Hva de ikke forstår om distriktsopprøret

av daglig leder Mathias Fischer Tankesmien Initiativ Vest

For distriktsopprørere i særlig gamle Sogn og Fjordane bestod forrige av ett foreløpig tap og én foreløpig seier:

• Regjeringen skrotet Stad skipstunnel (igjen!)
   
• Stortinget overkjørte regjeringens plan om å svekke flytilbudet i Sør-Norge

Dette er to saker som er større enn seg selv - og jeg tror de blir dårlig forstått i hovedstaden, og for den saks skyld i de fleste byer.

De lokale tilhengerne av Stad skipstunnel skal ikke akkurat bruke den som pendlerrute, og de fleste som demonstrerte for flytilbudet, sitter ikke på flyet hver uke. Derfor er det åpenbart ikke ren egeninteresse som utløser den følelsesmessige reaksjonen.

For forståsegpåere er det lett å avfeie slike saker som typiske distriktsopprør, sentrum-periferi, sånne klagesaker som alltid dukker opp.

Det jeg tror mange ikke ser, er hvor grunnleggende urimelig mye av politikken er og oppleves, og hvor uredelig mye av argumentasjonen er. Når man først får øye på forskjellsbehandlingen, blir den åpenbar.

Man bryr seg om «nytte» når man vil
La oss begynne med tirsdag morgen, med det som åpenbart har blitt et rituale for Jonas Gahr Støre. Akkurat som før han slapp statsbudsjettet i fjor høst, “lekket” han på forhånd at Stad skipstunnel er ute av budsjettet. Denne gang i Oslo-avisen Aftenposten.

Det betyr én ting: De ser på det som en netto positiv sak for regjeringen. Støre og Stoltenberg ønsket å kommunisere at de er ansvarlige og mot sløsing, og nok en gang brukte de Stad som symbol på dette.

Dette er i seg selv provoserende, ikke minst for de mange Arbeiderparti-politikerne som har jobbet for prosjektet i mange år. De, og mange med dem, klarer også å gjennomskue den urimelige forskjellsbehandlingen.

Det stoltenbergske kronargumentet for at tunnelen må vike, er enkelt: Prislappen har blitt høyere enn forutsatt og den samfunnsøkonomiske nytten er lav.

Fair poeng! Jeg ser den. Det høres fornuftig ut, det.

Hadde man bare tenkt sånn i alle saker, så ville jeg kjøpt det argumentet.

Men hvor mange meter med jernbane har ikke blitt dyrere enn forutsatt uten at noen har snudd? Hvor store samfunnsøkonomisk tap har man ikke vært villige til å akseptere i andre saker?

Hvor mange poster på statsbudsjettet kan man ikke si akkurat det samme om? «Dyrere enn forventet og netto samfunnsøkonomisk tap». Det er nesten hele budsjettet, det.

Det passer å sitere Groucho Marx: «Those are my principles, and if you don't like them... well, I have others.»

Stoltenberg får det til å høres ut som han presenterer et uangripelig prinsipielt argument, men et prinsipp er ikke et prinsipp hvis du bare lar det styre når det passer deg.

Dette ser man jo på Vestlandet. Det er mange samferdselsprosjekter med lavere nytte enn Stad skipstunnel (se grafen!).

Stad skipstunnel blir ikke vraket fordi det har lav nytte. Den blir vraket fordi regjeringen ikke vil ha den. Si nå bare det, så kan vi ha en ærlig diskusjon.

FOT-rutene
Urimelig er det også når samferdselsminister Jon-Ivar Nygård vil svekke flytilbudet i Sør-Norge med det nye anbudet for FOT-rutene. Det så opposisjonen umiddelbart. Alle partier - alle! - utenom Arbeiderpartiet gikk sammen om å stanse anbudsprosessen.

Noen timer senere sitter Nygård i Dagsnytt Atten og snakker om at vi ikke kan «kjøpe tomme flyseter». Raskt parert av Akershus-representant Henrik Asheim (H): Vi avlyser jo ikke tog fordi det er tomme seter!

Vi bruker en formue på å subsidiere relativt få togpendlere mellom Fredrikstad og Oslo. Det de ber om på den motsatte siden av fjellet, er bare at det skal være mulig å komme seg til et møte i Bergen eller Oslo.

Førde har ikke tog, Sogndal har ikke T-bane, Ørsta har ikke motorvei.

Jeg lurer av og til på om de der inne er klar over hvor stort land de styrer. Vet de hvor mange mennesker som faktisk bor rundt omkring?

Hvis vi ikke brukte skattepenger på å knytte oss sammen, ville store deler av landet vært så godt som isolert.

Små, grønne fly på kortbanenettet er broene som forteller innbyggerne at også de er en del av dette landet.

Og tilsvarende: Når du svekker tilbudet, kommuniserer du at det ikke er så viktig om de kommer på besøk.

Hvis man virkelig vil kortbanenettet til livs, er det bare én ting å gjøre: gi oss ordentlige veier. 

Ble vist fingeren
Så nei, dette er ikke et uttrykk for hysteriske og forsmådde distriktsaktivister som ikke forstår opp og ned på et Excel-ark.

Det er egentlig ganske nøkterne uttrykk for folk som forventer å bli møtt med redelig argumentasjon og å bli likebehandlet med dem som bor tettere på makten.

At alle opposisjonspartier viste fingeren til regjeringen forrige uken, viser kanskje at det er noen som forstår det.