Ekornestilsette etterlyser meir samfunnsatsing

ANALYSEOver 900 millionar kroner får Ekornes-aksjonærane i utbytte i år. Det var framlegget frå styret, og det vart vedtaket i generalforsamlinga denne veka.Det har blitt lagt merke til blant dei tilsette.- Vi vil uttrykke vår bekymring for ei så stor utbetaling. Mange tilsette syns utbetalinga harmonerer dårleg med det dei opplever, sa Roger Aure, talsperson for Ekornestilsette sin aksjeklubb på generalforsamlinga onsdag 3. mai.Opplevingane som Roger Aure sikta til i sitt innlegg er kostnadskutta som mellom anna omfatta og . Med 450 medlemer, dei fleste i arbeid i selskapet, er klubben ikkje noko å kimse av sjølv om den ikkje kan matche storaksjonærane i selskapet - som til sjuande og sist har det siste ordet. Trass alt er det aksjonærane sine pengar det er snakk om. Men noko av magien med Ekornes har vore det tette samarbeidet mellom tilsette og leiinga.Det er nok å minne om gjenreisinga av Ekornes tidleg på 90-talet, då dei tilsette på hovudfabrikken i 1990 sa ja til eit lønnskutt på fem prosent. Signaleffekten inn i finansmarknaden var formidabel. - Hadde ikkje dei tilsette kome med dette lønskuttet hadde vi gått konkurs, siterer historikar Eldar Høidal avdøde Jens Petter Ekornes i Ekornes-historia som kom ut ved 75-årsjubileet i 2009.Fire år etter kunne Jens Petter Ekornes fortelle at no skulle dei tilsette få tilbake det dei hadde gitt avkall på i 1990. Det var ikkje nødvendig, men gav selskapet kollossal reklame. Difor er det ekstra interessant korleis dagens styre og leiing i Ekornes handterer framlegget som aksjeklubben vil legge fram i løpet av året; å etablere ei stifting, sette av pengar i eit fond eller på anna vis etablere ei ordning som skal støtte tiltak som hevar kompetansen hos dei tilsette, gjere bygdene der Ekornes har produksjonsanlegg meir attraktive og heve attraktiviteten til Ekorneskonsernet som arbeidsplass.Per Kjetil Våtmyr er leiar for aksjeklubben og var også deltakar på generalforsamlinga denne veka. Han seier til NETT NO at det er for tidleg å gå i detaljar om korleis ei ordning som oppfyller aksjeklubben sitt ønskje skal sjå ut. Men han varsla forsamlinga om at framlegget vil kome.Det sentrale spørsmål blir kor mykje aksjeklubben vil be om.Er det snakk om eit beløp som skal matche utbyttet selskapet nettopp har vedtatt etter 2016 - over 900 millionar kroner - er framlegget truleg dødfødt.Er det snakk om eit beløp meir på line med det første framlegget til utbytte, seks kroner pr. aksje, snakkar vi om 220 millionar kroner. Det er framleis eit svært betydleg beløp.Då Orkla og Orkla-eigde Elkem i 2004 markerte høvesvis 350 og 100 års-jubileum gav dei til samanlikning eit beløp som i dag tilsvarar nesten 60 millionar kroner til ulike forskingsformål.Det er ei av dei større gåvene gitt frå børsnoterte selskap med mange aksjonærar. Dei er og selskap som er mykje større enn Ekornes.Våtmyr og Aure må kome opp med eit forslag som mange nok av aksjonærane meiner det er verdt å støtte.Då kan ei gradvis oppbygging av midlar - knytt til lønsemda i selskapet - i til dømes ei stifting vere meir attraktivt enn å overføre store summar med ein gang. På generalforsamlinga i fjor åtvare aksjeklubben mot planane om å innføre aksjeordning berre for toppleiinga. Styret ville motivere sjefane ved å gi dei høve til å kjøpe aksjar med rabatt og bindingstid, med sjanse til å få ekstra aksjar gratis om resultatet blei ekstra godt.Det programmet er førebels ikkje sett i verk, mellom anna fordi konsernet ikkje har greidd å kjøpe opp nok eigne aksjar til bruk i programmet.Programmet er imidlertid ikkje lagt på is, og no har generalforsamlinga gitt fullmakt til å gjennomføre ein mindre emisjon, nettopp for å få tak i nok aksjar. Men kritikken i fjor hadde ein effekt og reaksjonen viser at styret legg vekt på innspel frå tilsette.I år varsla styret at selskapet samstundes med aksjekjøpprogrammet for leiarane vil innføre ei ordning der Ekornes tilbyr alle tilsette å kjøpe aksjar verdt 15.000 kroner med 3000 kroner i rabatt, og inga bindingstid. Det er eit steg i rett retning, meiner aksjeklubben. Men det er ikkje godt nok, alle bør få same tilbod som sjefane, å kjøpe aksjar med rabatt for ei månadsløn (og med bindingstid). Dermed får Ekornes to framlegg frå aksjeklubben på bordet; etablere ei ordning som kjem tilsette og lokalsamfunn til gode og gi alle tilsette same aksjekjøp- og bonusordning som leiargruppa.Det er to framlegg som truleg kan sjåast i samanheng under samtalane og paradoksalt nok gjere det lettare å finne ei løysing som mange kan bli fornøgd med.