- Formuesskatten et stort problem

Ravnaas er advokat og Managing Partner i Steenstrup Stordrange og er ansett som en av Norges fremste skatteeksperter.
- Formuesskatten gjør at vi får mindre tilgang på risikokapital til bedrifter, og særlig små- og mellomstore bedrifter er desperate etter risikokapital. Mangel på risikokapital gir mindre verdiskaping, og det er noe vi alle taper på, sier Ravnaas.
Han mener at mange flytter og flere vil flytte som følge av økt internasjonalisering. Mange er personer med store formuer og personer med store ideer.
- Jeg gjorde en undersøkelse i fjor høst, og hadde møte med 10-11 utflyttede milliardærer. Ett av spørsmålene jeg spurte, var hvorfor de flyttet ut av landet. Alle med formue over 500 millioner på utflyttingstidspunktet svarte at formuesskatten var avgjørende. Uten formuesskatten, ville de sannsynligvis ha investert mye mer i Norge om de ikke hadde flyttet. Til sammen for disse var reduksjonen i investeringer mer enn 50 prosent, og dermed blir også tilgangen på risikokapital – ikke minst i det unoterte markedet – vesentlig mindre, sier han.

Paradoks

Formuesskatten vanskeliggjør også børsnoteringer og tapper bedrifter uten utbyttekapasitet.
- Det er et problem når bedrifter langs kysten nå må forhandle med kreditorer i forsøk på å redde bedriftene og samtidig blir ilagt formuesskatt. Selskapene kan ikke betale ut utbytte og må selge eiendom og aktiva.
Ravnaas mener at det er politisk vanskelig å få fjernet formuesskatten.
- Det har vært et spørsmål om å droppe den, men så langt ser det ikke ut til å nå fram. Det som er paradokset er at vi hadde en borgerlig regjering som i 2004/2005 innførte utbytteskatt og der planen var å avvikle formuesskatten. Isteden skjerpet Ap formuesskatten, og det hele er et forferdelig politisk håndverk.

Tror på gjeninnføring av arveavgift

Han tror også at arveavgiften kan bli gjeninnført som følge av politisk hestehandel. Den ble opphevet for tre år siden.
- Jeg synes det er rart de begynte med å kutte i arveavgiften og ikke i formuesskatten. I England har de for eksempel 40 prosent mens Norge hadde 10 prosent. Formuesskatten har utrolig mange negative effekter i forhold til verdiskaping, arveavgiften har det ikke. Likevel fjerner man arveavgiften med et pennestrøk, og grunnen er at det er noe man får velgere på. Men jeg tror arvegiften kommer tilbake gjennom hestehandler med Ap og SV.

Skattereform 2016

Under Steenstrup og Stordrange sitt fagseminar i Ålesund fredag, tok Ravnaas også opp en del problemstillinger og forslag som er kommet opp i arbeidet med den nye skattereformen. Han var selv med i skattereformutvalget i forkant av skattereformen i 1992.
- Noe er fornuftig i Skattereform 2016, men jeg vil nesten ikke kalle forslagene en skattereform - det er mer et lappverk. Det som ødelegger så mye for fornuftige valg, er at det blir hestehandler og kompromisser slik at man mister totaliteten. I stedet for å lage et rent system, lager man flere unntaksregler.
Man vet ennå ikke hva sluttresultatet av Skattereform 2016 blir.
- Ett av forslagene er å utrede lettelser i formuesskatt for investering i selskaper uten likviditet og utbyttekapasitet samt i gründerselskaper. Flertallet på Stortinget ønsker også at Regjeringen skal fremme et forslag vedrørende formuesskatten om en liten verdsettingsrabatt på aksjer og driftsmidler på 20 prosent.

Selskap i tidlig fase

Det er mange knowhow-selskap som har flyttet ut av Norge.
- Man ser at det er en investeringsfase der det tar mange år med investeringer i forskning og utvikling før man begynner å få inntekter. Man vil da ha et betydelig kapitalbehov og dette er penger som man gjerne ikke har. Etter hvert skal det også hentes inn større beløp. Da blir verdier synlige, men selskapet tjener fortsatt ikke penger. Skal selskapet børsnoteres, blir verdsettelsen også skattegrunnlaget. Da kan gründere få mange millioner i formuesskatt, og skulle man kanskje også gå dukken med selskapet, har man ikke fått mye igjen, sier Ravnaas.

Høy og dobbel beskatning

Andre problem er en fortsatt høy selskapsbeskatning og en dobbeltbeskatning når selskaper også har skatt på utbytte.
- Med utbytteskatten straffes man for å putte penger inn i selskap som skal drive næring framfor å investere direkte. Det var et brudd med nøytralitetsprinsippet da man innførte utbytteskatt i 2004 og i Skattereform 2016 er nøytralitetsprinsippet i ferd med å bli uthulet.
Dersom utdelt andel av en bedrifts overskudd beskattes både på bedriftenes og eiernes hånd, er overskuddet gjenstand for økonomisk dobbeltbeskatning. Det er denne dobbeltbeskatningen som er problemet ifølge Ravnaas.
- Nå er det forslag om å sette selskapsskatten ned og utbytteskatten opp. Dette betyr at så lenge man beholder pengene i selskapet, får man 25 prosent skatt. Men tar man ut overskuddet i form av utbytte får man en tilleggsbeskatning som gjør at samlet skatt blir nærmere 50 prosent, mens man ved å investere direkte som privatperson kun vil få 25 prosent skatt på avkastning. Med en gang man bryter nøytralitetsprinsippet og markedet ser at man kan gjøre noe for å få lavere skatt, tilpasser man seg.

Tror på 20 prosent selskapsskatt

Ravnaas mener at selskapsskatten må ned. Den skal nå ned i 23 prosent innen 2018, men Ravnaas tipper vi er nede på 20 prosent skatt på overskudd innen 2022-23. Blant annet skal Sverige ned til 20 prosent.
- De siste ti årene har alt blitt mer internasjonalt og åpent, og der penger flyter mellom landene. Derfor må ikke avvikene i skatt bli så store. Det blir nærmest en konkurranse mellom statene om å tiltrekke seg næringskapital. Særlig kunnskapsindustrien, som dreier seg om menneskehoder, flytter dersom man kan etablere seg et sted der det er lavere selskapsskatt. Da har Norge mistet hele verdiskapingen som kan komme ut av bedriften, påpeker Ravnaas.