Alarmklokkene ringer for Europa

Den tidligere sentralbanksjefen i EU, Mario Draghi, la ikke fingrene imellom i rapporten om Europas konkurranseevne, som han la frem høsten 2024 på oppdrag fra EU-kommisjonen.

Oppdragsgiver var EU-kommisjonen og Draghis analyse var krystallklar: Europa ligger langt bak Kina og USA når det gjelder teknologi, produktivitet og tilgang på kapital. Ifølge Draghi trengs store, strukturelle endringer for å ta igjen forspranget.

I rapporten analyserer han Europas konkurranseevne, identifiserer utfordringer i den aktuelle geopolitiske situasjonen og kommer med flere enn 150 konkrete forslag til den kommende kommisjonsperioden (2024-2029).

Jul- og nyttårsdagene legg redaksjonen ut en rekke artikler fra årets NETT NO-magasin. Artiklene er åpne for ikke-abonnenter.

• Du kan lese magasinet digitalt her

Draghi peker ut tre hovedmål: lukke innovasjonsgapet med Kina og USA, avkarbonisere økonomien og samtidig koble det til økt konkurranseevne, og øke Europas sikkerhet og selvforsyning. 

For å lykkes må investeringsgraden økes til nærmere fem prosent av brutto nasjonalprodukt årlig. Anslåtte kostnader ligger på 750-800 milliarder euro (8800-9360 milliarder norske kroner) per år. 

Europa tar grep
Rapporten har fått stor gjennomslagskraft i Brussel. I januar innlemmet Europa-kommisjonen tiltakene i sin competitiveness compass, en handlingsplan for å gjenopprette Europas handelskraft og øke økonomisk vekst. 

I tillegg til de tre områdene som Draghi trakk frem, kom Europa-kommisjonen med fem nye punkter som skal øke Europas konkuranseevne: 

• forenkle rapporteringsplikten for selskaper
• fjerne regulatoriske hindrer
• frigjøre mer kapital som kan investeres
• sikre utdanning i bransjene som trenger folk mest
• bedre koordinering

Blant annet opprettes et fond for konkurranseevne, som samler eksisterende finansielle EU-instrumenter med liknende mål.

På ett år mobiliserte EU mer enn 1000 milliarder euro til innovasjon, sikkerhet og cleantech, altså teknologi som skal redusere negative miljøpåvirkninger. 

Det er innført 14 nye lover, og produksjonsnivået økte med 0,4 prosent i fjerde kvartal i 2024.

Videre ble nye klimamål satt og nye handelsavtaler inngått, blant annet med Mercosur et søramerikansk økonomisk samarbeid (Argentina, Brasil, Paraguay og Uruguay), Mexico, India og Indonesia. 

Truer konkurranseevne og suverenitet
Ifølge Draghi går det for langsomt: 

– Passivitet truer ikke bare vår konkurranseevne, men også vår suverenitet, uttalte han på en konferanse i september. 

I et innlegg i magasinet The Economist i september 2025 vurderte finansminister Kyriakos Pierrakakis i Hellas hva som har hendt siden Draghi-rapporten kom, og kva han mener må til. 

Det viktigste etter Pierrakakis sin mening er å skape et virkelig felles marked i Europa. I dag gjør flere ulike tiltak og regler at handelen med varer på tvers av EU-land reelt er på 44 prosent. For tjenester er det snakk om 110 prosent. Det er tre ganger høyere enn de reelle handelsbarrierene mellom de ulike statene i USA, ifølge Pierrakakis.

I tillegg til å gjøre handelsbarrierene lavere har finansminister ett tiltak øverst på sin liste:  Forenklet regelverk. 

For eksempel må telekommunikasjonsselskap som konkurrerer om EU-markedet, forholde seg til 27 ulike regelverk.

Mener Norge investerer for lite
Ett år etter Draghi-rapporten kom NHO med sin egen vurdering av Norges situasjon. NHO ble inspirert av granskingen av Europas økonomiske fremtid gjort av den tidligere europeiske sentralbanksjefen. 

Konklusjonen er ikke overraskende: 

Norge investerer for lite i forskning og innovasjon, utdanner for få til realfag og fagbrev, lykkes ikke godt med energiomstillingen og klarer ikke å holde følge med EU. 

NHO mener Norge bør satse på fornybar energi som eksportnæring og advarer mot at Norge havner utenfor utviklingen i EU. For å beskytte Norge som sterkt, konkurransedyktig land, må egenproduksjonen økes, kapital frigjøres og det bør føres en mer defensiv handelspolitikk.

Ber om konkret handlingsplan
Flere eksperter mener NHO-rapporten ikke treffer alvorlighetsgraden av situasjonen og mangler konkrete tiltak.

NHOs rapport er mer en beskrivelsen av kjente symptomer, mener Bram Timmermans, som er førsteamanuensis ved Institutt for strategi og ledelse ved Norges Handelshøyskole. 

Han mener rapporten mangler analytisk dybde, tydelige prioriteringer og en konkret handlingsplan. Videre ønsker han seg analyser av hvorfor tidligere løsninger ikke har levert. 

NHO med krav til regjeringen
– Der Draghi fant ut at EU sakker akterut mot USA og Kina, viser vår gjennomgang at Norge henger etter sammenlignbare land i Europa, som for eksempel Sverige og Danmark, skriver næringspolitisk direktør Per Øyvind Langeland i NHO i en e-post til NETT NO.

Han understreker at NHO fokuserer på utfordringene og inviterer til videre arbeid.

– Formålet med NHOs «Veien til vekst» var aldri å gi alle svar, men å invitere til videre arbeid og peke på viktige grep som må gjøres for å styrke norsk konkurransekraft i en mer usikker tid, skriver han.

– Vi er derfor enig med Timmermans i at denne rapporten i seg selv ikke er nok, og vi forventer at regjeringen nå iverksetter et arbeid for å prioritere og løfte bedriftenes konkurransekraft fremover, føyer han til. 

– Vi har mye å gå på
Sverre Simen Hov som er næringspolitisk rådgiver i Bergen Næringsråd og koordinator av ekspertgruppen Gründerskap, mener Norge er langt bak. Spesielt gjelder det på områder som helse og teknologi.

– Våre største selskap er tradisjonelle og mange over 100 år gamle. De største globale selskapene, og særlig teknologiselskapene, er under 10 år gamle flere av dem. Det er ikke bra og viser at vi har mye å gå på for å få opp nye næringer. Skal vi erstatte inntektene fra olje og gass, må vi legge til rette for blant annet helseindustri og teknologi. Ikke bare for vår del - Europa er avhengig av det også, sier Hov.  

Han understreker hvordan fremtidens velferd henger sammen:

– For å opprettholde et sterkt og godt offentlig helsevesen er vi nødt til å ha skatteinntekter som kan erstatte fremtidig bortfall av petroleumsinntekter. 

Det krever et sterkt næringsliv, som kan eksportere og utvikle, sier han.