- Jeg er veldig opptatt av å se etter nye muligheter. Ser jeg forretningsområder som jeg tror kan utvikles, er jeg ikke redd for å satse. Men jeg må ha tro på at dette kan bli en suksess over tid, jeg er langsiktig. Det tar ofte lang tid å etablere noe nytt, det ser vi på flere områder, sier Knut Flakk i Flakk Gruppen.

Selskaper og verdier har skutt fart

Han kom inn i familieselskapet i 1987, etter siviløkonomstudier ved BI og MBA-studier ved London Business School. Den gang het det Spilka og basisen var den banebrytende løsningen på vindusbeslag til H-vinduet. På 50-tallet hadde faren Egil overtatt ledelsen av familieselskapet etter sin svigerfar, Knut Stafset, som hadde etablert selskapet som Spjelkavik Barnevognfabrikk i 1933.
Siden har det skutt fart. I 1996 tok Knut Flakk over som leder av konsernet og i 2006 skilte Flakk-familien og Stafset-familien lag slik at hver familiegren ble 100 prosent eiere av sine respektive deler. Verdiene som ble delt den gang utgjorde i størrelsesorden 800 millioner kroner. Nå sitter Knut Flakk alene på verdier over milliarden når man tar hensyn til markedsverdien av aksjene i Hexagon Composites.
Se mer om hans bakgrunn og roller i faktaboksen ved siden av/under.

Vil utvikle og også bidra til samfunnsutvikling

I dag består Flakk Gruppen av reiseliv gjennom særegne hoteller og aktivitetselskapet 62˚NORD, tekstil gjennom Devold of Norway, byggevarer gjennom H-Produkter, Valumin og Loxit (tidligere Isolaft) samt luftfart gjennom Nord Helikopter. Salgsinntektene i konsernet var i fjor på 570 millioner kroner.
I tillegg kontrollerer familien ca. 23 prosent i Hexagon Composites ASA, der Knut Flakk også er styreleder. Hexagon har nå en markedsverdi på over 4,6 milliarder kroner – mer enn noe annet lokalt, børsnotert selskap i nordvest.
Ifølge Flakk, ser utsiktene for Flakk Gruppen gode ut og lønnsomheten har siste året løftet seg innen de fleste forretningsområdene.
- Men, var det bare for å tjene penger, hadde det ikke vært så interessant. For meg er det et spørsmål om å bidra til en positiv utvikling, det er det som motiverer. Lønnsom drift er en viktig, men den virkelige gleden ligger i å skape. Vi driver ikke business bare for å drive business, men for å bidra til en positiv samfunnsutvikling. Jeg tror også at et selskap som har et formål utover det å tjene penger, er mer interessant å jobbe i og derved tiltrekker seg de beste hodene.

Hexagon fortsatt bare i startgropa

Konsernet utvikler og produserer bl.a. høytrykksbeholdere i kompositt for oppbevaring og transport av komprimert naturgass, biogass og hydrogengass. Konsernet hadde driftsinntekter i første halvår i år på over 700 millioner kroner, og har slik Knut Flakk ser det, et betydelig vekstpotensial framover.
- Det har vært en fin utvikling siden vi startet i år 2000 og de siste årene har utviklingen skutt fart. Men det som virkelig er spennende, er at vi fortsatt ligger i startgropa. Det har med det grønne skiftet å gjøre, blant annet når det gjelder teknologien i bilindustrien, hvor det går fra bensin og diesel til naturgass, hydrogen og el-drift. Det er sjukt stort potensiale og vår jobb blir å ta de rette grepene og posisjonere oss riktig, sier han.
Som styreleder jobber Knut Flakk mye med Hexagon på det strategiske planet. Konsernet har gjort mange oppkjøp gjennom årene, men også vokst kraftig organisk.
- Om ti år bør Hexagon ha en omsetning på minimum 10 milliarder, det bør i alle fall være et mål. Med naturgass, biogass og hydrogen åpner det seg helt nye muligheter i alle deler av transportsektoren og Hexagon bør definitivt kunne ta en ledende posisjon i dette markedet.

