Norge har et mål om å mangedoble verdiskapinga i bioøkonomien og mandag ble det kalt inn til Land møter hav-konferanse ved Norsk Maritimt Kompetansesenter (NMK) hvor temaet ble satt på dagsorden.

Spesialrådgiver Marit Aursand i Sintef Manufacturing mener man må tenke både større og mer helhetlig enn det som er gjort til nå.

– Jeg tror vi kan oppdage andre typer tverrgående samarbeid som vi ikke har fanga opp i dag, forteller hun til NETT NO.

Meir om konferansen: Ba næringane kople seg til kommunane

Konferansen på NMK samla både bioklynga med base på Hamar, sjømatklynga i Bergen, i tillegg til den marine og den maritime næringsklynga på Nordvestlandet. Sånn sett er det et skritt i riktig retning.

– Det er jo det, men jeg savner for eksempel skogbruksnæringa her i dag. Bioøkonomi dreier seg om langt mer enn å bruke restråstoff fra fiskeindustri eller jordbruk, sier hun.

Fiskefôr fra skogbruk
Aursand tror skogbruk vil spille en større rolle i industrialiseringen i bioøkonomien framover – også på det marine området. Hun peker på fôr til oppdrettsfisken som et eksempel.

– Om Norge skal greie å lage fôr til oppdrettslaksen på en bærekraftig måte, må vi virkelig begynne å tenke nytt. Ikke minst må nok virkemiddelapparatet trå til mye mer, slik at folk får holde på og tenke ut smarte løsninger, sier hun.

Hun tror bioressurser fra jordbruk og skogbruk er en god ide i prosessen med å komme fram til bærekraftig fiskefôr i kommersiell skala, enten direkte eller indirekte. En annen mulighet er dyrking av marine organismer i stor skala, for eksempel i form av børstemark og gammarider.

– Og kanskje må man tenke slik det ble gjort i starten av oljeindustrien i form av offentlig støtte, sier Aursand.

Les også: Tango Seaweed får ÅKP på laget

Forskarar trur på eksplosiv vekst i tareoppdrett

Må skru opp tempoet
Sintef-rådgiveren mener tempoet må skrus opp for å nå de ambisiøse målene. Hun begynte selv å jobbe med utnytting av restråstoff fra fisk for over 20 år siden, og at man har kommet for kort på denne tida.

– Det går ikke lenger og vi må få opp farta, sa hun til deltakerne på den fulltegnede konferansen.

Hun påpeker at flere av områdene i bioøkonomien mangler kommersiell industri.

– Hvem skal da gjøre disse løftene? At det kommer noen få millioner i støtte som spres utover på flere mindre bedrifter, holder ikke til å løfte hele næringer.

Kan bruke CO2 som råstoff
På oppdrag fra NHO la Sintef tidligere i år fram en rapport som peker ut 24 «framtidsnæringer» for verdiskaping. Såkalt bærekraftig CO2, som kommer fra fornybare ressurser, brukt som råstoff er et av områdene det vises til hvor forskningsinstituttet tror det kan vokse fram en ny næring.

– CO2 brukes allerede i dag, for eksempel til gjenvinning av metaller. Men den kan også brukes til å øke veksten i drivhus, forteller Aursand og viser til Den Magiske fabrikken til Greve Biogass.

Vestfold-anlegget produserer biodrivstoff fra matavfall og husdyrgjødsel, men tilfører også CO2-en som blir separert ut, til et drivhus hvor det dyrkes tomater.

Aursand sier det er et eksempel på kunnskap og teknologi som allerede finnes – men som bruker på nye måter.

Les også: Peker ut 24 «framtidsnæringer» for verdiskaping - se hvilke