Ferske prognoser for verdenshandelen er illevarslende. Virusutbruddet vil få store konsekvenser. WTO spår en nedgang i verdenshandelen på mellom 13 og 32 prosent i år. Det er en dramatisk nedgang. IMF anslår at verdiskapingen i verden vil synke. Situasjonen framstår som langt mer dramatisk enn under finanskrisen.
Norge er helt avhengig av velfungerende internasjonale verdikjeder. Vår velstand bygger på handel med varer og tjenester: industri, kraftproduksjon, fisk og sjømat, kunstgjødsel, olje og gass, aluminium og mye mer. EØS-avtalen sikrer tusenvis av sesongarbeidere fra EØS-området enklere tilgang til arbeid i norsk landbruk – sesongarbeidere som norske bønder er helt avhengige av. Bygg- og anleggsnæringen, fiskerinæringen, verftsindustrien, sykehusene, hoteller og restauranter ville ikke gått rundt uten god tilgang på arbeidskraft fra andre land. Varer vi daglig omgir oss med, som mobiltelefoner, PCer, radioer, biler, klær og leker, importerer vi. Vårt kunnskapsgrunnlag forutsetter et internasjonalt utdannings- og forskningssamarbeid.
Hvordan de enkelte land og verdenssamfunnet responderer på krisen, har stor betydning for hvordan Norge og andre land kommer ut av krisen. Under finanskrisen inntok USA en lederrolle i G20-landenes respons på krisen. G20-landene gikk i bresjen for at nasjonalstatene ikke skulle benytte økte tollsatser og andre handelshindringer. Den gang medførte det internasjonale samarbeidet at verdenshandelen raskere kunne hente seg inn igjen.
De internasjonale reaksjonene i kjølvannet av virusutbruddet gir grunn til bekymring. Stadig flere land insisterer på nasjonal kontroll og alenegang for å takle krisen. Det er en farlig tilnærming. Som å insistere på individuelle trafikkregler. Sammenlignet med finanskrisen, rammer koronakrisen mye bredere. Alle land og alle næringer er berørt. Ingen land er villige til å påta seg en lederrolle. Det pågår en handelskrig mellom USA og Kina. Denne vil trolig bli et sentralt tema i den amerikanske valgkampen, hvor det er bred politisk enighet om en hard linje i relasjonen til kineserne.
Flere enn 75 regjeringer har innført handelsrestriksjoner på medisinsk utstyr og kjemikalier. En rekke land har innført eksportrestriksjoner på sentrale matvarer som ris og korn. Selv om slike restriksjoner kan være forståelige sett fra det enkelte land, fører de gjerne til en dominoeffekt som gjør at alle taper. To-trinns tvisteløsning i WTO er lammet som følge av at USA blokkerer nye utnevnelser til Ankeorganet. De proteksjonistiske tiltakene vil forsterke de negative økonomiske konsekvensene av pandemien. Proteksjonismens pris er at vi blir fattigere og mer usatt. Hvis land beskytter eget marked skader det norsk eksport. Innfører land eksportbegrensninger vil det redusere tilgangen på varer vi har behov for og ikke produserer selv.
Den gode nyheten er at det finnes et håp og en løsning - om bare viljen er tilstede. Internasjonale verdikjeder er ikke feilfrie. Kritiske forsendelser med medisinsk utstyr er beslaglagt i transittland. Men er dette et argument mot åpne grenser og handel med utlandet? Nei. Det er først og fremst et argument for åpen, mangfoldig og regelbasert verdenshandel og mer internasjonalt samarbeid. For det er også slik vi sikrer god beredskap og robuste verdikjeder. Ensidige og konsentrerte forsyninger er risikabelt. God beredskap er ikke identisk med selvforsyning og selvberging, tvert imot. Koronaviruset lar seg ikke stoppe av nasjonale grenser. Det gjør heller ikke forskerne og de medisinske miljøene som på tvers av landegrenser nå jobber på spreng med å utvikle en vaksine mot koronaviruset. Sjansen for å finne en vaksine raskt øker med økt samarbeid. Ikke ved å snu ryggen til.
Den økonomiske krisen utvikler seg raskt. Norske selskaper skal få god hjelp til å komme i gang i internasjonale markeder under, og etter, krisen. Regjeringen vil derfor legge fram en handlingsplan for norsk eksport med operative og målrettede tiltak over sommeren. Dette kommer i tillegg til redningspakkene som allerede er på plass. Arbeidet skal ledes av Nærings- og fiskeridepartementet, Olje- og energidepartementet og Utenriksdepartementet. Regjeringen legger opp til et tett samarbeid med næringslivet.
Koronakrisen har gitt verdenshandelen en solid knekk. Dette er ikke tidspunktet for å undergrave tilliten til det det internasjonale handelssystemet. Når alle tenker på sitt, blir alle tapere. Dette er tidspunktet for å stå sammen. La oss ikke forspille den sjansen.
