Norsk sjømatnæringen har hatt en formidabel utvikling siden årtusenskiftet og nye rekorder er blitt normalen. I fjor stanset imidlertid pandemien den sammenhengende veksten i eksportverdien målt i euro for første gang siden 2003. Et sentralt spørsmål er hvordan markedet vil utvikle seg i år.
Det er all grunn til å tro at pandemien fortsatt vil påvirke næringen inntil store deler av befolkningen er vaksinert, til horeca-segmentet har åpent opp og mobiliteten i samfunnet øker. Inntil da vil smittetall og myndighetstiltak være avgjørende for etterspørselen etter varer og tjenester. Det ble særlig synlig i slutten av desember, da mutasjoner med opprinnelse i Storbritannia og Sør-Afrika fikk mye spalteplass, skapte usikkerhet og nye strenge tiltak.

Makro

Sjømatnæringen har profitert på en svak krone under pandemien. Med økt økonomisk aktivitet vil kronen stryke seg og oljeprisen stige, samtidig som effekten av en fallende rente flater ut og senere reverseres. I øyeblikket må vi tilbake til perioden før pandemien for å finne en like sterk krone mot euro.
Brexit har vært i vokabularet vårt siden britene stemte for å forlate EU sommeren 2016. På kort og lang sikt er det grunn til å tro at Brexit først og fremst blir et spørsmål om markedsadgang for hvitfisk og soneadgang for pelagisk fisk. Brexit er imidlertid bare ett av flere eksempel på at globaliseringen er i ferd med å reverseres. Handelskrigen mellom flere store handelsnasjoner bølger frem og tilbake og gir utsikkerhet når det gjelder markedstilgang. Det er problematisk fordi en global næring som sjømat er avhengig av at vareflyten over landegrensene fungerer optimalt, for å maksimere verdien av sine produkter.

Laks

Oppsiden i lakseprisen på kort sikt er begrenset så lenge horeca-markedet er kraftig svekket. Prisene vil imidlertid stige igjen når vaksineprogrammer rulles ut og hotell og restauranter gradvis åpner opp igjen. Nordea Markets tror derfor at etterspørselen vil øke til sommeren, mens vinteren vil preges av mye fisk. I Chile er fryselagrene estimert til 65 000 tonn, mens mengden laks i norske fjorder er høyere enn noen gang. Nordea Markets tror på en laksepris på 56 kroner per kilo i år, med vesentlig høyere priser i andre enn første halvår.
Tall fra Kontali antyder at den globale produksjonen øker med omtrent en prosent i år. Norge profiterer på at produksjonen her hjemme øker mer, samtidig som den chilenske produksjonen faller som en konsekvens av lavere smoltutsett under pandemien. Nærhet til det europeiske markedet og fortsatt utfordringer i flyfraktmarkedet gjør at avhengigheten av EU øker, og da særlig europeisk dagligvarehandel i perioder med redusert kapasitet i horeca.

Hvitfisk

I år skal det mer hvitfisk ut i et marked som fortsatt vil være preget av pandemien. Tilbudsveksten kommer fordi det er økte kvoter for både torsk, sei og hyse i nord. Fordi mange av markedene for tørrfisk, saltfisk og klippfisk har vært hardt rammet av pandemien, blir man avhengig av ferskmarkedet når kvoten øker. En del av den ferske torsken må gå som råstoff til foredlingsindustrien i Europa, første og fremst fordi norsk fiskeindustri ikke har mulighet til å foredle all torsken som skal landes og fordi behovet for produkttilpasning øker når mer fisk skal selges i dagligvarehandelen.
Fordi det er stor usikkerhet om prisutviklingen for torsk, og hvitfiskindustrien kommer fra et dårlig år i fjor, er det avgjørende at produsentene av saltfisk, klippfisk og tørrfisk kjøper inn torsk til en pris i første halvår, som gir grunnlag for lønnsomhet når fisken skal selges i andre halvår. Risikoen er betydelig fordi endringer i både etterspørsel og kronekurs vil kunne påvirke prisutviklingen i perioden mellom innkjøp av råstoff og salg av ferdigvarer. For de som kjøper og selger ferske produkter er prisfallsrisikoen mindre, fordi det er kortere tid mellom kjøp og salg.

Pelagisk

Pelagisk fisk klarte seg svært godt gjennom pandemien. Det største usikkerhetsmomentet fremover er knyttet til ressursforvaltningen fordi man over tid ikke evner å bli enig om fordelingen av totalkvoten, slik at summen av kvotene i hver enkelt kyststat blir langt større enn anbefalt totalfangst. Brexit vil komplisere forhandlingene ytterligere fordi Storbritannia blir en ny selvstendig kyststat. I avtalen mellom EU og Storbritannia er man imidlertid enig om gradvis å tilføre mer fisk til Storbritannia i den neste femårsperioden.
For makrell vil kvotenedgangen på åtte prosent trolig gi noe høyere priser i japanske yen og amerikanske dollar, samtidig som en større andel av fisken går til asiatiske markeder. Hvorvidt det vil gi bedre betalt i norske kroner avhenger av kronekursen. For silda tror vi økte kvoter, bortfall av MSC-godkjenningen for norsk vårgytende sild og en eventuell åpning av det islandske loddefisket vil bidra til noe lavere priser. Likeledes vil en sterkere krone mot amerikanske dollar redusere inntektene fra avskjær i filetproduksjonen. Når kvoten øker vil også andelen sild til filetproduksjon falle. Selv om prisen på nvg-silda faller, vil høyere kvoter øke fangstinntektene.
Pandemien vil fortsette å påvirke norsk sjømatnæring også i år. Mye tyder på at første halvår blir dårligere enn i fjor, men at andre halvår blir noe bedre.