kapital slår ut på svært urimelig vis og den hemmer innovasjon og vekst. Det er også en reell fare for at den kan bidra negativt inn i vårt totale sikkerhetsbilde. Hvordan har vi havnet her? Vi trenger politikere som tar ansvar for en bærekraftig forvaltning av norsk næringsliv. Det er derfor fristende å spørre, er det noen voksne hjemme?