I vinter var torskeprisen rekordhøy. Nå senker en sterkere krone og økte kvoter til neste år førstehåndsprisen på torsken.
Havfiskeflåten fikk over 100 kroner per kilo for fryst torsk i første kvartal i år. Da hadde torskeprisen, med unntak av et fall under pandemien, steget nærmest sammenhengende siden 2013, drevet av kvotenedgang, økonomisk vekst i Europa etter finans- og gjeldskrisen og en svakere norsk krone mot euro. I tillegg har produktutvikling, samt bedre utnyttelse av og høyere priser på biprodukter bidratt til å løfte førstehåndsprisen på torsk.
Nå faller imidlertid torskeprisen, først og fremst på grunn av en sterkere krone mot euro. Siden i vinter har kronen styrket seg med 10 prosent mot euro, den viktigste eksportvalutaen for norsk torsk. Det gjør at inntektene faller når eksportørene veksler om innbetalingene i euro til norske kroner. Nå faller imidlertid prisen også i euro, og sammenlignet med toppen i januar har prisen falt 16 prosent i norske kroner og 6 prosent i euro. Hvorfor skjer det?
Økt tilførsel
Havforskerne anbefalte i sommer en økning i torskekvoten på 10 prosent i 2027. Den blandete norsk-russiske fiskerikommisjonen ble enig om en økning på 14 prosent, da den møttes i Istanbul i Tyrkia i slutten av oktober. Det innebærer en totalkvote på 325 000 tonn, det gir en norsk kvote på 156 997 tonn. Torskekvoten i Barentshavet øker for første gang på 5 år, noe som normalt vil gi et prispress.
Til neste år vil den aggregerte tilførselen av atlantisk torsk øke fra 654 000 tonn til 707 000 tonn, en økning på 8 prosent. Samtidig forteller flere norske fiskere om mye torsk på feltene. Det kan bety en ytterligere kvoteøkning framover.
Havforskningsinstituttet antyder at torskekvoten i Bartenshavet kan øke fra 325 000 tonn i 2027 til rundt 400 000 tonn i 2030. Når tilbudet øker, faller typisk prisene.
Hittil i år er kun deler av kvoteøkningen priset inn. Prisnedgangen vil derfor kunne fortsette når det fysiske tilbudet av torsk øker etter nyttår. Forventninger om økt tilførsel er sammen med en sterkere krone avgjørende for å forstå prisfallet på torsk på første hånd.
Oppdrettstorsk og Canada
I tillegg til økte kvoter på villfanget fisk, øker den norske produksjonen av oppdrettstorsk. Biomassen i sjø har økt med 38 prosent år over år, og i år vil det bli slaktet rundt 25 000 tonn torsk fra havbruk, en økning på 20 prosent år over år. Hittil i år er det en økning i slaktevolumet av torsk fra havbruk i Norge på 18 prosent, og fram mot 2035 er ambisjonen å slakte 100 000 – 150 000 tonn torsk fra havbruk.
Parallelt med veksten i oppdrett, kommer det mer torsk fra Canada.
Det kanadiske torskefisket kollapset på 1990-tallet, etter at man hadde fisket flere hundre tusen tonn torsk årlig på 1980-tallet. De siste årene har kvoten økt, men kvotene er fortsatt svært lave, selv om kvoten nord i Canada økte med 55 prosent i 2026/2027 til 59 000 tonn.
Barentshavstorsken er fortsatt verdens største og viktigste torskestamme, men den kanadiske torsken har nå en større gytebiomasse. Fordi torskemarkedet er globalt, vil en økning i kanadiske torskekvoter ha en negativ effekt på torskeprisen også her hjemme. Det samme vil være tilfellet med økt produksjon av oppdrettstorsk.
Varestrømmer
Lavere kvoter og høyere priser har påvirket varestrømmen til norsk torsk de siste 5 årene, og en større andel av torsken har gått til produksjon av saltfisk, klippfisk og tørrfisk. Det er produkter som forbrukerne har høyest betalingsevne og -vilje for. Samtidig har avhengigheten av enkeltmarked økt. Hittil i år har over 90 prosent av saltfisken gått til Portugal, mens Italia i praksis er vårt eneste tørrfiskmarked. Portugal og Brasil kjøper i dag majoriteten av den norske produksjonen av klippfisk av torsk.
Når tilbudet øker, reverseres flere av eksporttrendene vi har sett de siste årene.
Mer torsk må inn i filetmarkedet, hvor betalingsviljen gjerne er lavere enn i saltfisk-, klippfisk- og tørrfiskmarkedet. Parallelt må mer torsk selges i dagligvarehandelen, hvor betalingsviljen igjen typisk er lavere enn i restaurantmarkedet. Mer torsk må også selges i andre markeder enn kjernemarkedene for norsk torsk. Det legger et press på prisene, fordi flere enn de som kan og vil betale mest for torsken, må velge torsk. Lavere priser vil også kunne øke konsumfrekvensen til de som fortsatt spiser mye torsk.
Prisen på torsk har falt siden i vinter og vil kunne falle ytterligere, drevet av en sterkere krone, økt tilførsel og endringer i varestrømmer. Prisnedgangen kommer imidlertid fra rekordnivåer og er nødvendig for å absorbere kvoteøkningen til neste år.
Publisert: 17.11.2026 11:00
Sist oppdatert: 17.11.2026 09:55