-Man må være en stayer

Flakk Gruppen og Hexagon Composites har i dag til sammen 1000 ansatte. Rundt 250 av disse arbeidsplassene er på Sunnmøre.
Det har imidlertid ikke alltid vært enkelt. Et selskap det tok mange år å få lønnsomhet i, var Devold of Norway, det skjedde først da de flyttet produksjonen til Litauen på begynnelsen av 2000-tallet. - Devold of Norway tapte penger i ti år i alle fall. Vi kunne kastet kortene, men valgte å satse. Vi unngikk å legge ned selskapet, som nå har blitt en suksess. Utfordringen i slike situasjoner er å vite om du er på rett kurs eller om man er inne i et blindspor. Det er jo ikke bra å kaste gode penger etter dårlige.
- Slike situasjoner er krevende, og innenfor flere forretningsområder har det tatt lenger tid å få lønnsomhet enn vi hadde trodd, men nå ser vi at det endelig kommer. Hadde vi gitt oss halvveis, hadde vi ikke fått oppturene. Man må være stayer, men det krever både vilje og evne, sier Flakk.

Brenner for reiseliv

Knut Flakk er patriotisk når det gjelder reiseliv. Med særegne hoteller, som Storfjord Hotel på Glomset i Skodje, Hotel Union på Øye og Brosundet Hotel i Ålesund, har han klart å skaffe regionen mye internasjonal oppmerksomhet.
- Vi sitter med en fantastisk gave i naturen her, og gode muligheter for aktivitetsbasert turisme. Reiseliv brenner jeg for og jeg ønsker å utvikle det videre, men jeg kan ikke bruke for mye tid heller, da det er andre virksomheter i konsernet som er vesentlig større og viktigere.
Innen reiseliv har Flakk satset i en annen nisje enn de øvrige hotellene i regionen. De har valgt å rette seg mot high end-markedet, for å være mindre sårbare for høye norske kostnader og lønninger i en arbeidsintensiv bransje.

Høykostland

- Vi har tatt inn over oss at vi lever i et høykostland, da må vi satse på turistene som ønsker og er villige til å betale for topp kvalitet – hvis ikke blir det fort et 3-stjerners hotell til 5-stjerners pris. Men vi måtte bygge det fra grunnen og skape markedet. Det føler jeg vi har lykkes med, og vi har nådd ut til et marked med betalingsvilje. Så lenge man leverer topp service og kvalitet, er kundene villige til å betale for det. De får mange gode tilbakemeldinger, blant annet fra Land Rover som nylig fløy inn mange hundre journalister fra hele verden til billansering på Sunnmøre, med overnatting på Storfjord Hotel. Dette gir svært god reklame for hele Sunnmøre i internasjonal presse.

Vurderer å etablere nytt konsept

De jobber nå med et nytt og frittstående konsept der de ønsker å skape flere opplevelser og aktiviteter i naturen, uten at Flakk vil utdjupe det mer konkret enda.
- Å kunne komme tettere på naturen uten forkunnskaper, og gi flere muligheter til mestringsfølelse, er et marked som kan utvikles. Vi er nå midt inne i forprosjektet på det nye konseptet og skal fatte beslutning i løpet av høsten, sier han.

Styreleder i The North West

I tillegg til å være en ambassadør for regionen gjennom sin reiselivssatsing, har Flakk takket ja til tilbudet om å være styreleder i The North West. Det er en konferanse og festival over fire dager i april neste år, som skal ta for seg tema som urbanisering, arbeidsliv, kultur og fritid. Det er Region Ålesund, bestående av Haram, Giske, Sandøy, Sula, Skodje, Ørskog og Ålesund som står bak prosjektet.
Arrangementet skal involvere næringsliv, akademia, kultur, frivillighet og offentlig sektor. Målet er å bygge regionen som et attraktivt og naturlig sted å bo og å drive næringsvirksomhet.
- Styret i The North West er nå i gang og jeg er interessert i være med å utvikle regionen der jeg lever og bor. Jeg synes at det er veldig positivt at Ålesund-regionen har tatt initiativ og inviterer til samarbeid med næringsliv og akademia. Vi ønsker å få med oss alle gode krefter, og The North West skal være et bidrag til å skape en attraktiv og framtidsretta region, med mange attraktive arbeidsplasser og med større variasjon enn i dag, sier han.

