Integreringsstønad, arbeid og velferd

Hvis vi skal lykkes med integreringen fremover, må vi få flere flyktninger i jobb. I dag kan flyktninger få mer i ytelser enn gjennom vanlig lønnet arbeid. Sånn skal det ikke være. Nå rydder vi opp med mål om at flere kommer i arbeid og at det skal lønne seg å jobbe.

Derfor foreslår Arbeiderpartiregjeringen nå den største omleggingen av integreringspolitikken på over 20 år. Introduksjonsstønad, sosialhjelp og bostøtte erstattes av én ny integreringsstønad, kombinert med aktivitetsplikt og sterkere arbeidsinsentiver.

Målet er tydelig: Flere flyktninger skal raskere i arbeid, og velferdsordningene skal bli mer bærekraftige. 

Sysselsettingen blant flyktninger ligger betydelig lavere enn i resten av befolkningen. Å komme i arbeid gir trygghet i hverdagen og gjør at flere lærer seg norsk. De aller fleste mennesker vil gjerne føle at de bidrar til felleskapet de er en del av. Da må de få muligheten til det.

Derfor skal vi fortsette å sikre at flyktninger får norskopplæring og kommer seg i utdanning eller jobb tidlig. Samtidig stiller vi tydelige krav om at den enkelte må delta i aktivitet for dem som ikke er i jobb eller utdanning.

Integreringsstønaden skal sikre et nøkternt og verdig livsopphold, samtidig som det skal lønne seg å jobbe.

Disse avveiingene er krevende. For mange vil samlet støtte bli lavere enn i dag, og fjerningen av rett til sosialhjelp og bostøtte i en femårsperiode innebærer en betydelig omlegging. Selv med barnetillegg og tillegg for enslige forsørgere vil noen kunne oppleve strammere økonomi. Det stiller store krav til kommunenes oppfølging og at kvalifisering, norskopplæring og arbeidsrettede tiltak leder til jobb.

Reformen må ses i sammenheng med regjeringens øvrige politikk. Arbeidsmarkedspolitikken er styrket hvert år siden regjeringsskiftet, med økt satsing på kvalifisering, inkludering og tett oppfølging av dem som står utenfor arbeidslivet. I årene som kommer vil Norge trenge mer arbeidskraft. Da må flere få muligheten til å bruke evnene sine i jobb. For å løse de store behovene vi står overfor er det med andre ord avgjørende å inkludere flere inn i arbeidslivet.

Vi trenger derfor også arbeidsgivere som tør å satse på de som kanskje ikke er flytende i norsk eller har de riktige universitetsgradene. Jeg vil oppfordre flere arbeidsgivere til å gi folk en sjanse. Her er det mange muligheter for samarbeid med lokale Nav-kontor rundt om i landet.   

Balansen er avgjørende: Et velferdssystem som gir trygghet, men som tydelig legger til rette for arbeid og selvforsørgelse.

Lykkes vi med det, styrker vi både integreringen og bærekraften i velferdssamfunnet.