Svak start på verftsåret

ANALYSESkipsverfta har ikkje fått ein god start på 2016. Så langt er det snakk om inngåtte kontraktar på rundt 1,2 milliardar kroner, fordelt på ein brønnbåt som Myklebust Verft (Kleven) , ein trålar same verft skal bygge f, ein kombinasjonstrålar Vard skal og ein brønnbåt Havyard skal .Trøysta er at det ikkje såg så bra ut på denne tida i fjor heller.Då var orderinngangen 2,1 milliardar kroner, fordelt på to brønnbåter, to serviceskip for offshore vindproduksjon og eitt vedlikehalds- og servicefarty for oljeinstallasjonar offshore. Det var litt betre, men ingen vesentleg skilnad. Vedlikehalds- og servicefartyet, som skulle byggast på Fosen Yards for reiarlaget Boan Imr, vart dessutan kansellert på hausten i fjor. Dermed kan du trekker frå 700 millionar kroner, og då er det praktisk talt ingen skilnad på starten i 2016 og 2015 for skipsverfta.Andre halvår 2015 blei ein opptur, og ordreinngangen i fjor enda rundt 10 milliardar kroner. Men det er langt under det verfta må ha for å oppretthalde sysselsettinga dei hadde på topp, og målt i tilsette og innleigde er det ein krympande industri samanlikna med toppen i 2014/2015.Fosen Yards gjekk konkurs etter at Boa kansellerte kontrakten, og denne veka melde også søsterselskapet i Bergen, Noryards BMV, oppbod. Det er fleire oppdrag på gang, både innan fiskeri, ferjer, cruise- og forskingsfarty, men det er usikkert kor mykje av dette som fell å plass i løpet av 2016. Truleg skal skipsverfta vere godt nøgde om dei klarer å nå same ordremengde i år som i fjor.I fjor gav brønnbåtbygging verfta eit kjærkome tilskot i ordreboka, og gjorde at dei mindre og mellomstore verfta fekk eit løft etter å ha ligge i skuggen av dei største verftskonserna under offshoreboomen.I år er det lite truleg at brønnbåtreiarlaga skal bli like stor kunde for verfta.I Chile, den neste største produsenten av atlantisk oppdrettslaks, krympar næringa på grunn av nye fiskehelseproblem. Det skaper neppe auke etterspørselen etter nye båtar.I Noreg stangar oppdrettsnæringa i taket for kor stor den kan bli. Det tilseier ikkje vekst for brønnbåtreiarane.Den auka etterspørselen etter brønnbåtar dei siste åra heng mellom anna saman med behovet for behandling mot lakselus, der brønnbåtar har viste seg å vere gode å ha. Brønnbåtar blir mellom anna brukt til å behandle fisken med hydrogenperoksid for å bli kvitt lusa. Lakselus er ein liten krepseart som snyltar på laksen, og kan lage sår i skinnet som gjer laksen sårbar for sjukdom og i verste fall er dødleg. Men med dei brønnbåtane som alt er levert, eller er under levering er det naturleg at reiarane byrjar å spørje seg om marknaden for båtar til lusebehandling er i ferd med å bli metta, i denne omgang.Tidleg på 2000-talet gjorde nye kjemikaliar at lakselus kunne behandlast langt meir effektivt enn før. Den samla kjemikaliebruken stupte, og lakselus var nokre år eit lite problem for oppdrettarane. No er lusa blitt stadig meir motstandsdyktig mot kjemikalia som er i bruk og tid og pengar som går med fort å bekjempe lusa har skote i veret, og gitt brønnbåteigarane meir å gjere.Skulle ein på ny lukkast med ein revolusjonerande metode mot lakselusa kan marknaden for brønnbåtbransjen brått sjå annleis ut enn i dag. Det utgjer ein viss risiko for investeringar i bransjen. I tillegg vil Marine Harvest - det største oppdrettselskapet både i Norge og i verda - byggje opp ein konkurrerande brønnbåtflåte i eigen regi. Det kan det bli nokre oppdrag av for verfta, men samstundes gjere at resten av næringa blir enda meir varsame med å tinge fleire brønnbåtar.For offshoremarknaden er analysen enkel: Med over 100 offshorefarty i opplag vil bygging av offshorefarty truleg meir bli unntaket enn regelen i fleire år framover.For fiskeribransjen er også analysen enkel, og talar for at det kan bli fiskebåtreiarane som blir årets viktigaste kundar for verfta: Fiskeprisane er gode, fiskebestandane er gode, drivstoffprisane låge og både i Noreg og andre land er det råd å samle kvotar på færre båtar. Alt peikar i retning av at det blir bygd fleire fiskebåtar. For to veker sidan fortalde NETT NO om tre reiarlag som i løpet av veka varsla at dei planla fem nybygg og vona å inngå avtale om bygging i løpet av året. Det åleine betyr oppdrag for minst ein milliard kroner. Veka etter kom eit fjerde reiarlag og fortalde at også det vil starte å bygge. NETT NO kjenner til at det er mange forespørslar knytt til fiskebåtar ute i marknaden.Ledig kapasitet og svak norsk krone har gjort norske verft meir attraktive. I løpet av året vil det vise seg om dei er attraktive nok for fiskebåtreiarane.Verfta kan og vinne oppdrag andre oppdrag i 2016, som det har vore lite av hos norske skipsbyggarar ei stund.I tillegg til dei fire kontraktene som er offentlegjort i år og omtalt i starten på artikkelen kjem også intensjonsavtalen om å bygge fire 128 meter lange cruiseskip . Ingen pris er oppgitt, men gitt at cruisekontraktane er på samla tre milliardar kroner - og blir noko av - så er norske verft allereie nesten halvvegs til ordreinngangen dei fekk i fjor. Cruise-avtalen peikar dessutan på at det er råd å vinne oppdrag utanom fisk- og olje.På slutten av året blir det truleg også avklart om norske verft greier å vinne kontrakten om svenskane sitt nye forskingsskip. Ei storstilt ferjebygging er og på veg. 12 av 17 riksvegsamband skal fornya innen 2020 og Vegdirektoratet vil helst å legge storparten av sambanda ut på anbod i løpet av 2016. Det er bra for verfta, men det kan godt hende det først blir i 2017 at eventuelle nybyggingkontraktar blir underskrivne i stort monn.