Her er kvotemeldingen

Se pressekonferansen her

Her er pressemeldingen fra Nærings- og fiskeridepartementet:

- Fiskeriene har stor betydning for folk, for de som jobber på havet, de som jobber i industrien på land, og for lokalsamfunn langs hele kysten vår. Fisken tilhører oss alle i fellesskap. Regjeringen vil ha en mer rettferdig og forutsigbar fordeling av fiskekvotene og jeg er stolt over å kunne presentere gode veivalg fremover i kvotemeldingen som vi legger frem i dag, sier fiskeri- og havminister Cecilie Myrseth.

- Kvotemeldingen har vært et viktig, men krevende, arbeid som har pågått siden vi startet i regjering. Dette er ingen revolusjon, men trygghet for en av våre viktigste næringer. Et bærende og sentralt premiss for meldingen er at havressursloven, fiskesalgslagsloven og deltakerloven, forblir viktige pilarer i norsk fiskeripolitikk slik vi varslet i Hurdalsplattformen, sier Cecilie Myrseth.

Hele kvotemeldingen kan du lese her

Seminaret i etterkant av pressekonferansen startet klokken 13:00 og overføres på nett. Følg sendingen her.

Riksrevisjonen anbefalinger
Riksrevisjonen offentliggjorde en rapport i 2020 der de hadde undersøkt kvotesystemet i perioden 2004–2018. Flere av regjeringens forslag i denne meldingen ivaretar Riksrevisjonen anbefaling om tiltak for å opprettholde den minste kystflåtens betydning for kystsamfunnene.

-Vi foreslår flere tiltak som vil sikre at den minste kystflåten fortsatt skal ha en spesiell rolle i kvotesystemet for å ivareta bosetting, bearbeiding og sysselsetting i kystdistriktene, sier Myrseth.

Regjeringen foreslår økt kvotegrunnlag til kystflåten under 11 meter, en sammenslåingsordning for flåten under 11 meter. I meldingen foreslås det også å begrense eierkonsentrasjonenen i kystflåten for å sikre en variert flåte også for framtida og for å unngå at for mange kvoter samles på få hender.

Regjeringen har fulgt opp et entydig råd i høringene om å gjeninnføre trålstigen på torsk og sildstigen. Disse fordelingsnøklene favoriserer de minste og mest sårbare fartøygruppene ved lave kvoter. Vi har valgt å ta kvoten til åpen gruppe som en avsetning «fra toppen». Åpen gruppe er en viktig rekrutteringsarena som det er riktig at både trål- og konvensjonell gruppe må bidra med kvoter til.

Kvotesystemet og endringer i regelverket kan ha påvirket den geografiske kvotefordelingen, og hvor fisken landes. Endringene har derfor hatt negative konsekvenser for flere kystsamfunn. Det har også blitt færre små og lokale fiskemottak. Riksrevisjonen mente at flere endringer i kvotesystemet ikke var tilstrekkelig konsekvensutredet. Det har denne regjeringen sørget for i denne meldingen, og det vil vi også gjøre i det videre arbeidet.

Riksrevisjonen anbefalte også at man burde vurdere tiltak for å begrense eierkonsentrasjonen i kystflåten. Det følger regjeringa opp ved å foreslå å innføre eierkonsentrasjonsbegrensninger for de ulike adgangsgruppene i kystfiskeflåten.

Riksrevisjonen påpekte også at de økte kvoteprisene har gjort det vanskeligere å rekruttere nye fiskere. De anbefalte derfor departementet å «registrere og offentliggjøre utviklingen i kvoteprisene, og å gjennomføre tiltak som bedrer rekrutteringen til fiskeryrket». Regjeringen foreslår å nedsette en arbeidsgruppe som skal vurdere og komme med forslag til dette.

Fordeling av strukturgevinst

Strukturordninger i fiskeflåten har vært viktige for å tilpasse fiskeflåten til ressursgrunnlaget og slik sikre lønnsomhet for fiskerne og bærekraftig forvaltning av norske fiskeressurser. Strukturkvoter utgjør rundt halvparten av kvotegrunnlaget i de fem viktigste fiskeriene. De første strukturkvotene vil utløpe i 2027.

