Kraftig sjømatvekst drevet av høyere priser

Til tross for en sterkere krone, økte eksportverdien av norsk sjømat i juli drevet av mer laks til høyere priser og en betydelig prisstigning på villfanget fisk.

Tall fra Norges sjømatråd viser at det ble eksportert sjømat for 15,6 milliarder norske kroner i juli, en økning på 13 prosent sammenlignet med juli i fjor. Målt i mengde produktvekt økte eksporten med én prosent. 

Etter en betydelig vekst i eksportverdien i juni, fortsetter veksten i juli, selv om krona var 7 prosent sterkere mot euro enn i juli i fjor.

Klippfisk til Brasil
I juli ble finalen i Fotball-VM mellom Spania og Argentina spilt. Fotball-VM ble også en norsk folkefest. En av de mest minneverdige kampene til Norge var åttendelsfinalen mot Brasil. 

For norsk sjømatnæring er Brasil nærmest ensbetydende med klippfisk. Hittil i år kan 481 av 492 millioner norske kroner i eksportverdi til Brasil tilskrives nettopp klippfisk. Av den totale klippfiskeksporten hittil i år, har 17 prosent gått til Brasil. Portugal er imidlertid vårt største klippfiskmarked. Hittil i år har 38 prosent av klippfisken blitt eksportert hit. 

Det brasilianske markedet skiller seg imidlertid fra andre klippfiskmarked fordi de kjøper klippfisk av både torsk, sei, lange og brosme. Til sammenligning kjøper Portugal primært klippfisk av torsk. Fordi mye av klippfiskkonsumet skjer i forbindelse med sosiale sammenkomster, rammet pandemien klippfiskeksporten til Brasil hardt. 

De siste årene har eksportverdien av norsk klippfisk til Brasil igjen passert en milliard kroner. Hittil i år er det en nedgang i eksportverdien av norsk klippfisk til Brasil på to prosent, primært som følge av lavere seikvoter.

Laks
I juli ble det eksportert laks for 11,6 milliarder kroner, en økning på 16 prosent sammenlignet med juli i fjor. Målt i mengde rund vekt økte eksporten med 8 prosent. Prisen per kilo fersk hel laks var 71 kroner, en økning på 6 prosent fra juli i fjor. 

Igjen var Polen det største markedet for norsk laks foran Kina og Nederland. I takt med veksten i polsk økonomi, blir mer av laksen konsumert i Polen og ikke bare eksportert videre etter foredling. Kina er et rent konsummarked for norsk laks, mens Nederland både er ett transitt-, fordelings- og konsummarked.

Den stående biomassen av atlantisk laks i Norge var ved utgangen av juni på 808 340 tonn, en økning på to prosent sammenlignet med juni i fjor. Analyseselskapet Kontali forventer en vekst i slaktevolumet av atlantisk laks i Norge i år på 2,7 prosent. 

Det betyr at slaktevolumet i Norge for første gang vil passere 1,7 millioner tonn. Økt fôrsalg og god biologi forklarer hvorfor Kontali har oppjustert sine produksjonsestimat for i år. Dermed vil veksten i lakseeksporten fortsette, men på et lavere nivå.

Torsk
Til tross for et begrenset torskefiske i juli, var torsk den nest største arten i forrige måned målt i eksportverdi. Totalt ble det eksportert torsk for 750 millioner norske kroner. 

De store produktkategoriene var fryst hel og klippfisk, produkter som kan eksporteres uavhengig av sesongvariasjoner i fisket. Det siste tiåret har typisk Kina vært det store markedet for fryst torsk, men i takt med lavere kvoter og høyere priser har en mindre andel av torsken gått hit. 

Selv om Kina var det største markedet for fryst torsk i juli, er Storbritannia det største markedet for fryst norsk torsk hittil i år.

I tillegg til villfanget torsk, ble det eksportert fersk torsk fra havbruk for 132 millioner kroner i juli. Dermed ble det eksportert mer fersk torsk fra havbruk enn fra fiskeri målt i verdi. 

Hel fisk er den dominerende produktkategorien av torsk fra havbruk. Mye av fisken går via europeiske foredlingsmarked, som Nederland, Polen og Litauen, før konsum i det spanske, franske og britiske markedet.

Ørret
Den tredje største arten målt i verdi i juli var ørret. Totalt ble det eksportert ørret for 682 millioner kroner i juli, nærmest identisk ned juli i fjor. 

Polen, USA, Ukraina, og Thailand er de 4 største markedene for norsk ørret. Ørreteksporten til USA er mindre påvirket av toll og en svakere dollar enn lakseeksporten. 

Polen er det største vekstmarkedet for norsk ørret hittil i år, mens eksporten til Ukraina fortsetter til tross for den russiske angrepskrigen mot landet.

Sild og makrell 
Sommerens viktigste pelagiske fiskeri har vært fisket etter Nordsjøsild. Hittil i år er 87 prosent av kvoten tatt. Det har vært og er stor konkurranse mellom konsum- og mel og olje-industrien på grunn av høye fiskeoljepriser. 

Værfenomenet El Niño har hatt en negativ effekt på de pelagiske fiskeriene i Stillehavet, og redusert tilbudet av fiskemel og olje i verdensmarkedet. Fordi det er begrenset med substitutter til særlig fiskeolje, har prisene på fiskeolje i Peru steget med 295 prosent det siste året. Til sammenligning har fiskemelprisene steget med 73 prosent.

Hittil i år har rundt halvparten av Nordsjøsilda gått til produksjon av fiskemel og -olje.

 Høye priser på mel og olje forklarer hvorfor fiskerne har fått over 11 kroner kilo for silda til mel og olje, en økning på 50 prosent sammenlignet med samme periode i fjor. Fisken kommer ikke med i eksportstatistikken fordi fiskemel og -olje brukes som ingredienser i norsk laksefôr.

Makrellsesongen nærmer seg. En halvering av kvoten vil gi lavere fangstinntekter enn i de to foregående årene. I juli var eksportprisen på fryst makrell 46 kroner per kilo, det var lavere enn snittet hittil i år på 49 kroner. 

Skulle fiskerne få 47 kroner per kilo makrell i år, vil fisket generere inntekter på 3,8 milliarder norske kroner. Det vil være marginalt høyere enn fangstinntektene i både 2022 og 2023.

Det var ikke bare herrelandslaget som kunne juble i sommer, både juni og juli ble gode måneder for sjømatnæringen målt i eksportverdi. Kronestyrkingen reduserer imidlertid veksten målt i norske kroner.

av Finn-Arne Egeness, sjefanalytiker for sjømat i Nordea