Sterk start på sommeren

Målt i eksportverdi ble det en sterk start på sommeren for norsk sjømatnæring. Til tross for en sterkere krone og mye turbulens i omgivelsene, økte eksportverdien sammenlignet med juni i fjor.

Tall fra Norges Sjømatråd viser at det ble eksportert sjømat for 14,4 milliarder norske kroner i juni, en økning på 9 prosent sammenlignet med juni i fjor. Økningen kommer til tross for at krona styrket seg med 5 prosent mot euro. Målt i mengde økte eksporten med 10 prosent, primært som følge av økt eksport av laks.

Veksten i juni gjør at sjømatnæringen nå kun er en prosent bak fjorårets eksportrekord målt i verdi. Av de største artene er det imidlertid kun laks, sild og hyse som har økt i verdi i første halvår, for alle andre «topp 10-arter» er det en nedgang. Størst nedgang er det for makrell, hvor eksporten har falt med over 20 prosent på grunn av kvotekutt og mindre fiske fra utenlandske fartøy på grunn av begrensninger i mulighetene til å lande fisk i utlandet. Tall fra Sildelaget viser en nedgang i landingene av makrell fra utenlandske fartøy på 75 prosent hittil i år. Det er mer enn kvotenedgangen på 50 prosent normalt skulle tilsi.

Mye turbulens
De siste årene har verden vært igjennom både pandemi, energikriser, krig i Europa, økt inflasjon, økte tollsatser til USA, flere kriger i Midtøsten og stenginger av Hormuzstredet. Volatilitet er med andre ord den nye normalen. Månedens sangreferanse er derfor afrobeatklassikeren «Turbulent Times» av Dele Sosimi. Allikevel har sjømatnæringen klart seg bra. Det forteller at verden trenger og vil ha sunn og bærekraftig sjømat fra Norge.

Markedene som øker mest i verdi hittil i år er Polen og Kina. Veksten til Kina kan i stor grad forklares med økt etterspørsel etter norsk laks. Med mindre prodfisk og redusert eksport til Danmark, øker lakseeksporten til Polen. Størst eksportnedgang er det til USA, det henger sammen med økte tollsatser og en svakere amerikansk dollar.

Laks
Totalt ble det eksportert norsk laks for 10,1 milliarder kroner i juni, en økning på 11 prosent sammenlignet med juni i fjor. Målt i mengde produktvekt eksporterte Norge 129 800 tonn laks i juni, en økning på 19 prosent sammenlignet med juni i fjor. I mengde rund vekt ble det eksportert 152 000 tonn laks i forrige måned.

Sesongmessig går vi mot en periode med noe lavere laksepriser. Sammenlignet med mai i år falt prisen med 11 prosent. Hvis vi sammenligner med juni i fjor, var det en nedgang på 6 prosent i norske kroner. Justert for endringer i valuta er imidlertid prisene på nivå med i fjor.

Samtidig som lakseprisen hittil i år er 4 prosent lavere enn hittil i år i fjor, har det vært en kraftig økning i prisene på fiskemel og fiskeolje. Årsaken er først og fremst værfenomenet El Niño som påvirker fangstvolumet av anchoveta i Stillehavet. Når markedet i tillegg forventer at El Niño vil tilta i styrke, stiger særlig fiskeoljeprisene, fordi det er færre substitutter til fiskeolje enn til fiskemel. Det siste halvåret har prisen på fiskeolje i Peru økt med 135 prosent til 8 000 amerikanske dollar per tonn. Fordi fôret er den største kostnadskomponenten i produksjonen av laks, og fiskemel og fiskeolje er en essensiell del av laksefôret, øker kostnadene til oppdretterne og lønnsomheten deres svekkes når mel og oljeprisene faller.

Sild og makrell
Pelagisk sektor er en av vinnerne når fiskemel og -oljeprisene stiger. Fiskeflåten har fisket 80 prosent av årets sildekvote i Nordsjøen. Hittil i år er snittprisen på Nordsjøsild til konsum på 12,79 kroner per kilo, en økning på 28 prosent sammenlignet med samme periode i fjor. Til sammenligning er prisøkningen på Nordsjøsild til produksjon av fiskemel og -olje på 48 prosent. Eksportprisen på fryst hel nordsjøsild var 21,90 kroner per kilo i juni, marginen på land er dermed høyere enn for mange andre pelagiske arter. Hvis vi sammenligner med i fjor, har prisen til fisker økte mer enn eksportprisen.

Bare uker før det viktige makrellfisket begynner, var eksportprisen på fryst makrell 47 kroner per kilo i juni. Det er lavere enn eksportprisen hittil i år på 49 kroner per kilo, og legger en demper på håpet om en ytterligere prisøkning. Rekordlave kvoter vil imidlertid føre til stor konkurranse om fisken på første hånd, slik vi så under årets vinterfiske etter torsk. Fasiten på makrellprisen får vi dermed ikke før sesongen starter for fult i august eller september.

Sei
Hittil i år har seifisket i nord vært betydelig lavere enn i fjor med en nedgang i landingsvolumet per uke 26 på 35 prosent. Det forklarer også hvorfor eksporten av sei har falt med 34 prosent i mengde produktvekt hittil i år. Dermed var det kanskje ikke noen stor overraskelse at havforskerne anbefalte en nedgang i seikvoten i nord på 22 prosent i 2027. Etter flere år med høye seikvoter faller landingsvolumene av sei for tredje året på rad.

I takt med mangelen på torsk leter mange kjøpere etter alternativer. En av vinnerne i denne jakten er sei. Hittil i år har førstehåndsprisen på sei økt med 34 prosent i Sunnmøre og Romsdal fiskesalgslag. Handelsstatistikken viser at eksportprisen på fryst seifilet har økt med 38 prosent hittil i år. Eksportprisen på klippfisk av sei har økt med 27 prosent. Det forteller at det særlig er filetmarkedet som skriker etter mer hvitfisk. Mer overraskende er det kanskje at vestafrikanske land som Kongo-landene og Angola fortsetter å kjøpe mye klippfisk av sei på dagens prisnivåer. Skal klippfiskindustrien tjene penger på dagens førstehåndspriser, er de imidlertid avhengig av en fortsatt vekst i eksportprisene.

Etter en tøff start på året målt i verdi, økte eksportverdien av norsk sjømat både i juni og i andre kvartal i år. 

Det er dermed på tide å finne fram skjemaet norsk rekord. Hvorvidt det blir ny eksportrekord også i år, avhenger i stor grad av utviklingen i lakseprisen og kronekursen mot euro utover høsten og vinteren.