Regjeringens foreslår i meldingen at den såkalte strukturgevinsten skal fordeles til gjenværende fartøy i de ulike kvotegruppene, og ingen omfordeling mellom fartøygrupper. Regjeringen foreslår at fordeles med full effekt til grunnkvoter, og halv effekt til gjenværende strukturkvoter (Modell X).

- Regjeringen har valgt en modell som er grundig hørt og som har oppslutning blant viktige høringsinstanser, sier fiskeri- og havministeren.

Sammenslåingsordning for den minste kystflåten

Regjeringen vil sikre at den minste fartøygruppen i kystflåten fortsatt skal ha en spesiell rolle i kvotesystemet for å ivareta bosetting, bearbeiding og sysselsetting i kystdistriktene.

Denne gruppen har ikke hatt tilgang til strukturkvoteordningen, men fartøyeierne har kunnet benytte midlertidige samfiskeordninger som tillater at to kvoter av torsk, hyse og sei nord for 62 grader nord blir fisket med ett fartøy. Stortinget har besluttet at samfiske mellom to fartøy med samme eiere skal avvikles fra 2026.

- For å gi den minste kystflåten muligheter for lønnsom utvikling, forutsigbarhet, fornying og gode inntektsmuligheter også for mannskap på to, foreslår vi at det innføres en sammenslåingsordning som tillater at eiere av to fartøy kan slå sammen kvotegrunnlaget og fiske den samlede kvoten på ett fartøy, sier fiskeri- og havministeren.

Forslaget gjelder for fisket etter torsk, sei og hyse i nord. Det sammenslåtte kvotegrunnlaget kan senere splittes opp og tilbakeføres til to fartøy i henhold til de opprinnelige fartøyenes identifikasjonsnummer.

Sjømatindustrien

Regjeringa ønsker at en variert, fiskereid og bærekraftig fiskeflåte i størst mulig grad skal ta hensyn til industriens behov for stabil tilgang på råstoff for å øke bearbeidinga av sjømat i Norge.

Kvotesystemet påvirker fiskeflåtens landingsmønster, råstoffkvalitet og resten av verdikjeden.

I tillegg til at det er et mål om en differensiert flåtestruktur, er det også viktig med et mangfold av ulike fiskeindustriaktører langs kysten.

Bearbeidingsutvalget foreslo 32 tiltak for å øke bearbeidinga i Norge. Regjeringen følger opp tiltakene som knyttes direkte til kvotesystemet.

I tillegg følger regjeringen også opp enkelte forslag til tiltak om førstehåndsomsetninga.

-Fiskesalgslagsloven er, og skal være, en pilar i fiskeripolitikken slik vi sier i Hurdalsplattformen. Men vi må hele tiden være åpne for å se på hvordan førstehåndsomsetningen og markedsplassen kan forbedres, sier Myrseth.

Grønn omstilling i fiskeflåten

Norsk villfanget fisk har et lavt klimaavtrykk sammenlignet med andre animalske proteinkilder. Samtidig må utslippene fra fiskeflåten som fra annen innenriks sjøfart reduseres i årene fremover om en skal nå regjeringens ambisiøse mål om å halvere utslippene innen 2030. Den generelle teknologiutviklingen bidrar også til mer energieffektive fiskefartøy gjennom blant annet motordrift/propellbruk, fartøyutforming og kombinasjonsdrift mellom batteri og marin diesel.

Fiskeflåten har per i dag få reelle muligheter til rask grønn omstilling, men regjeringen vil sikre ordninger som legger til rette for grønn omstilling av fiskeflåten samt videreføre kompensasjonsordningen for CO2-avgiften i fiskeflåten.

Regjeringen foreslår i meldingen at det skal nedsettes en arbeidsgruppe som blant annet skal vurdere hvordan det kan legges til rette for en fartøyutforming med mindre klimaavtrykk.

Ressursrente i fiskerinæringen

- Regjeringa vil ikke å skattlegge ressursrenten i fiskeriene. Men, det forutsetter at den går tilbake til lokalsamfunnene langs kysten gjennom aktivitet og sysselsetting. Fiskerne får nyttiggjøre seg av felleseide naturressurser, og samfunnet må ha verdiskaping til gjengjeld, sier fiskeri- og havministeren.

