«A crisis is a terrible thing to waste» påpekte nobelprisvinner i økonomi Paul Romer i et foredrag for såkornkapitalister i 2004. Romer sikter til de muligheter som ligger i reorientering og omstilling mot nye produkter og markeder i kjølvannet av kriser. Romers ord er like aktuelle under den pågående Covid-19-pandemien.

Kart og kompass

Denne krisen slår rundt seg uten mål og mening i økonomisk forstand. Her handler det ikke om endrede forventninger, nye teknologier, om næringer som er fastlåst i overmodne markeder eller om oppblåste spekulative bobler. Verden blir bare satt ut av spill. Spillereglene gjelder plutselig ikke lenger, og uten offentlig tiltak vil det i stor grad være likviditetssituasjonen den enkelte bedrift har tilgjengelig i de kommende månedene som vil være med å avgjøre bedriftenes fremtidige skjebne.
Hvor setter man inn tiltakene?
Slike hendelse setter myndighetenes handlekraft og klokskap prøve. Myndighetene må avgjøre hvilke næringer det skal satses på. Frem til nå har norske myndigheter i hovedsak kommet med tiltak for å unngå et ras av konkurser. Bedriftene er mer eller mindre satt på pause. I dag får bedrifter lettere lån, blir fritatt byrden ved permitteringer og blir kompensert for omsetningstap. En slik løsning er grei nok hvis krisen er kortvarig.

Langsiktige strategier for verdiskaping

Tiltakene er imidlertid i liten grad fokusert på fremtiden: Hvor vil fremtidens verdiskapning ligge? Dette spørsmålet ble besvart for nesten fire år siden av OECD (The Ocean Economy in 2030) og norske myndigheter (Havmeldingen).
Svaret var: Havet.
Ressursene på landjorda er langt på vei utnyttet, og løsningen på fremtidens befolknings- og produktivitetsvekst, så vel som energibehov ligger i å utnytte havet bedre.

I hardt vær

Møreforsking Molde har nylig gjennomført en analyse av sårbarheten til den eksportrettede industrien i Møre og Romsdal.
For den maritime næringen er situasjonen spesiell. For det første blir den rammet av et sett med restriksjoner som myndighetene har iverksatt for å hindre smittespredning: karanteneregler, distansering og tilgang på varer og personell.
For det andre har pandemien ført til store fall i oljepris, noe som rammer deler av leverandørnæringen.
For det tredje har det rammet investeringene i cruisemarkedet, et marked som flere verft var tungt inne i. Slik sett har næringen fått tre kraftige slag bare de siste månedene.

Økt gjeld ikke løsningen

Om den maritime næringen skal overleve er det essensielt at myndighetene bidrar til stimulering som gir næringen nok aktivitet i tiden fremover. Vi tror ikke at økt gjeld er løsningen.
Begrunnelsen for dette er enkel. Man trenger kun å skue til sin egen privatøkonomi: Jo høyere gjeld, desto høyere inntekt er nødvendig for å betjene gjelden. De samme reglene gjelder for en bedrift. Den maritime næringen vil møte sterk internasjonal konkurranse i tiden fremover, noe som vil innebære lave resultatmarginer. Dette, kombinert med en eksisterende høy gjeldsgrad setter begrensinger på hvor mye mer lån denne næringen kan betjene.
Betyr dette at næringen ikke er liv laga?
Langt derifra.

Innovativ næring som ser fremover

Møreforsking har i flere tiår gjennomført undersøkelser som dokumenterer den samfunnsmessige verdiskapningen hos innovasjonsprosjekter i næringslivet. Vårt klare inntrykk er at den maritime næringen i aller høyeste grad besitter en nøkkelrolle når det gjelder mange av de store utfordringene verden nå står overfor.
Næringen har en også betydelig kompetanse som det vil være viktig å bevare dersom regjeringens havmelding står ved lag. I tillegg er dette en næring som gang på gang har vist stor handlekraft i forhold til reorientering og omstillingsevne.
Dersom myndighetene er klar og konsistent i sine prioriteringer når det gjelder satsingen på havet som ressurskilde og viser dette i sine satsinger økonomisk, vil næringen være dyktig nok til å finne de gode løsningene. Stol på den maritime næringen.
Vår klare konklusjon er, for å omskrive Paul Romers sitat: «The maritime industry is a terrible thing to waste».