Norge er helt avhengig av velfungerende internasjonale verdikjeder. Vår velstand bygger på handel med varer og tjenester: industri, kraftproduksjon, fisk og sjømat, kunstgjødsel, olje og gass, aluminium og mye mer. EØS-avtalen sikrer tusenvis av sesongarbeidere fra EØS-området enklere tilgang til arbeid i norsk landbruk – sesongarbeidere som norske bønder er helt avhengige av. Bygg- og anleggsnæringen, fiskerinæringen, verftsindustrien, sykehusene, hoteller og restauranter ville ikke gått rundt uten god tilgang på arbeidskraft fra andre land. Varer vi daglig omgir oss med, som mobiltelefoner, PCer, radioer, biler, klær og leker, importerer vi. Vårt kunnskapsgrunnlag forutsetter et internasjonalt utdannings- og forskningssamarbeid.
Hvordan de enkelte land og verdenssamfunnet responderer på krisen, har stor betydning for hvordan Norge og andre land kommer ut av krisen. Under finanskrisen inntok USA en lederrolle i G20-landenes respons på krisen. G20-landene gikk i bresjen for at nasjonalstatene ikke skulle benytte økte tollsatser og andre handelshindringer. Den gang medførte det internasjonale samarbeidet at verdenshandelen raskere kunne hente seg inn igjen.
De internasjonale reaksjonene i kjølvannet av virusutbruddet gir grunn til bekymring. Stadig flere land insisterer på nasjonal kontroll og alenegang for å takle krisen. Det er en farlig tilnærming. Som å insistere på individuelle trafikkregler. Sammenlignet med finanskrisen, rammer koronakrisen mye bredere. Alle land og alle næringer er berørt. Ingen land er villige til å påta seg en lederrolle. Det pågår en handelskrig mellom USA og Kina. Denne vil trolig bli et sentralt tema i den amerikanske valgkampen, hvor det er bred politisk enighet om en hard linje i relasjonen til kineserne.
Flere enn 75 regjeringer har innført handelsrestriksjoner på medisinsk utstyr og kjemikalier. En rekke land har innført eksportrestriksjoner på sentrale matvarer som ris og korn. Selv om slike restriksjoner kan være forståelige sett fra det enkelte land, fører de gjerne til en dominoeffekt som gjør at alle taper. To-trinns tvisteløsning i WTO er lammet som følge av at USA blokkerer nye utnevnelser til Ankeorganet. De proteksjonistiske tiltakene vil forsterke de negative økonomiske konsekvensene av pandemien. Proteksjonismens pris er at vi blir fattigere og mer usatt. Hvis land beskytter eget marked skader det norsk eksport. Innfører land eksportbegrensninger vil det redusere tilgangen på varer vi har behov for og ikke produserer selv.
Den gode nyheten er at det finnes et håp og en løsning - om bare viljen er tilstede. Internasjonale verdikjeder er ikke feilfrie. Kritiske forsendelser med medisinsk utstyr er beslaglagt i transittland. Men er dette et argument mot åpne grenser og handel med utlandet? Nei. Det er først og fremst et argument for åpen, mangfoldig og regelbasert verdenshandel og mer internasjonalt samarbeid. For det er også slik vi sikrer god beredskap og robuste verdikjeder. Ensidige og konsentrerte forsyninger er risikabelt. God beredskap er ikke identisk med selvforsyning og selvberging, tvert imot. Koronaviruset lar seg ikke stoppe av nasjonale grenser. Det gjør heller ikke forskerne og de medisinske miljøene som på tvers av landegrenser nå jobber på spreng med å utvikle en vaksine mot koronaviruset. Sjansen for å finne en vaksine raskt øker med økt samarbeid. Ikke ved å snu ryggen til.
Den økonomiske krisen utvikler seg raskt. Norske selskaper skal få god hjelp til å komme i gang i internasjonale markeder under, og etter, krisen. Regjeringen vil derfor legge fram en handlingsplan for norsk eksport med operative og målrettede tiltak over sommeren. Dette kommer i tillegg til redningspakkene som allerede er på plass. Arbeidet skal ledes av Nærings- og fiskeridepartementet, Olje- og energidepartementet og Utenriksdepartementet. Regjeringen legger opp til et tett samarbeid med næringslivet.
Koronakrisen har gitt verdenshandelen en solid knekk. Dette er ikke tidspunktet for å undergrave tilliten til det det internasjonale handelssystemet. Når alle tenker på sitt, blir alle tapere. Dette er tidspunktet for å stå sammen. La oss ikke forspille den sjansen.
Publisert: 02.06.2020 10:05
Sist oppdatert: 11.02.2021 08:42
