Bruker mye tid på maritim bransje

– For vår del så bruker vi mye tid på forebyggende arbeid som retter seg mot maritim bransje, sier Lisa Erdal i Politiets  sikkerhetstjeneste (PST).

Etter at Russland utvidet krigen mot Ukraina med store militære angrep i 2022, svarte vestlige land med nye sanksjoner. Blant annet ble mye maritimt utstyr forbudt å eksportere – og russerne svarte med metoder for å omgå sanksjonene. 

Jul- og nyttårsdagene legger redaksjonen ut en rekke artikler fra årets NETT NO-magasin. Artiklene er åpne for ikke-abonnenter.

• Du kan lese magasinet digitalt her

– Eksempler på det kan være på navigasjonsutstyr til sjøs, sensorteknologi eller radar. Det kan være maskindeler, utstyr til fiskeflåter som ikke helt direkte går på matproduksjon. For eksempel kan det være sånn at et fiskegarn fortsatt kan forhandles, mens et propellblad til samme fiskebåt kan ikke lenger eksporteres, sier Erdal. 

Etter hvert som sanksjonene strammes til, økes innsatsen for å omgå dem. 

– I tråd med at sanksjonene har blitt mer og mer omfattende, så ser vi et høyere trykk og mer innrapportering av tilfeller hvor norske selskaper får mistenkelige henvendelser. Vi har sett flere eksempler som vi mener dreier seg om ulovlig anskaffelsesvirksomhet, sier Erdal. 

Brunvoll-selskap utsatt
En av bedriftene som fikk merke det, er Brunvoll Volda, et datterselskap i Brunvoll-konsernet. 

– Vi er blitt veldig observante på dette, sier Are Mork i Brunvoll Volda. 

Brunvoll Volda inngår ikke kontrakter med russiske sluttkunder, uavhengig av om de er sanksjonert eller ikke. 

Han er leder for serviceavdelinga og forteller at det spesielt i begynnelsen kom hyppige henvendelser. Blant annet så han russiske kunder de kjente fra før, som hadde omregistrert båten sin fra Russland til et annet land i håp om å omgå sanksjonene. 

– Vi visste det var russere bak, sier Mork.

– Er blitt veldig observante på dette
Andre metoder Mork og kollegaene i Brunvoll så, var mangelfull informasjon i en bestilling for å gjøre det vanskeligere å identifisere kjøperen, bestillinger der det oppgis at utstyret skal går til søsterskip til russiskeide fartøy, og bestillinger via firmaer som lever av å kjøpe inn og formidle utstyr – uten at sluttbrukeren er oppgitt. 

– Vi er blitt veldig observante på dette, sier Mork. 

Årvåkenheten har gitt resultater. 

– Nå har mange gitt opp, sier han om omfanget i dag. 

Nye tider hos NTNU 
Også hos NTNU i Ålesund merkes nye tider.  Sikkerhets- og beredskapsansvarlig Harald J.A. Skarstein ved NTNU Ålesund skriver i en e-post til NETT NO at NTNU har registrert en viss endring i interesse fra aktører fra Russland og Kina de fem–ti siste åra. 

Endringa har vært mer merkbar etter 2022, i takt med skjerpede nasjonale sikkerhetsråd. 

Generelt har sikkerheten på en rekke områder blitt skjerpet de siste år, skriver Skarstein. Blant annet er det i hele NTNU ansatt rundt ti personer med bakgrunn fra Forsvaret og politiet for å arbeide med sikkerhet. 

NTNU har også en krevende balansegang, fordi myndighetene ønsker økt internasjonalt forskningssamarbeid. 

I mai 2025 var NTNU medarrangør for en konferanse om sikkerhet og beredskap i Ålesund. 

– Når det blir sagt her i salen at det kjennes som om man har vært på ferie i 30 år, kjenner jeg meg truffet. Jeg har selv ikke vært i militæret, og tida vi har levd i, har nok vært preget av en naivitet. Nå er vi inne i en bratt læringskurve, og det kjennes riktig at vi som universitet er til stede på en arena som dette, sa viserektor Anne Lise Sagen Major ved NTNU Ålesund til Universitetsavisa etter konferansen. 

Flere saker fra Nett NO om NTNU

Liste med faresignal
PST har ei liste med eksempler på hva bedriftene bør se etter for å hindre at de eksporterer varer som står på sanksjonslista og er ulovlige å eksportere til Russland. 

Blant faresignalene er blant annet når kundene er ukjente og det fins lite eller ingen informasjon om dem på internett, når kundene er motvillige til å gi informasjon om hvem som er sluttbrukeren, når eksisterende kunder plutselig begynner å bestille varer som står på sanksjonslista, og når leveringsadressa som oppgis, viser seg å bare være et lager, et spedisjonsfirma eller ei havn. 

