Jo bedre vi forstår havet, jo mer konkurransedyktige blir vi

Norge er en havnasjon. Vi har en av verdens lengste kystlinjer, verdensledende marine og maritime næringer, og et omfattende apparat for innsamling av havdata. Hver dag samles det inn enorme mengder data gjennom forskning, forvaltning, overvåking, navigasjon, havbruk, fiskeri og annen maritim aktivitet.

Deling av havdata er helt avgjørende dersom vi skal forstå havet bedre. Denne kunnskapen er grunnlaget for bærekraftig forvaltning, sikker ferdsel og videre utvikling av næringene som skaper verdier langs hele kysten.

Sterke initiativer
Norge har allerede bygget sterke plattformer og initiativer som BarentsWatch, Kystdatahuset, Mareano. For ikke å nevne alt som kommer fra Havforskningsinstituttet og en rekke andre offentlige og private datakilder. Disse gir oss et unikt utgangspunkt. Samtidig ser vi at data fortsatt er fragmentert mellom sektorer, aktører og systemer. Skal Norge lykkes med å utvikle flere tjenester, produkter og arbeidsplasser basert på havdata, må vi bli enda bedre på samhandling, tilgjengeliggjøring og kommersialisering.

Samtidig står vi midt i et teknologisk skifte. Økt digitalisering, smartere sensorer og systemer som snakker stadig bedre sammen gjør at datamengdene fra havet vokser raskere enn noen gang. Dette gir ikke bare bedre innsikt – det åpner også for helt nye forretningsmuligheter. Catchwise er et godt eksempel på dette, hvor åpne data kombineres med kunstig intelligens for å hjelpe fiskeflåten med å finne fisk mer effektivt og redusere både søketid og drivstofforbruk.

Viktige data
I tillegg blir kvaliteten på dataene stadig viktigere. Kunstig intelligens er i ferd med å bli en sentral konkurransefaktor i maritime og marine næringer, men verdien av KI blir aldri bedre enn dataene den bygger på. Tilgang til store mengder relevante data, god datakvalitet og effektive mekanismer for deling er derfor en forutsetning for å lykkes. Dette er også en viktig del av grunnlaget for det nye Maritime AI Centre, hvor vi ønsker å bidra til at norsk maritim industri tar en ledende posisjon i utviklingen og anvendelsen av kunstig intelligens.

For ÅKP og GCE Blue Maritime Cluster er dette tett knyttet til vår visjon om å lose havbaserte bedrifter til internasjonal suksess. Forskning og kunnskapsutvikling er avgjørende, men vår rolle er først og fremst å bidra til innovasjon, næringsutvikling og verdiskaping på toppen av denne kunnskapen.

Derfor er det naturlig for oss å bli medlem i Norsk Forum for Havdata.

Vi må løfte blikket
Internasjonalt skjer det mye på området. EU arbeider aktivt med implementeringen av Data Act og etableringen av europeiske dataområder (Common European data spaces).

Samtidig ser vi at land som Finland og Danmark jobber målrettet med politikk og rammeverk som skal gjøre data til et konkurransefortrinn og grunnlag for ny verdiskaping.

Norge må være en aktiv del av denne utviklingen.

Vi mener tiden er inne for å se på data som mer enn et mulighetsrom. Data er en strategisk ressurs. Data er en innsatsfaktor. Og data kan bli grunnlaget for nye eksportnæringer dersom vi klarer å gjøre dem tilgjengelige, forståelige og anvendelige.

Norsk Forum for Havdata samler forskning, næringsliv, akademia og offentlige aktører rundt nettopp denne utfordringen: Hvordan skaper vi mer verdi av kunnskapen om havet?

Norge samler inn enorme mengder havdata gjennom noen av verdens mest avanserte maritime og marine miljøer. Nå må vi løfte blikket og diskutere hvordan vi skaper størst mulig verdi av denne ressursen. Skal vi lykkes, trenger vi en helhetlig nasjonal satsing på havdata, hvor forskning, næringsliv og offentlige aktører trekker i samme retning. Jo bedre vi forstår havet, jo mer konkurransedyktige blir vi.

Knut Tore Aurdal leder for prosjekter og innovasjon i  GCE Blue Maritime Cluster og medlem av Nasjonalkomiteen for FNs havforskningstiår.