«6 av 10 NHO-bedrifter trenger folk med fag- /svennebrev, mens over halvparten trenger fagskoleutdannede. Flere må få kunnskap om alle mulighetene yrkesfag gir», sier NHO leder Olav Erik Aamlid.

Siden 2014 har NHO publisert eget kompetansebarometer- en kartlegging av bedriftenes behov for kompetanse på kortere sikt. Majoriteten av bedriftene melder at de har presserende behov for fagarbeidere og personer med fagskoleutdanning. I tillegg er det stor mangel på lærlinger.

Yrkesfag gir mange jobbmuligheter. I tillegg er veien til høyere utdanning blitt vesentlig kortere gjennom fagskoleutdanning eller påbygging av allmennfag og videre studier. Det vakte oppsikt da Vard i fjor ansatte ny verftsdirektør med bakgrunn som industrimekaniker og fagskoleutdanning. Et godt valg som også er et viktig signal til foreldre og rådgivere som fraråder skoleflink ungdom å ta fagutdanning. Ingen dører lukker seg om du velger yrkesfag i dag.

Høyre er opptatt av gode rammebetingelser for næringslivet. Tilgang på rett og nok kompetanse er en viktig forutsetning for konkurransekraft og verdiskaping. I vårt program for videregående opplæring og fagskoleutdanningen i Møre og Romsdal foreslår vi en rekke tiltak for å løse arbeidslivets behov for relevant kompetanse.

Vi vil starte i ungdomsskolen, der vil vi tilby flere praktiske fag, bedre yrkesveiledning og større valgfrihet. Foreldrene er viktige for unges valg av studieretning, mange har fortsatt en oppfatning av yrkesfag som et valgalternativ med begrensede muligheter. Veiledningen må derfor også rettes mot foreldrene.

I videregående opplæring vil vi tilby karriereveiledning til flere. Kapasiteten i enkelte studieretninger som f.eks. Naturbruk og YSK må økes. Møre og Romsdal var tidlig ute og introduserte det vi i dag kaller YSK, et utdanningsløp som gir både studiekompetanse og fagbrev over 4 år. Nå henger vi dessverre etter, og ser at flere fylker tilbyr YSK på flere programområder som eksempelvis helse og tekniske fag. Dette ønsker Høyre å gjøre noe med! Lærlingeløpet må bli mer fleksibelt, noen trenger litt lengre tid enn andre for å klare fagprøven og noen ønsker å skifte studieretning underveis. Det må legges til rette for omvalg underveis.

Møre og Romsdal er blant de beste i landet hva angår gjennomføringsgrad i videregående skole, men det er vesentlige forskjeller mellom studieretningene. Vi har fortsatt forbedringspotensiale innenfor yrkesfagene. Tettere oppfølging, større fleksibilitet og flere valgmuligheter er viktige suksessfaktorer. I tillegg må skolene utstyres med de maskiner og det utstyret elevene vil møte på fremtidige arbeidsplasser. Elevene blir demotiverte når de forstår at de må lære mye på nytt når de starter læretiden i bedrift fordi skolen ikke har hatt tilgang til relevant utstyr.

Mange unge sliter med psykisk helse, skolene må tilføres økt kompetanse og større ressurser her. Høyre sørget for flertall for krav om at alle videregående skoler i fylket skal ha tilgang på helsesykepleiere. Vi ønsker også flere miljøarbeidere velkommen i skolen.

Dessverre har antall unge utenfor arbeidslivet økt kraftig de siste årene, den siste tiårsperioden er andelen unge uføre mer enn doblet. Forskning viser at gruppen unge uføre i gjennomsnitt har blitt dårligere kvalifisert over tid, når vi ser på utdanningsresultater i form av karakterer fra grunnskolen og fullføring av videregående skole. Manglende kvalifisering er trolig en viktig årsak til at de senere sliter med å etablere seg i arbeidsmarkedet. Dette må vi ta på alvor. Arbeidslivet trenger den ressursen disse ungdommene representerer og den enkelte ungdom trenger å føle seg inkludert.

Fagskolene gir høyere yrkesfaglig utdanning, det krever et tett samarbeid med arbeidslivet. Høyre vil arbeide videre med å tilføre fagskolene i fylket flere ressurser som skal benyttes til nytt utstyr og nye studietilbud. Fagskolene skal bidra til å dekke kompetansebehov som oppstår i næringslivet som følge av ny teknologi, innovasjon og endring. Samtidig må det være flere tilbud som kan kombineres med jobb. Vi ser for oss at både psykisk helse, sirkulærøkonomi og grønn energi kan være viktige satsingsområder for fagskoleutdanningen fremover.