Erdals vurdering er at mindre og mellomstore bedrifter kan være mer sårbare enn større selskaper. 

– Noen selskaper har jo store økonomiske muskler, egne sikkerhetsavdelinger og egne jurister som er kjempegode på eksportkontroll. Og de har kanskje et stort marked ute i verden som ikke er så avhengig av det russiske markedet. Og da er det jo lettere å gjøre den ekstra innsatsen og stoppe et salg enn hvis du kanskje er en liten bedrift, uten noen sikkerhetsansvarlig og kanskje med bare få ansatte. Det krever kunnskap og årvåkenhet å identifisere mulige ulovlige anskaffelsesforsøk. 

– Betyr det at dere først og fremst ser på disse små bedriftene, eller er det de som er mest utsatt? 

– Vi tror jo at det kanskje er flere salg, eller flere anskaffelsesforsøk, som faktisk går igjennom i de mindre  virksomhetene fordi de ikke like lett klarer å fange det opp, sier Erdal. 

Hun legger til at PST samarbeider med bedrifter av alle størrelser. 

Erdal presiserer at det ofte gjøres mye for å skjule hvem som egentlig skal ha varene, både ved å bruke dekkselskaper og gjennom rein svindel. 

– Å finne skjult eierskap, det krever ofte mye ressurser. Og så er det jo ikke sånn at PST kan følge opp hvert eneste salg. Det er jo derfor vi er veldig interesserte i å gå ut i bedriftene og informere, og for eksempel presentere noen nyttige indikatorer, sier hun. 

Kjempeomveltning 
Selv etter at Russland i 2014 annekterte Krim-halvøya og deler av de østligste delene av Ukraina, var det stor samhandel mellom Norge og Russland. Blant selskapene på Nordvestlandet med store kunder i Russland var både Bjørdal, Fiskerstrand Verft og Optimar. De leverte utstyr og anlegg til russiske fiskeriselskap, og Fiskerstrand Verft reparerte og vedlikeholdt russiske båter. 

Da sanksjonen ble strammet inn etter fullskalaangrepet i 2022, forsvant et stort marked over natta. For Bjørdal medvirket det til at selskapet ikke klarte seg, men gikk til skifteretten i 2023. 

– Det var stor forventning til det russiske markedet ganske lenge. 

– Ja, det er en kjempeomveltning. Og det er en veldig utfordring. For vi har jo sympati med selskap som har bygget seg opp med kundebaser, for eksempel russiske fiskefartøy, og så plutselig ikke får lov til å drive med vedlikehold av disse. Det kan være et mekanisk verksted i Kirkenes, eller hvor som helst. Og så plutselig har de ikke lov å drive med det som er eneste base for virksomheten. Så har vi selvfølgelig full sympati for at det er, mildt sagt, utfordrende. Men vår jobb er jo på en måte ikke å vedta sanksjoner eller bestemme den politiske kursen i Norge. PSTs ansvar og mandat er å forebygge og etterforske brudd på sanksjonsreglene, sier hun. 

Erdal ber næringslivet om å ikke glemme at mye utstyr som i utgangspunktet er sivilt, også kan brukes militært. Dessuten er det ikke bare det russiske militæret som er målet for sanksjonene. 

– Det handler ikke bare om å svekke den russiske militære kapasiteten direkte. Det handler om å svekke det store maskineriet bak, inkludert tilgangen til forbruksvarer og avansert teknologi. Og i så måte er jo sanksjoner ganske effektive når de favner så bredt. 

Flere saker fra Nett No om Russland

Partner for bedriftene 
PST på Nordvestlandet bruker mye tid ute hos bedriftene for å informere og gi råd. 

– Det som er viktig for å få fram, er at PST først og fremst er en partner for bedriftene. Vi har mange eksempler der bedriftene har tatt kontakt selv om de allerede har solgt en vare. De har hatt en mistanke om at varen skulle et annet sted, fordi henvendelsen har vært så merkelig og spesiell. Bedriften har kanskje i etterkant stusset på en bestilling av maritimt utstyr med levering til Baku, for eksempel.

De får en dårlig magefølelse, og så tar de kontakt og legger fram saken og spør om rådgivning. Da ønsker PST å være en partner i den samtalen. Målet vårt er ikke å gå inn og ta små og store mellomstore bedrifter som prøver å forholde seg til en ganske kompleks juridisk utvikling. Den endrer seg jo nærmest måned for måned.  Plutselig har du en utvidet liste over sanksjonerte fartøyer, for eksempel, som ikke var sanksjonerte i går. Vi har stor forståelse for at regelverket er komplekst, og for at man ikke skal være spesialisert jurist for å kunne drive med eksport av for eksempel maritime deler, sier Erdal. 

Hun understreker samtidig at bedriftene har ansvar for å gjøre de kan for å sette seg inn i eksportkontrollregelverket og sørge for at virksomheten opererer i tråd med reglene.