Må skape kraftsenter og vekstregion

Han mener det er viktig å skape et urbant miljø, med gode kulturtilbud og muligheter for friluftsliv blant annet. - Vi må satse på et godt og bredt utdanningstilbud, hvis man ikke har studenter, stiller man med et stort handicap - det er de som bidrar til å skape puls. Sammenslåingen med NTNU er veldig bra og ei viktig drivkraft. I tillegg må man legge til rette for infrastruktur og kollektivtrafikk. Det er mange muligheter som man kan ta tak i, og selv om det skjer mye, har vi fortsatt mye å gå på når det gjelder å skape en mer attraktiv og framtidsretta region.
Innen næringsliv og arbeidsliv mener Flakk man må forsøke å satse på framtidsretta bransjer som er i utvikling.
- Bedrifter vil forsvinne, men det kommer nye til, innovasjon og nyutvikling er avgjørende, understreker han.

Ålesund sentrum og byutvikling

Et levende bysentrum er viktig.
- Bykjernen ligger utrolig flott til - i grenselandet hav, fjord, fjell. Man må sørge for å ta de rette grepene og også løse transportproblemene. Selve sentrum må frigjøres mer for trafikk og der syklende og gående får langt større prioritet, i stedet for at der skal være fullt av støy og støv. En kulvert eller tunnel under Brosundet for å få bilene vekk fra gateplan er helt avgjørende for å skape et attraktivt sentrum i Norges «smaleste by». Man må ikke la Statens Vegvesen overstyre, sier han.
Boligutvikling er også viktig for sentrum.
- Når det gjelder reguleringsplanen for sørsida, er det lagt inn begrensninger på fire etasjer i nye bygg, det er jo helt hull i hodet når det ligger kjempehøye cruiseskip rett foran og vi også har det høye rådhuset i bakkant. Det vil bli et «lilleputtland» mellom rådhuset og cruiseskipene. Her må man ta grep og få vedtatt en ny byggehøyde som gjør det mulig å realisere prosjektene. Jeg mener at man er nødt til å kunne bygge høyere også for å få lønnsomhet i prosjektene. Men det går an å få til ting dersom man diskuterer muligheter og legger opp til samarbeid.

Kan gjerne være med på nytt kulturhus

Å bygge et kulturhus, mener Flakk også er viktig.
- Kjell Holm-stiftelsen har mange hundre millioner kroner og de kan være med på å utvikle byen og kulturlivet. De er også villig til å være med å finansiere kulturhus. Parken Kulturhus er en gammel kino fra seksti-tallet. Det er konkurranse byene imellom når det gjelder kulturtilbud- og kulturhus, og det er på høy tid at Ålesund tar tak i dette.
Det er et spørsmål om kapital fra mange hold, både fra statlig, kommunalt og privat hold.
- Heldigvis tror jeg det er en økende bevissthet i kommuneadministrasjon for dette. Hvis vi får et skikkelig kulturhus, kan vi arrangere kongresser og større arrangement, som igjen skaper liv og røre. Flakk Gruppen kan gjerne være med å investere i kulturhus om det er nødvendig.

Formuesskatten i Norge

Er det noe som irriterer Knut Flakk, så er det formueskatten. Han har også gitt innspill til Erna Solberg på hvordan man kan endre innretningen av denne, etter å ha blitt oppfordret til det.
- Formuesskatten blir framstilt som om det er skatt på luksus. Men poenget er at det er to element i skatten: det ene er formue du nyter godt av privat, og det andre er arbeidende kapital i bedrifta i form av maskiner, utstyr, bygg osv. Sistnevnte utgjør en stor andel av formueskatten, derfor blir det også en skjult firmabeskatning, og der man må ta penger ut av bedrifta for å betale ut skatten.
Flakk synes også det er meningsløst å pålegge norskeide arbeidsplasser en skatt som utenlandske bedrifter slipper.
- Regjeringen snakker om å senke selskapsskatten, og det får alle bedriftene nyte godt av. Men de norskeide selskapene må fortsatt betale formuesskatt på arbeidende kapital. Man må gjerne ilegge formueskatt på privat luksus, men ikke på arbeidende kapital. Denne urimelige skatten tapper norskeide bedrifter og arbeidsplasser for 7-8 milliarder hvert år.