Eivind Reiten: Fryktet Kongsberg Maritime ville havnet i skyggen

Styret i Kongsberg Gruppen overrasket de fleste da det i fjor offentliggjorde at Kongsberg Maritime - med rundt 1100 ansatte på Nordvestlandet - skulle skilles ut og børsnoteres som et eget selskap. 

Kursen falt 15 prosent, men er nå tilbake på nye rekordnivået. I dag holder styreleder Eivind Reiten i Kongsberg Gruppen innlegg på Næringskonferansen Søre Sunnmøre.  Nett No snakket med ham før han gikk på scenen.

– Den umiddelbare reaksjonen da det ble kunngjort at Kongsberg skulle deles, var et relativt kraftig kursfall. Hva tenkte du da du så det, og hva sier du i dag? 

– Vi tenker mange år frem, og ikke noen dagers kursreaksjon når vi legger disse strategiske planene våre. Vi var nok forberedt på at dette kom overraskende på markedet og kunne være litt negativt, men vi har jo som prinsipp at vi aldri diskuterer med aksjemarkedet. Vi bare gleder oss over at verdsetningen av Kongsberg er høyere noen gang, så det gikk i så fall veldig fort over.

– Hva ville skjedd hvis man ikke hadde delt selskapet? 

– Det ville jo ikke skjedd noe annet enn at du hadde fortsatt som vi gjør, og det er jo ikke slik at det var noe i krise som fremtvang den delingen. Det er rett og slett bare en nøktern vurdering av hvordan vi skaper best verdier i hver av disse forretningsområder de neste ti årene. Og det tror vi bestemt fra styresiden er at vi får med mer fokus på hvert av de.

Forsvaret vokser så ekstremt sterkt nå at det ville være utfordrende for den maritime virksomheten å ha et så tett samliv med de (de øvrige selskapene i Kongsberg Gruppen, red. merk) som de har hatt til nå, som har vært bra. Så nå skal de få lov å utvikle seg hver på sin side.

– Kan du utdype hva slags utfordringer det ville vært for Kongsberg Maritime i tilfelle man skulle fortsette i ett selskap? 

– Det er jo blant annet at nesten alle oppmerksomhet om Kongsberg ville dreie seg om den forsvarsmessige virksomheten.Det er der disse gigantordrene kommer, det er der de politiske interessene er størst. Og det ville også over tid kunne påvirke den maritime sin evne til å sikre seg nok investeringskapital og utviklingsressurser.

Så vi vil at maritime skal måles og konkurrere med tilsvarende maritime selskaper og slåss i det markedet. Og all erfaring tilsier at de da får mer utviklingskraft.

Og så må jeg si, vi kan jo gjøre denne splitten nå i en situasjon hvor Kongsberg er veldig sterk. De er gjeldfrie og har netto penger på bok. Og det gjør at maritime også får et fantastisk startpunkt og kan fortsette å utvikle seg.

– Kan du si noe om når dere begynte å tenke på dette? 

– Dette er et tema som man fra tid til annet har hatt oppe i de strategiske overlegningene som vi har gjort. For mitt vedkommende så har jeg for alvor begynt å tenke på det for et halvannet år siden, men trykte først på knappen  sist høst. Det vil si vi startet arbeidet internt på våren i fjor. 

Og da gikk det relativt greit. 

– Du skal snakke om styrearbeidet i en tid som i dag. Hva er ditt inntrykk av næringslivet generelt? Har det tatt inn over seg den endrede internasjonale situasjonen? 

Generelt er nok svaret mitt ja. Men jeg synes det mest bemerkelsesverdige ved næringslivet er hvor bra det går. Til tross for et opprørt internasjonalt politisk hav. Det er flere kriger rundt oss. Samtidig så setter børsene i verden nesten all time high rekorder. Inntjeningen i store deler av næringslivet er fortsatt bra. Og bankene våre er jo kapitalmessig solide. Så det er jo på en måte litt forunderlig at vi har vennet oss til å leve med så mange brottsjøer rundt oss uten å la oss forstyre helt. Og det synes jeg generelt næringslivet er god til. 

– Her på Nordvestlandet er formuesskatten et veldig hett tema. Hva er din kommentar til det? Retter næringslivet for mye oppmerksomhet mot dette?

– Jeg synes vi må rette oppmerksomheten mot de tingene som gjør at det er for vanskelig å få satt privatkapital i arbeid i risikofyllt virksomhet i Norge. Og en av de viktigste ingrediensene der er formuesskatten. Men det er jo lov å si det er jo eierbeskatningen i sin helhet som har gått for langt. Det er jo utbyttesskatten og det er formueskatten.

De to tingene til sammen har gjort at for mange synes at det rett og slett ikke er attraktivt nok å putte pengene i risikofyllt arbeid. Og så ender de med å gjøre relativt passive finansinvesteringer som gjør at vi sliter på oppstartsiden i Norge.

-Har du vurdert et comeback i politikken? 

– Nei, absolutt ikke. Nå har jeg brukt de siste ti årene av mitt yrkesaktive liv på næringslivet. Det er det jeg skal gjøre. Jeg må på et tidspunkt sette litt strek. Men jeg synes det er interessant å føre en dialog med politikerne på disse områdene. 

For jeg tror de ser at dette ikke fungerer i dag, men det er en skuffende liten evne til å få gjort noe med det.