Krona stanset sjømatveksten

En sterkere krone mot både euro og dollar gjorde at eksportverdien av norsk sjømat i oktober i år var på nivå med oktober i fjor i norske kroner - selv om verdien økte både i euro og dollar.

Tall fra Norges sjømatråd viser at det ble eksportert sjømat for 18,2 milliarder norske kroner i oktober, nærmest identisk med oktober i fjor. Målt i euro økte eksportverdien med 9 prosent, mens den økte med 6 prosent i amerikanske dollar. En sterkere krone hindret dermed verdivekst. Samtidig fortsetter trenden med økte volum fra oppdrettsnæringen, og lavere volum fra villfisknæringen. Målt i verdi var laksen den største arten foran torsk og makrell. Laksen stod for hele 72 prosent av eksportverdien i oktober. Målt i mengde var andelen på 62 prosent.

Kronekurs
Krona har hatt og har betydelig medvind om dagen. Hittil i år har den styrket seg 12 prosent mot euro. Økt uro i og rundt Frankrike har forsterket vibbene fra eurokrisen, og kan potensielt svekke euroen ytterligere. 

Skulle «KI-euforien» slå sprekker, kan også dollarens status som trygg havn svekkes. Da kan den norske krona styrke seg ytterligere, noe som igjen vil ha en negativ effekt på eksportverdien av norsk sjømat framover.

Laks
Totalt ble det eksportert laks for 13 milliarder norske kroner i oktober, en økning på 6 prosent sammenlignet med oktober i fjor. Målt i mengde rund vekt økte eksporten med 9 prosent. Snittprisen på fersk laks var 75 kroner per kilo, en nedgang på 4 prosent fra oktober i fjor. Målt i euro steg imidlertid prisen. Sesongmessig steg prisen fra september til oktober med 3 prosent i norske kroner og 5 prosent i euro.

Europa var det største markedet for norsk laks i forrige måned. Slår vi sammen eksporten av laks til EU og Storbritannia, utgjør den 71 prosent av lakseeksporten målt i mengde rund vekt og 68 prosent av eksportverdien. Polen er igjen det største eksportmarkedet for norsk laks. Landet er primært et foredlingsmarked for norsk laks konusmert i andre europeiske marked, men i stadig større grad også et konsummarked. Nederland, Frankrike, USA, Spania og Kina fulgte på plassene bak Kina som våre største laksemarked.

Hittil i år har det vært en økning i lakseeksporten på 8 prosent målt i mengde rund vekt. Eksporten av fersk hel laks har imidlertid økt med 13 prosent, mens eksporten av fersk laksefilet har falt med 6 prosent. Bedre biologi, mindre «produksjonsfisk» og økte tollsatser i USA er avgjørende for å forklare nedgangen i eksporten av fersk filet.

Laksefôr
Som følge av værfenomenet El Niño har det vært en kraftig prisvekst på fiskemel og -olje. Prisøkningen kommer fordi fangstvolumet av anchovet i Peru, den viktigste arten i den globale produksjonen av fiskemel og – olje, har falt. Det har materialisert seg i form av økte fôr-kostnader. Prisøkningen på fôr, den største kostnadskomponenten i lakseoppdrett, har dermed en negativ effekt på lønnsomheten til lakseoppdretterne.

I tillegg til høyere pris på flere fôr-ingredienser, vil tilgangen på sertifisert råstoff kunne bli en utfordring. Ikke bare fordi El Niño påvirker fisket etter anchoveta, men også fordi kolmule og norsk vårgytende sild har mistet FIP-sertifiseringen godkjent av MarineTrust. Alle sertifiseringsordningene for atlantisk oppdrettslaks krever at fôr-ingrediensene er bærekraftsertifisert. 

Et høyere fiske enn anbefalt gjør at fisket er høyere enn det som over tid skal gi et maskimalt vedvarenede utbytte fra silde- og kolmulebestanden. Samtidig skaper det markedsmessige implikasjoner når fôr-produsentene ikke lengre kan eller vil bruke fiskemel og -olje fra kolmule eller nvg-sild i laksefôret. Næringen arbeider imidlertid aktivt med å få på plass nye sertifiseringer.

Torsk
Oktober er en rolig måned for torskefisket. I Råfisklaget ble det omsatt 2 443 tonn fryst torsk og 1 856 tonn fersk torsk i forrige måned. Førstehåndsprisen på fryst torsk var 91 kroner per kilo, mens eksportprisen var 92 kroner per kilo. Sammenlignet med oktober i fjor falt både førstehånds- og eksportprisen på fryst torsk.

De største eksportmarkedene for fryst torsk i oktober var Kina, Vietnam og Polen. Flytting av filetproduksjonen til land som profiterer på lave lønnskostnader eller nærhet til markedet, er viktige forklaringer på den kraftig nedgangen i filetproduksjonen av torsk i Norge de siste 25 åra. Filetprodusentene som profiterer på slike fortrinn, har mulighet til å betale mer for torsken enn norske filetbedrifter. I oktober ble det kun eksportert 9 tonn fersk torskefilet fra fiskeri, nesten en halvering fra i fjor. Målt i verdi stod filetprodukter av torsk for 4 prosent av den samlede eksportverdien av torsk i oktober.

Sild
I oktober kom høstfisket etter NVG-sild for alvor i gang, og 86 prosent av årets kvote er allerede fisket. Årets sesong skiller seg særlig ut med rekordhøye priser. El Niño er med på å løfte prisbunnen i markedet. I oktober var eksportprisen på fryst hel NVG-sild 20,40 kroner per kilo, langt høyere enn snittet hittil i år på 13,27 kroner per kilo. Det er imidlertid grunn til å forvente at eksportprisen faller når eksporten til markeder som Nigeria, Kamerun, Benin og Burkina Faso øker, fordi pris er det viktigste kjøpskriteriet i disse markedene. I oktober ble det ikke eksportert noe fryst rund sild hit.

En sterkere krone begynner for alvor å gi utslag i eksporttallene. Selv om mange nordmenn ønsker seg en sterkere krone når man skal på ferie, glemmer mange at en svak krone gjør oss veldig konkurransedyktige. Kronestyrkingen påvirker derfor sjømatnæringen og annen eksportorientert industri negativt.

av sjefanalytiker for sjømat, Finn-Arne Egeness, i Nordea