Prisvekst kan sikre økt verdiskaping også i år

For 2024 har Fiskebåt beregnet verdiskapinga til 14,5 milliarder kroner i den havgående fiskeflåten, noe som er cirka 700 million høyere enn i 2023. 

Fiskebåt har siden 2019 beregnet brutto verdiskaping i den havgående fiskeflåten, målt ved ebitda + lønn. (ebitda står for inntekt før av- og nedskrivinger. Legg til lønn i tillegg så har du brutto verdiskaping, red merk).

I fjor ventet vi et lite fall i verdiskapingen for 2024, som følge av fallende ressursgrunnlag og tiltakende kostnadsside, men i motsetning til i 2023 ble kostnadsauken i fjor kompensert av prisøkningen på fisk, da særlig i pelagisk sektor. 

Ifølge Fiskeridirektoratet var det 254 aktive fartøy over 28 meter i 2024. Beregninga til Fiskebåt er basert på regnskapstall fra 186 fartøy, der resterende fartøy er stipulert.

Rekordomsetning, men mest på grunn av ringnotgruppen
Rekordomsetning som følge av prisvekst på̊ de fleste fiskeslag i 2024, og til og med marginal vekst i driftsmargin for flåten totalt sett. 

Mye fordi Ringnot opplevde ei markant stigning, men både pelagisk trål og hvitfisk økte driftsmarginene marginalt. 

Trolig tre forklaringer rundt det; noe lavere aktivitet hvitfisk som resultat av fallende kvoter, pris på fisk oversteg kostnadsøkningen på innsatsfaktorer, samt at 2024 var ett år der lovlig avgiftsomgåelse på̊ bunkers ble en viktig strategisk og kostnadsmessig vurdering.

Store variasjoner mellom flåtegrupper
4,5 milliarder i verdiskaping tyder på et bra år for den havgående fiskeflåten. Bak tallene er det derimot store variasjoner mellom flåtegrupper. 

Driftsmarginene er lavere enn de var fram til 2022 grunnet tiltakende inflasjon og økte klimakostnader, og fallet i resultatmargin de siste årene er markant ned i enkelte flåtegrupper. Et resultat av høyere finanskostnader. (Driftsmargin er driftsresultat i prosent av driftsinntekt, resultatmargin er resultat før skatt i prosent av driftsinntekt, red. merk)

Ringnot hadde et kanonår i fjor og løfter snittet for resultatmarginen for flåten totalt sett til en litt «misvisende» tilstand i forhold til hvordan situasjonen er i de ulike flåtegruppene, der både line, stor kyst, pelagisk trål og trål har opplevd markant fall i resultatmargin i 2024.

Den havgående fiskeflåten hadde om lag 2,6 milliarder i finanskostnader i 2024, noe som er opp over 70 % fra 2022. Bunkers og finanskostnader tynger, særlig i en situasjon der biologien er utfordrende og kvotesituasjonen jamt over ikke blir betre i 2026. Mye snakk om driftsordninger i næringen som har vist seg vanskelig politisk, men fritak CO2 avgift kan være et kjærkomment bidrag.

Verdiskapinga i havgående fiskeflåte for 2025
Med dagens hvitfiskprisar, makrellprisar, og truleg prisvekst på NVG sild seinere i haust, så skal en ikke utelukke at verdiskapinga kan øke for 2025. Men det vil i stor grad avhenge om prisveksten totalt sett kompenserer kvotenedgangen for den havgående flåten. I pelagisk sektor ser det slik ut med makrellprisar godt over 30 kroner i snitt så langt i år. I hvitfisksektoren har sei og hyseprisane særlig stege markant, men om det er nok til å kompensere kvotenedgangen ved årsslutt i snitt gjenstår å se.

I årets og neste års kvotesituasjon risikerer man også at bankene øker marginene på kapital, noe som kan medføre at finanskostnadene held seg høge i 2025 til tross for ett kanskje to rentekutt i år. Klimakostnadene er også̊ høyere i 2025 versus i 2024.

Totalt sett vil marginene i de fleste flåtegrupper for 2025 presses ytterligere, selv om verdiskapinga for den havgående fiskeflåten samla sett likevel vil være nær historisk høge nivå også i år.