De siste ukene har VG hatt flere kommentarer og reportasjer fra Erna Solbergs frierferd i hjemfylket mitt, Møre og Romsdal. Ved første øyekast ser det mest av alt ut som at avisen er en underavdeling av Høyres presseteam.

For det første så stemmer det ikke at Høyre er spesielt populære i Møre og Romsdal, slik VG gir inntrykk av gjennom to kommentarer og et redaksjonelt oppslag. Det er nemlig lite meningsfullt å isolere målingene her fra målingene i resten av landet. Erna Solbergs parti gjør det på sin side dårligere enn landssnittet av meningsmålingene (28,7 prosent i uke 35 mot 21,1 som prognose i Møre og Romsdal). Høyre gjør det dessuten langt, langt dårligere enn Høyres beste fylker: Akershus (40,2 prosent) og Vestfold (37,9). Begge fylker er trygt plassert på det sentrale Østlandet, stikk i strid med fortellingen Høyre forsøker å fortelle om Vestlandet.

Som Sunnmøring og Rødt-politiker skal jeg likevel være den første til å innrømme at regjeringspartiene skuffer. Misnøyen i hjemfylket mitt ser vi ikke minst gjennom den solide oppslutningen Fremskrittspartiet har her – et parti som tross alt er større enn Høyre i Møre og Romsdal.

Samtidig forstår jeg veldig godt at Erna Solberg heller vil reise hit for å stjele velgere fra Frp enn å vise frem kjernevelgerne sine i Bærum. At VG går på limpinnen har jeg mindre forståelse for.

Jeg vil hevde at næringslivet i Møre og Romsdal slett ikke skriker etter Høyres politiske løsninger. La oss ta utgangspunkt i kraftpolitikken, som er viktig for mange. Der går det ærlig talt ikke går an å se forskjell på Høyre og regjeringen. Begge parter vil ha høye strømpriser og nedbygging av natur både på land og til havs. Denne politikken er kanskje populær i Oslo Vest, men ikke her på Vestlandskysten.

Jeg har selv vokst opp på Haramsøy, og stått i vindkraftkampen der. Alle sviktet. Til og med Frp, da de satt i regjering! Jeg tror de fleste i ettertid kan være enige i at vindkraftutbyggingen på øya mi har vært mislykka og udemokratisk.

Likevel har ikke de såkalte styringspartiene lært av sine feil. Høyre er blant de aller ivrigste etter å bygge enda mer vindkraft. Denne gangen er det havet politikerne vil gå løs på. Det er kanskje vanskelig å forstå fra et kontor i Akersgata, men næringslivet i Møre og Romsdal er ikke særlig begeistra for det såkalte havvindeventyret. Dette sørgelige eventyret truer nemlig næringslivet vårt. Vi har levd av fisken i havet i århundrer. Den skal vi fortsette å leve av. For én ting har VGs Hanne Skartveit rett i: Kystfolket ser framover. Det er bare vanskelig for Høyre- og Arbeiderparti-toppene å forstå at fisken også er en del av denne framtida vår. For oss er det en selvfølge. Det er ikke uten grunn at vi klarte å stoppe Havsul i sin tid. Næringslivet var mot denne havvindutbygginga. Møre og Romsdal vil ikke ha havvind. Like fullt pekte Norges vassdrag- og energidirektorat (NVE) denne våren på nye områder for havvind utenfor kysten vår. Nå må vi igjen mobilisere næringslivet mot denne galskapen.

Jeg spår at høyrebølgen blir som et lite skvulp hvis Høyres kraftpolitikk skal få ødelegge næringslivet på Mørekysten. At vi er misfornøyde med regjeringa er ikke ensbetydende med at vi ønsker oss Høyres politiske løsninger. For det er i grunnen vanskelig å se forskjell på Arbeiderpartiet og Høyre når det kommer til stykket.

For min egen del er jeg opptatt av å vise at det finnes et rødt alternativ langs kysten. Som Rødt-politiker er jeg misfornøyd med Arbeiderpartiet og Senterpartiet i regjering, men jeg har heller ingen illusjoner om Høyres blåkopi.