Er NRK redelig i livsynsdebatten?

I Norge følger vi fortsatt den kirkelige kalenderen, vi bruker kristne begreper og organiserer livene våre rundt kirkelige tradisjoner. Kristendommen er ikke bare en trosretning, den utgjør en vesentlig del av kulturarven som har formet hvem vi er som samfunn. 

I over tusen år var kirken Norges viktigste makt- og kunnskapsinstitusjon, og sporene sitter igjen i lovverket, høytider, språket, kunsten og selve samfunnsstrukturen. Stavkirkene, Nidarosdomen og kirkebakkene er ikke bare religiøse symboler, men også kulturhistoriske monumenter.

Religion gir oss ritualer som strukturerer livene våre. Begravelse, dåp, bønn, stillhet og høytider kan skape mening i en verden som kan virke grenseløs. Det kan hjelpe mennesker å bearbeide sorg, markere overganger og finne ro.

Stortinget vedtok 5.mars KrFs forslag om å sikre elevers tilgang til skolegudstjenester samtidig som elevenes rett til å velge om de vil delta blir ivaretatt. 

Slik regelverket var tidligere, var det rektor ved den enkelte skole som avgjorde om skolen skulle tilby skolegudstjeneste. Mange kommuner valgte derfor å forby julegudstjeneste for elevene.

Vedtaket som fikk flertall, er tydelig på at det er den lokale kirken selv som bestemmer om det skal arrangeres skolegudstjenester og elevene kan fritt velge om de ønsker å delta. På lik linje får elever tilknyttet andre trossamfunn full anledning å delta ved høytider som for eksempel Id.

I en nylig debatt i NRK påstod programlederen at det fortsatt var rektor som skulle avgjøre hvorvidt  det skulle arrangeres gudstjenester i skolens regi eller ikke.

Dette viser enten manglende kjennskap til Stortingets vedtak, eller at spørsmålene er farget av egne politiske synspunkt. 

KrFs forslag til vedtak er godt, det sikrer skolens nøytralitet og likestilling i livssynsspørsmål og gir elevene frihet til å ta egne valg. Det ivaretar både valgfrihet og gir kommende generasjoner kjennskap til felles verdier og holder tradisjoner i hevd.