Kronestyrkingen forklarer hvorfor eksportverdien av norsk sjømat falt i mai. Fotball-VM kan være en av årsakene til at eksporten til Mexico og Canada øker. Eksporten til USA falt imidlertid kraftig på grunn av økte tollsatser og en svakere dollar.
Tall fra Norges Sjømatråd viser at det ble eksportert norsk sjømat for 13,4 milliarder norske kroner i mai, en nedgang på en prosent fra mai i fjor. Hittil i år er det en nedgangen i eksportverdien på to prosent målt i norske kroner. Hvis vi ser på den globale handelen med sjømat over landegrensene, har den en verdi på 200 milliarder amerikanske dollar i året, tilsvarende 1 850 milliarder norske kroner. Norge står dermed for knappe 10 prosent av den globale sjømathandelen. Det gjør Norge til en stormakt innen sjømatsegmentet.
Makro
Norsk fastlandseksport, altså eksporten utenom olje og gass, utgjør knapt en tredjedel av brutto nasjonalprodukt (BNP). De siste årene har sjømatnæringens verdiskapning stått for mellom to og tre prosent av fastlands-BNP. En stadig sterkere krone påvirker sjømatnæring og annen eksportindustri negativt. Sammenlignet med mai i fjor, styrket krona seg med 7 prosent mot euro og 10 prosent mot dollar. Kronekursen er derfor avgjørende for å forklare nedgangen i eksportverdien. De siste 20 årene har en euro i snittet kostet 9,32 kroner. I et lengre perspektiv er krona dermed fortsatt relativt svak.
I tillegg til en sterkere krone, påvirkes næringen av økte drivstoffpriser, tollutfordringer og mer krevende logistikk. Om det ikke er nok, hevet også Norges Bank styringsrenten til 4,25 prosent i mai. Kinderegget av en sterkere krone, høyere renter og økte drivstoffkostnader rammer særlig energi- og kapitalkrevende fiskerier som trålflåten.
Fotball-VM
Fotball-VM nærmere seg og Norge spiller sin første kamp mot Irak 17. juni. Av de tre arrangørlandene er USA vårt største sjømatmarked foran Canada og Mexico. Mens økte tollsatser og en svakere dollar har påvirket eksporten til USA negativt, har eksporten til Canada og Mexico økt med henholdsvis 9 og 22 prosent hittil i år. Kanskje er fotball-VM en av forklaringene på hvorfor eksporten hit øker mer enn til andre marked?
Skal vi tro norske medier, vil sjømatkonsumet til Haaland, Ødegaard og Co under mesterskapet ha en positiv effekt på eksporten av norsk sjømat også til USA. Månedenes sangreferanse er derfor «Bønda ifra nord» utgitt av Racer og DumDum Boys i forbindelse med fotball-VM i USA i 1998. Hittil i år har imidlertid eksportverdien av norsk sjømat til USA falt med over 30 prosent. Selv ikke Haaland klarer å reversere den utviklingen, selv om Norge skulle gå hele veien til finalen.
Laks
Totalt ble det eksportert norsk laks for 9,6 milliarder kroner i mai, en økning på en prosent sammenlignet med mai i fjor. Etter en vekst i lakseeksporten på 6 prosent hittil i år, var eksportvolumet i mai nærmest identisk med mai i fjor. Til tross for at eksportvolumet av fersk hel laks økte med tre prosent og krona styrket seg, økte eksportprisen på fersk laks med 4 prosent til 79 kroner per kilo. Hvis vi tar utgangspunkt i eksportprisen på fersk hel laks til Europa i euro, økte den med 10 prosent i mai.
Høyest pris per kilo oppnådde imidlertid laksen til Kina. Snittprisen til Kina var 90 kroner per kilo. Det var 13 prosent høyere enn snittet til alle marked. I Kina konsumeres en betydelig andel av laksen rå, ofte som sushi og sashimi, hvor betalingsviljen typisk er høyere enn når laksen konsumeres som filet eller røkt laks. Kina var også vårt nest største laksemarked i mai, kun slått av det polske markedet. Polen er imidlertid både et foredlings- og konsummarked for norsk laks, mens Kina er et rent konsummarked. Eksporten til Kina var marginalt høyere enn til både Frankrike og Spania.
Torsk
Vinterfisket etter torsk er for lengst over, og mer enn 70 prosent av årets torskekvote er fisket. I mai ble det kun eksportert små mengder fersk og fryst villfanget torsk. En stram tilbudsside har imidlertid en positiv effekt på prisen. Hittil i år er det en økning i førstehåndsprisen på torsk i Sunnmøre og Romsdal fiskesalgslag på 26 prosent. Økte priser på torsk drar også med seg prisene på annen hvitfisk. Hittil i år har prisene på sei og hyse steget med henholdsvis 41 og 28 prosent i samme salgslag.
Reker
Når sommeren står for tur, er det mange som ønsker å spise skalldyr, enten hjemme på terrassen eller ute på byen. Rekefisket hittil i år har imidlertid vært svakere enn i fjor, og det er betydelig mindre omsetning i salgslagene enn på samme tid i fjor. Det gir også utslag i eksportstatistikken. Hittil i år er det eksportert 8 265 tonn reker målt i mengde produktvekt, mot 12 563 tonn i samme periode i fjor.
Snittprisen for alle produktkategorier øker imidlertid til 81 kroner per kilo, mot 59 kroner per kilo i fjor. Det er en økning på 37 prosent. Til tross for en volumnedgang på 35 prosent, faller eksportverdien med kun 10 prosent. Dermed er det igjen industrien som rammes hardest av mindre råstoff, mens fartøyene i større grad blir kompensert av høyere priser per kilo. Handelsstatistikken viser også at importen av reker til Norge øker, både fra Grønland, Danmark og Canada.
Kronekursen er avgjørende for å forklare nedgangen i eksportverdien av norsk sjømat i forrige måned. Målt i euro går det imidlertid bedre enn tallene fra Sjømatrådet antyder ved første øyekast. Kanskje kan Fotball-VM være med på å øke konsumet de neste ukene?
Publisert: 03.06.2026 11:58
Sist oppdatert: 03.06.2026 12:45






