Vi gjør ikke ting på denne måten i Norge, Støre

Statsminister Jonas Gahr Støre hevdet i politisk kvarter i NRK denne uken at Regjeringens forslag til lakseskatt er den «måten vi gjør ting på i Norge». Som om dette skulle være norsk demokrati på sitt beste.

Regjeringens forslag om å tredoble skatten på en konkurranseutsatt næring er et skremmende eksempel på en saksbehandling som har lite til felles med de demokratiske og inkluderende prosessene som har preget omfattende endringer av rammevilkår for næringsliv.

Er «måten vi gjør ting på i Norge» å fjerne forutsigbarhet for en av våre fremtidsnæringer med et pennestrøk?

Eller å forsøke å gjøre det vanskeligst mulig for de som skaper arbeidsplasser?

Kystregioner vil rammes hardt

Det lengste Støre kunne strekke seg i politisk kvarter var at regjeringen skal «lytte til» høringsinnspill om lakseskatten, men det gjelder bare innretningen. Grunnrenteskatten kommer, slo han fast.

For det har regjeringen bestemt seg for, uten å lytte til andre enn seg selv og sine byråkrater i lukkede rom.

Langs hele kysten varsles det nå om investeringer som er kansellert eller satt på vent, nå i sum over 35 milliarder kroner. Det tas som en selvfølge at regjeringen snarest mulig trekker tilbake forslaget om å beregne skatten på grunnlag av en «normpris». Det skulle også bare mangle.

Fisken regner ikke fra himmelen og kan heller ikke pumpes opp av borehull. De som foredler laks må inngå langsiktige kontrakter til faste priser, de kan ikke basere seg på teoretiske priser de ikke oppnår i markedet. Selvsagt måtte det bli bråstopp i inngåelse av langsiktige kontrakter med et slikt forslag.

Men problemet med lakseskatten går langt utover normprisen. Likevel bekrefter den hvor teoretisk og lite gjennomarbeidet hele forslaget er.

Det innebærer en dramatisk skatteskjerpelse av skatten på en matproduserende næring som vil være viktig for Norge i mange år fremover. Det vil medføre massiv inndragning av investerings- og risikokapital fra den viktigste investeringskilden langs store deler av kysten. Alle kystregioner vil bli rammet hardt.

Et spill om norske arbeidsplasser

Det er arbeidsplassene på kysten, det grønne industrielle skifte og norsk eksport som blir skadelidende.

Havbruket er en sjelden norsk næring også fordi den etter mange harde nedturer omsider har begynt å tjene gode penger, drevet frem av gründere og tusenvis av ansatte langs hele kysten.

Lønnsomheten i havbruket gjør at flere milliarder kroner hvert eneste år kanaliseres til industribygging i Distrikts-Norge. Det er industri og bedrifter Norge trenger mer av.

Denne industrielle vekstkraften på norskekysten er for landets statsminister først og fremst en «krukke» å stikke sugerøret ned i.

Regjeringens skatteforslag har ifølge Støre til hensikt «å skattlegge næringer som har veldig store inntekter». Det er med andre ord «lønnsomme næringer» han vil til livs. Men er det ikke denne type næringer som skal sikre Norge og norske arbeidsplasser i fremtiden?

Lønnsomheten gir også desto større skatteinntekter. Det er forstemmende at vi har en regjering som på denne måten spiller et høyt spill om norske arbeidsplasser.

Ikke måten vi gjør ting på

Bedrifter i hele landet opplever uforutsigbarhet og omfattende endringer i rammevilkårene. Mens offentlig sektor vokser, velter regjeringen regningen over på næringslivet.

53 milliarder i økte skatter og avgifter på jobber og norsk eierskap på et år svekker konkurransekraften og muligheten for å investere i teknologien for grønn omstilling.

Dette er så langt fra måten vi gjør ting på i Norge som det går an å komme.

Måten Høyre vil gjøre det på er å legge til rette for levedyktige bedrifter som skaper nye lønnsomme jobber og skatteinntekter til fellesskapet. Vi vil bidra med forutsigbarhet og langsiktige løsninger som kan stå seg over tid.

Og vi vil gi næringslivet mulighet til å investere kapital for å utvikle nye teknologiske løsninger som skal løse viktige utfordringer for Norge.

Av Linda Hofstad Helleland, Høyres næringspolitiske talsperson.

Dette innlegget ble først publisert hos Nettavisen, 13. november