Tall fra Norges sjømatråd viser at det ble eksportert sjømat for 17,8 milliarder norske kroner i september, nærmest identisk med eksportverdien i september i fjor.
På grunn av en kraftig vekst i slakte- og eksportvolumet av norsk laks, holder eksportverdien seg på et høyt nivå, selv om krona styrket seg med 7,5 prosent mot euro og eksportvolumet av villfanget fisk falt tilbake.
Hittil i år er det særlig makrelleksporten som faller, i tillegg er det en kraftig nedgang i eksporten av sei, reker og ørret. Det forklarer hvorfor eksporten av sjømat målt i mengde produktvekt falt med 20 prosent i september sammenlignet med samme måned i fjor.
Laks er motoren
Laksen er igjen motoren i sjømateksporten. I september ble det eksportert norsk laks for 13 milliarder kroner, en økning på 15 prosent sammenlignet med september i fjor. Målt i mengde var det en vekst på 22 prosent.
Prisen på fersk hel laks falt med 6 prosent til 72,4 kroner per kilo. Prisfallet må sees i sammenheng med en økning i eksportvolumet av fersk hel laks på 25 prosent.
Korrigert for valuta var det derfor en sterk laksemåned, drevet av markedets evne til å absorbere mer laks til nærmest samme pris i euro som i fjor. Nærmere 70 prosent av laksen gikk til Europa.
I høst har flere utenlandske foredlingsbedrifter kjøpt inn fersk hel laks for innfrysing, fordi tilgangen på laks har vært god og fordi prisene har vært oppfattet som fordelaktige.
Hvor mye laks aktørene nedstrøms i verdikjedene har fryst inn er en av flere jokere for prisutviklingen framover. Med eksportpriser lavt på 70-tallet i september, var lønnsomheten for oppdretterne med de aller høyeste produksjonskostnadene imidlertid begrenset.
Kina er ett av våre største vekstmarkeder hittil i år, og markedet som betaler mest for laksen. Prispremien sammenlignet med andre markeder var på 18 prosent i september. En av forklaringene på de høye prisene er markedets preferanser for stor laks, laks over 6 kilo.
Hittil i år har det vært en vekst i lakseeksporten til Kina på 42 prosent målt i mengde. I dag er Kina vårt nest største enkeltmarked for norsk laks, kun slått av Polen. Målt i verdi gikk 8 prosent av den norske laksen til Kina i september. Kina er i motsetning til Polen et rent konsummarked.
Torsk fra havbruk
Norge eksporterte i fjor fersk torsk fra havbruk for over en milliard kroner for første gang.
Hittil i år er det eksportert fersk torsk fra havbruk for 951 millioner kroner, en økning på 31 prosent sammenlignet med samme periode i fjor. Målt i mengde er det en økning på 11 prosent, mens prisen har økt med 18 prosent.
Prisene har klatret oppover i høst og var over 85 kroner per kilo både i august og september. Med økt biomasse i sjø, og høye priser, vil oppdrettstorsken sette ny eksportrekord i år. Mye av fisken går via foredlings- og transittmarkeder som Nederland, Polen, Litauen og Danmark. De største rene konsummarkedene i statistikken er Spania, Frankrike og Storbritannia.
Hittil i år er eksportprisen per kilo fersk torsk fra havbruk på 79 kroner per kilo. Til sammenligning er prisen på fersk villfanget torsk 96 kroner per kilo hittil i år. Det antyder at markedet har preferanser for villfanget fisk.
Samtidig viser det at prisene på oppdrettstorsk har nærmet seg prisen på villfanget torsk i høst når torskefisket har vært og er mer begrenset. En betydelig andel av oppdrettstorsken eksporteres imidlertid med hode, mens villfanget torsk typisk eksporteres sløyd og hodekappet. Dermed er det ikke alltid relevant å sammenligne prisene uten å justere for produktformat.
Torskeoppdretterne har kommunisert en ambisjon om å produsere 100.000 tonn oppdrettstorsk innen 2035. Parallelt forventer vi en økning i torskekvoten.
Økt tilbud av torsk vil kunne føre til et press på prisene, og gjøre det mer utfordrende for torskeoppdretterne å tjene penger. I tillegg er krona forventet å være sterkere mot euro framover enn hva tilfellet har vært de siste tre åra.
Makrellpris på rekordnivå
Hittil i år er 80 prosent av makrellkvoten fisket. Prisene har aldri vært høyere enn i høst.
I september var eksportprisen på fryst makrell 52 kroner per kilo, en økning på 23 prosent fra september i fjor. Målt i mengde falt eksporten med 36 prosent.
Snittstørrelsen på makrell har økt de siste årene, og i september var andelen makrell over 600 gram på 8 prosent. Til sammenligning har andelen vært mellom 1 og 7 prosent i året siden 2015.
Japan var det største enkeltmarkedet i forrige måned. Høyest pris per kilo oppnådde makrellen i det amerikanske markedet med 55 kroner per kilo. Det forteller at økte amerikanske tollsatser i mindre grad rammer makrell enn laks og ørret i USA.
El Niño
I høst har det vært mye fokus på El Niño. Værefenomenet inntreffer når overflatetemperaturen i Stillehavet er minst 0,5 grader varmere enn gjennomsnittet.
El Niño har en negativ effekt på anchoveta-fisket, den viktigste arten i den globale produksjonen av fiskemel og -olje, fordi oppstrømmingen av næringstrikt og kaldt vann nærmest stanser opp.
Stillehavet er allerede rekordvarmt, og temperaturene er forventet å bli 3-4 grader høyere enn normalt. Temperaturene begynte å stige uvanlig tidlig i år, og kommer kort tid etter forrige El Niño (2023). Det har allerede gitt utslag i økte priser på fiskemel og olje, noe som igjen vil påvirke produksjonskostnadene til lakseoppdretterne. Det er også en forklaring på hvorfor prisene på sild og makrell har steget.
Justert for valuta var det en sterk måned for norsk sjømat i september. Med hele fem fredager i oktober, den viktigste dagen i uka for norsk eksport av laks, vil eksportverdien av norsk sjømat sannsynligvis øke igjen allerede inneværende måned.
Med en økning i eksportverdien av norsk sjømat på to prosent hittil i år, tyder mye på ny eksportrekord for norsk sjømat også i 2026.
Av: Finn-Arne Egeness, sjefanalytiker sjømat i Nordea
Publisert: 06.10.2026 12:55
Sist oppdatert: 06.10.2026 12:55
