Marianne Sivertsen Naess foto Ogne
LA FREM MELDING: Fiskeri- og havminister Marianne Sivertsen Næss foreslår omfattende endringer i reglene for hvor mye oppdrett som kan foregå i sjøen. Foto: Ogne Øyehaug
Nytt

Frykter havbruksmeldingen skal hastebehandles

Sjømat Norge advarer regjeringen mot å presse gjennom behandling før sommeren.

10.04.2025

Havbruksmeldinga ble presentert av fiskeriminister Marianne Sivertsen Næss (Ap) på en pressekonferanse i Bergen torsdag ettermiddag. 

I meldingen foreslår regjeringen å endre reglene for hvordan mengden laks som kan stå i sjøen skal reguleres. I stedet for at selskapene har en maksimal biomasse, et tak på mengden laks, skal laksemengden i stedet reguleres ut fra hvor mye lakselus som er i sjøen.

Lakselus er en liten krepseart som snylter på fisken og er en plage både for oppdrettslaks og villlaks.

Forslaget betyr at systemet med trafikklys langs kysten blir droppet. 

Se pressekonferanse  i opptak her (ekstern lenke)

Les hele havbruksmeldingen her

For stor usikkerhet
Jon Arne Grøttum, direktør for havbruk i Sjømat Norge, sier til Nett No at bransjeorganisasjonen mener forslaget i Havbruksmeldingen er så omfattende og konsekvensen så usikre at organisasjonen advarer mot å innføre de før forslaget er grundig vurdert. 

Det betyr at Havbruksmeldingen ikke bør behandles av Stortinget før sommeren. 

Verdsettelsen av oppdrettsselskapene er knyttet til hvor mye laks de har lov til å produsere, og er tillatelsen selskapene også i stor grad har betalt for. Med regjeringens forslag kommer verdiene av oppdrettsselskapene i spill, og det blir usikkert hva som blir utfallet, argumenterer Grøttum.

Han sier Sjømat Norge også er kritiske til at det skal bli mindre fleksibelt å flytte produksjon fra ett området til ett annet. Det vil blant annet gjøre det vanskeligere å brakklegge større områder og frata næringen et verktøy for reduserer miljøproblem.

Stimulere til bærekraft
– Vi ser at dagens reguleringer ikke gir gode nok insentiver for bærekraftig drift. Regjeringen foreslår derfor et nytt forvaltningssystem som skal gjøre det mer lønnsomt å drive med lav miljøpåvirkning og god dyrevelferd, sier fiskeri- og havminister Marianne Sivertsen Næss i en pressemelding.  

(Se regjeringene oppsummering av dei viktigste tiltakene i Havbruksmeldigen under).

Positivt for lukkede anlegg
Gjermund Kvernmo Langset, som leder Vestnes-selskapet Bauta Groups satsing på produksjon av lukkede oppdrettsanlegg i sjøen, mener meldingen er positiv for dem.

Så lenge størrelsen på oppdrettsproduksjonen er knyttet til hvor mye lakselus i sjøen oppdrettsanleggene bidrar til, betyr det at det ikke er noen begrensinger på lukkede anlegg - som er bra for Bauta Group.

Dette er hovedpunktene i regjeringens forslag i havbruksmeldingen:

Hovedforslagene  i meldingen

  • Regjeringen vil legge til rette for størst mulig samlet verdiskaping fra akvakulturnæringen innenfor bærekraftige rammer.
  • Regjeringen vil regulere akvakulturvirksomhet ut fra faktisk påvirkning, samt sørge hensiktsmessig fordeling og utnyttelse av samfunnets knappe ressurser.
  • Regjeringen legger opp til å regulere påvirk­ning fra lakselus med et kvotesystem med omset­telige kvoter for utslipp av lakseluslarver. Samlet kvotenivå vil settes ut ifra naturens tåleevne, i tråd med miljømålet.
  • Alle som driver produksjon av laksefisk, skal omfattes av kvotesystemet. Kvoten foreslås fastsatt per reguleringsområde, uten muligheter for utnyttelse eller omsetning på tvers av områdene. Dette fordi de samlede kvotene må fastsettes på bakgrunn av hva naturen rent faktisk tåler i det enkelte reguleringsområde.
  • Regje­ringen vil parallelt utrede en avgift på utslipp av lakseluslarver.
  • Ettersom regjeringen foreslår en mer treff­sikker regulering av lakseluspåvirkning, er det ikke lenger behov for en mengdebegrensning på sel­skapsnivå. Regjeringen mener at mengde­begrensningen på lokalitetsnivå best ivaretas gjennom annet relevant regelverk, og foreslår der­for at mengdebegrensningen i akvakulturtil­latelsen oppheves når nytt system for lakselus­regulering er innført.
  • Det vil fortsatt være krav om tillatelse etter akvakulturloven for å drive med akvakultur. Akva­kulturtillatelsen skal etter forslaget gi rett til akva­kulturproduksjon i et bestemt geografisk område, men vil ikke inneholde mengde- eller artsbegrens­ninger.
  • Dagens akvakulturtillatelser vil konverteres til én tillatelse per lokalitet.
  • Aktørene må fortsatt oppfylle øvrige reguleringer og vilkår etter relevant regelverk for å kunne drive akvakultur. Det kan fortsatt settes mengdebegrensning etter relevant regelverk.
  • For å tilrettelegge for hensiktsmessig for­deling av fellesskapets ressurser, foreslår regje­ringen at nye tillatelser etter akvakulturloven skal tildeles gjennom auksjon.
  • Det skal fortsatt legges til rette for en koordinert saksbehandling av søk­nader til etablering og drift i henhold til relevant regelverk.
  • Systemet som foreslås er teknologinøytralt, og legger opp til at aktørene kan ta i bruk de løsninger de selv finner mest hensiktsmessige.
  • For å hindre at arbeidet med å redusere utslipp av lakseluslarver går på bekostning av oppdrettsfiskens helse og velferd, ser regjeringen behov for insen­tiver til helse- og velferdsmessig forsvarlig drift. Regjeringen foreslår derfor å innføre en avgift på tapt fisk. En avgift på tapt fisk vil også øke insen­tivene for å forebygge rømming. Det foreslås at avgiften settes lavt i starten, for så eventuelt å økes etter hvert.
  • Tilgang på tilstrekkelig egnet areal er en forut­setning for å drive akvakultur, og det er begrenset tilgang på slike arealer. Regjeringen vil legge til rette for et godt kunnskapsgrunnlag for helhetlig arealplanlegging for akvakultur. Videre vil regje­ringen utarbeide og fastsette statlige planretnings­linjer for planlegging i kystnære sjøområder.
  • Kilde: Regjeringens pressemelding

Publisert: 10.04.2025 17:00

Sist oppdatert: 10.04.2025 21:35

Mer om