Siden krisen i verdensøkonomien tidlig på 2000-tallet har etterspørselsveksten etter laks vært større enn tilbudsveksten.

Lakseprisen har derfor økt, selv om tilbudet også har økt parallelt. Det er en av de viktigste forklaringene på hvorfor stadig flere landbaserte prosjekter for produksjon av atlantisk laks ser dagens lys. Samtidig forklarer det hvorfor norske oppdrettere ønsker å produsere mer laks lengre til havs.

Dersom den globale laksenæringen ikke lykkes med å øke produksjonen med hjelp av nye teknologi, vil lakseprisen bli skyhøy, fordi etterspørselen vil kunne øke betydelig mer enn tilbudet.

Etterspørselsvekst
Det finnes flere forklaringer på hvorfor etterspørselen etter laks øker. Næringen har profitert på befolkningsvekst og økonomisk utvikling, som gjør at stadig flere har mulighet til å spise laks. Parallelt stimulerer økt fokus på et sunt kosthold etterspørselen.

Næringen har også lykkes med markeds- og produktutvikling. Brettpakkede filetprodukter i europeisk dagligvarehandel er sammen med røykelaks og rått konsum i form av sushi og sashimi grunnmuren i dagens laksemarked.

Stadig flere selskaper investerer også store beløp i utvikling av såkalte «high-end»-produkter, hvor råvareprisen har liten effekt på etterspørselen. Næringen har også lykkes med markedsutvikling. Selv om EU fortsatt er vårt aller største og viktigste marked, har den prosentvise veksten vært størst i oversjøiske marked de siste åra.

Begrenset vekst
Det er all grunn til å tro at tilbudsveksten fra tradisjonell oppdrett blir begrenset framover. I Norge, som produserer halvparten av laksen i verden, begrenser trafikklyssystemet veksten til seks prosent annethvert år, tilsvarende en årlig vekst på tre prosent.

Flere politiske eksperter forventer at den nye chilensk regjeringen med president Gabriel Boric i spissen vil begrense veksten i Chile, som er verdens nest største produsent av atlantisk oppdrettslaks.

I Canada vil statsminister Justin Trudeau fjerne all oppdrett i sjø i British Columbia innen 2025.

Det vil potensielt kunne påvirke halvparten av den kanadiske produksjonen, og kanskje viktigere, 2,5 prosent av verdens samlede lakseproduksjon.

Prisvekst
Det er særlig siden 2016 at lakseprisen har etablert seg på et høyt nivå, fordi tilbudsveksten har flatet ut med en årlig vekst på rundt tre prosent. I takt med høyere priser har vi sett at børsverdien på de børsnoterte selskapene har økt.

Sjømatindeksen på Euronext har gått nærmere syvgangen siden 2014.

Likeledes har markedsprisen på konsesjoner for oppdrett i sjø økt i takt med økt lønnsomhet. Fordi inngangsprisen til den tradisjonelle lakseproduksjonen i sjø har økt, ser vi økt interesse for alternativ produksjon, både på land og lengre til havs.

Flere aktører
Landbasert lakseproduksjon er i en tidlig fase, derfor ser vi ulike teknologiske tilnærminger. Anleggene er vanligvis basert på resirkulering eller gjennomstrømning eller kombinasjoner av disse. Den kanskje mest kjente aktøren er børsnoterte Atlantic Sapphire, lokalisert i Miami, USA.

Selskapet ble børsnotert våren 2018 og har nærhet til markedet, og dermed lavere transportkostnader, som ett av sine fortrinn.

I fjor høst fikk Columbi Salmon mye oppmerksomhet etter at Ferd og Kverva gikk inn med kapital i selskapet, i tillegg til Refsnes-familien, som er største eier. Anlegget skal lokaliseres i Belgia med nærhet til det europeiske markedet.

I Norge har Salmon Evolution sitt hybridanlegg i Møre og Romsdal, basert på en kombinasjon av gjennomstrømning og resirkulering, fått mye oppmerksomhet. Selskapet skal sette ut sin første smolt nå i mars og har hatt en betydelig verdistigning på børsen det siste året.

Til havs har Nordlaks utviklet Havfarm I, i form av Jostein Albert, og Havfarm II er under planlegging. Salmar har også fått mye oppmerksomhet etter at Aker og Kjell Inge Røkke ble med på prosjektet Smart Fish Farm gjennom Salmar Aker Ocean.

Lys framtid
Etterspørselen etter laks vil fortsette å øke fordi verdens befolkning og dermed proteinbehovet øker. Likeledes vil etterspørselen etter laks bli stimulert av en økende asiatisk middelklasse, samtidig som flere vil velge sjømat framfor andre proteinkilder på grunn av helse. Lakseoppdrett er også mindre energikrevende og har en bedre fôrkonverteringsfaktor enn mange andre former for proteinproduksjon.

Nye produksjonsformer er nødvendig for å dekke en stadig økende etterspørsel. Hvorvidt de nye produksjonsformene blir lønnsomme, vil være avhengig av produksjonskostnadene og hvor mange kilo de ulike produksjonsenhetene evner å produsere.

Markedet er i hvert fall der for de som evner å levere laks, det viser forwardprisene på FishPool og prisestimatene til de nordiske meglerhusene.