Kartlegg konsekvensen av digitaliseringa

ANALYSEDei 200 skal samlast ein heil dag 13. juni i år, for å diskutere og dele sine idear om korleis framtida blir.Samlinga er ein del av eit prosjekt i regi av ÅKP, som skal pågå i 2018 og 2019, finansiert av Møre og Romsdal fylkeskommune og næringsklyngene GCE Blue Maritime, NCE Ikuben, Blue Legasea og Norwegian Rooms. NTNU står for datainnsamlinga.Resultata frå prosjektet skal publiserast undervegs i arbeidet. Første presentasjon blir på den årlege klyngekonferansen til den maritime klynga i september.Initiativtakar og prosjektleiar er Knut Åsebø, tidlegare HR-sjef i Farstad Shipping og Vard. Han har og arbeidd i Norsk Hydro og SAS, og var ein av grunnleggarane av Nordvestforum, eit nettverk- og leiarutviklingsprogram for Nordvestlandet som var operativt til 2015.I dag er det teknologar og spåmenn som dominerer debatten om digitalisering og konsekvensane av den, etter Åsebø si vurdering. Det er slett ikkje sikkert at det gir aktørar i næringsliv og offentleg sektor det beste grunnlaget for å avgjere korleis dei skal utnytte og tilpasse bedrifter og organisasjonar til moglegheitene og utfordringane som digitaliseringa gir.Åsebø etterlyser større deltaking både frå forskarar og personar som arbeider med personal- og organisasjonsutvikling, i tillegg innspel frå dei som er på veg inn i arbeidslivet. Digitalisering betyr å ta i bruk datateknologi til å erstatte meir og meir arbeid som i dag blir utført manuelt. Teknologien gjer det råd å planlegge, overvake og fjernstyre operasjonar som før kravde at folk var på plass for å styre, observere og rapportere.Det bety ei veldig omveltning i samfunnet. Det blir rett og slett ikkje blir jobb til alle, og jobbane som er vil ha eit anna innhald enn i dag, skreiv Martin Ford i den prisbelønte boka "The rise of the Robots" i 2015. Han er ein av dei som spår at den endringa ny teknologi vil medføre framover vil bli langt meir omfattande enn i tidlegare fasar av industrialiseringa av samfunnet. Ford var ein av foredragshaldarane på Innotown-konferansen i 2016.Ein annan spådom er at framtidas arbeidsliv vil by på langt færre faste jobbar enn i dag. Og den framtida er ikkje langt unna."I USA anslås det at hele 40% av dem som jobber for selskapene vil ha en løs tilknytningsform, og det bare tre år fra nå frem i tid. Hele fire av fem av de store selskapene ser for seg at de i betydelig grad vil satse på mer fleksible tilknytningsformer gjennom bruk av freelansere, konsulentfirmaer, midlertidig arbeidskraft, og tjenesteleverandører fremover.", .Eitt av spørsmåla prosjektet skal avdekke er kor mykje av det som blir sagt og spådd om konsekvensen av digitaliseringa som er "hype", opphausa forventingar til kva som skal skje.Eitt anna spørsmål er i kor stor grad spådommar basert på utviklinga i andre samfunn, først og fremst USA, vil vere gjeldande i Noreg og på Nordvestlandet. Men sjølv om det er ein grad av opphausing og så langt ein teknolog-dominert debatt om konsekvensane av digitaliseringa, trur Åsebø det uansett er snakk om endringar som får store følgjer både for arbeidstakarar og bedriftseigarar/bedriftsleiarar.- Alle bedriftseigarar - like det eller ikkje - må forhalde seg til temaet, seier Åsebø.Han peikar på nokre poeng han meiner heilt sikkert blir sentrale:Evne til omstilling, etter- og vidareutdanning.Ein aldrande arbeidsstyrke.Utstøyting frå arbeidslivet.Åsebø er overtydd om at digitaliseringa aukar endringstakta i næringlivet og dermed også presset på arbeidstakarane for å henge med. Blir du i same bedrift heile livet kan du vere sikkert på at oppgåvene du hadde då du starta ikkje er dei same som når du går ut i pensjon.Men kombinasjonen auka endringstakt og aldrande arbeidsstyrke stiller og nye krav til bedriftsleiing. Når gjennomsnittsalderen på den yrkesaktive delen av folket går opp kan bedriftene ikkje lenger basere seg på å fornye kompetansen ved å tilsette yngre arbeidstakarar og sende dei eldste ut i tidlegpensjon. Bedriftene blir nøydde til å legge større innsats i å utvikle og fornye kompetansen hos dei tilsette dei har. Det blir ikkje nok nyutdanna unge å fylle på med. Det er grunn til å tru at mange bedrifter har ein veg å gå for å kunne handtere at dei må legge større vekt på å utvikle arbeidsstokken.Åsebø refererer til store internasjonale konsulentselskap som har gjennomfør spørjeundesøkjingar der 90 prosent av bedriftene svarar at dei ser behov for å utvikle organisasjonen, men berre 10 prosent svarar at dei faktisk gjer noko med det.