Sterk sommer for sjømaten

Til tross for en sterkere krone mot både euro og dollar, har det vært en vekst i sjømateksporten i alle tre sommermånedene i år.

Tall fra Norges sjømatråd viser at det ble eksportert sjømat for 16 milliarder norske kroner i august, en økning på 14 prosent sammenlignet med august i fjor. 

Målt i mengde produktvekt var det en økning i eksporten på 4 prosent, drevet av økte slaktevolum av atlantisk laks. Hittil i år er det eksportert sjømat for 115,7 milliarder kroner, en økning på to prosent sammenlignet med samme periode i fjor. 

Aldri før har eksportverdien vært høyere ved utgangen av august enn i år. 

Kronekursen
Slik som alltid har kronekursen mot euro og amerikanske dollar betydning for eksportverdien. I august var krona 8 prosent sterkere mot euro enn i august i fjor. 

Samtidig styrket krona seg en prosent mot euro fra juli til august. Justert for valutakursendringer var det en vekst i eksportverdien på rundt 20 prosent i august. 

De viktigste årsakene til kronestyrkingen er høyere energipriser, en svakere dollar og kontinuerlige kronekjøp fra Norges Bank.

Laks
Totalt ble det eksportert laks for 12,3 milliarder kroner i august, en økning på 19 prosent sammenlignet med august i fjor. Snittprisen på fersk hel laks var 74 kroner per kilo, en økning på 14 prosent sammenlignet med samme måned i fjor. 

Målt i mengde produktvekt økte eksporten med 7 prosent. Kombinasjonen av mer laks til høyere priser forklarer den kraftige verdiveksten, og viser sterk etterspørsel etter laks i markedet.

Hittil i år er det en vekst i lakseeksporten målt i mengde rund vekt på 71 000 tonn, eller 7 prosent. Flere børsnoterte selskap rapporterer om bedre tilvekst, lavere dødelighet og en høyere andel superiorfisk enn i fjor som forklaringer på veksten. 

Norske aktører profiterer samtidig på negativ tilbudsvekst fra Chile i år, som er verdens nest største produsent av atlantisk laks.

Hvitfisk
Lavere kvoter har sendt hvitfiskprisene til rekordnivåer. Hittil i år er det en vekst i eksportprisen på fryst torsk på 28 prosent. Til sammenligning har eksportprisen på fryst sei og hyse økt med henholdsvis 45 og 27 prosent. 

Mens eksportprisen på fryst sei var høyere i august enn snittet hittil i år, trender både torske- og hyseprisen nedover. Tilbudssiden neste år vil bli noe bedre, med en anbefalt økning i både torske- og hysekvoten på henholdsvis 10 og 18 prosent. 

Seikvoten vil imidlertid falle tilbake med 22 prosent. Forventninger om tilførselen til neste år påvirker dermed prisbildet.

Klippfisk var den største produktkategorien for hvitfisk i forrige måned. Totalt ble det eksportert klippfisk for 657 millioner kroner, en økning på 29 prosent sammenlignet med august i fjor. 

De største klippfiskmarkedene var Portugal, Brasil og Republikken Kongo.  Portugal er det største markedet for klippfisk av torsk. Hittil i år er det en nedgang i eksporten av klippfisk av torsk til Portugal på 12 prosent. 

Målt i verdi er det en økning i eksporten på 4 prosent. Verdiveksten viser den sterke posisjonen til klippfisk i Portugal, samtidig som volumnedgangen antyder at klippfisk eller «bacalhau» begynner å bli dyrt for mange portugisiske forbrukere med begrenset kjøpekraft sammenlignet med mange andre land i Vest-Europa. 

Økt turisme har imidlertid en positiv effekt på etterspørselen etter klippfisk i det portugisiske markedet.

Makrell
Makrellfisket har kommet i gang. Hittil i år er litt over en tredjedel av kvoten tatt. 

Eksporten ut i markedet er imidlertid mer begrenset. I august ble det eksportert makrell for 222 millioner kroner, en halvering sammenlignet med august i fjor. 

Eksportprisen for fryst makrell var 47 kroner per kilo i forrige måned. De tre største markedene var Kina, Vietnam og Japan. Nærmere to tredjedeler av eksporten gikk til asiatiske markeder. 

Høye priser på fiskemel og -olje forklarer hvorfor over halvparten av Nordsjø-silda i år har gått til produksjon av mel og olje. Fordi silda blir til innsatsfaktorer i laksefôret kommer den ikke med i eksportstatistikken. 

Norske fartøy har imidlertid levert fersk kolmule i Irland for nærmere 200 millioner kroner i år til konsumanvendelse, det er en tidobling fra samme periode i fjor. Snittprisen på denne fisken var 5,45 kroner per kilo, til sammenligning har norske fartøy fått 5,05 kroner for kolmulen til produksjon av fiskemel og -olje. 

Mer kolmule til konsum har hatt en positiv effekt på eksportverdien. Nigeria er det største eksportmarkedet for fryst kolmule fra EU. Kolmule blir attraktivt for nigerianerne når prisen på annen pelagisk fisk har steget kraftig.

Skalldyr
Skalldyr er populært i flere markeder, og oppnår typisk høyere priser per kilo enn mange andre ville arter. Snøkrabbe har høyest eksportverdi hittil i år med en samlet eksportverdi på 1,32 milliarder norske kroner. 

Regjeringen har avsatt 20 prosent av kvoten til en ordning for levering av levende snøkrabbe, hvis hensikten er å styrke landindustrien i nord. 

Reker har nest høyest eksportverdi hittil i år med en verdi på 1,3 milliarder norske kroner. Eksportverdien er omtrent identisk med i fjor, til tross for en volumnedgang på 30 prosent. Dermed er det prisøkningen på 45 prosent som hindrer verdinedgang. I august økte rekeeksporten med 32 prosent målt i verdi, mens volumet økte med en prosent. Kina var vårt viktigste rekemarked i forrige måned.

Årets sommer ble en sterk periode for norsk sjømat. Månedens sangreferanse er derfor «Boys of Summer» av amerikanske Don Henley fra 1984. 

Typisk skal etterspørselen fortsette å øke i fjerde kvartal når konsumet øker i forbindelse med jul- og nyttår. Dermed tyder mye på nye eksportrekord også i år, slik det ofte blir når det ikke er økonomiske kriser i markedet. 

I øyeblikket er kronestyrkingen den kanskje største trusselen mot ny eksportrekord inneværende år.

Av sjefanalytiker for sjømat, Finn-Arne Egeness, i Nordea