Regjeringens forslag til tiltak

Kapittel 3 – Riksrevisjonen

3.1 Konsekvensutredning av endringer i kvotesystemet

Regjeringen vil:

• Sørge for at endringer i kvotesystemet blir grundig konsekvensutredet i tråd med kravene som stilles for dette.

3.2 Eierkonsentrasjonsbegrensninger i kystfiskeflåten

Regjeringen foreslår at det innføres eierkonsentrasjonsbegrensninger i kystfiskeflåten, med følgende begrensninger:

• Eier av fartøy med deltakeradgang i kystfisket etter torsk i Nordsjøen sør for 62 grader nord kan gjennom sitt eierskap maksimalt disponere 20 pst. av den relevante gruppekvoten.
• Eier av fartøy med deltakeradgang for små ringnotfartøy uten konsesjon (SUK) i fisket etter makrell og nordsjøsild kan gjennom sitt eierskap maksimalt disponere 15 pst. av de relevante gruppekvotene.
• Eier av fartøy med deltakeradgang i kystfisket etter sild i Nordsjøen (nordsjøsild kyst) kan gjennom sitt eierskap maksimalt disponere 10 pst. av den relevante gruppekvoten.
• Eier av fartøy med deltakeradgang i kystfisket etter torsk, hyse, sei nord for 62 grader nord kan gjennom sitt eierskap maksimalt disponere 1 pst. av den relevante gruppekvoten.
• Eier av fartøy med deltakeradgang i andre lukkede grupper i kystfiskeflåten kan maksimalt disponere 5 pst. av de relevante gruppekvotene.
• Kvotegrunnlag for fartøy som en person, et selskap eller en sammenslutning har direkte eller indirekte eierandel i, skal tilordnes personen, selskapet eller sammenslutningen i henhold til faktisk eierandel.

Regjeringen vil utforme nærmere bestemmelser om begrensningene, blant annet forholdet til tildelt strukturgevinst. Det legges til grunn at det vil gis en form for unntak eller opprettes en overgangsordning for fartøyeiere som på tidspunktet for framleggelsen av denne stortingsmeldingen disponerer kvotegrunnlag som overstiger de foreslåtte eierkonsentrasjonsgrensene.

3.3 Registrering og offentliggjøring av kvotepriser

Regjeringen vil:

• Nedsette en arbeidsgruppe som skal komme med forslag til en ordning for å registrere og offentliggjøre utviklingen av kvotepriser.

3.4 Økende andeler av kvoten mangler tilkobling til et fartøy

• Leiefartøyordningen for nybygg videreføres i sin nåværende utforming, og forvaltningen fører streng kontroll med at ordningen ikke misbrukes.

Kapittel 4 - Gruppeinndeling og størrelsesbegrensninger i kystfiskeflåten

Regjeringen vil:

• Videreføre gruppeinndelingen av kvotegrunnlaget i kystfiskeflåten basert på hjemmelslengde.
• Nedsette en arbeidsgruppe som skal vurdere lasteromsbegrensninger og hvordan det legges til rette for at fartøy bør utformes for å redusere sitt klimaavtrykk og sikre bedre ivaretakelse av råstoffet.
• For å unngå urimelige utslag overfor enkeltaktører som følge av innstrammingen i 2019 i forvaltningspraksis om krav til forholdsmessighet mellom driftsgrunnlag og fartøystørrelse, åpnes det for at det unntaksvis og etter en konkret vurdering i enkeltsaker kan lempes på denne forvaltningspraksisen, mens arbeidet i arbeidsgruppen pågår.

Kapittel 5 - Fordeling av strukturgevinst

Regjeringen vil:

• Strukturgevinsten som oppstår når tidsbegrensede strukturkvoter utløper, skal fordeles med full effekt til grunnkvoter, og halv effekt til gjenværende strukturkvoter (modell X).

Kapittel 6 – Kvoteordninger for den minste kystflåten

Regjeringen mener at samfiske mellom fartøy med samme eier bør avvikles. Bortfall av denne formen for samfiske er likevel ikke til hinder for at redere kan velge å fiske sammen på hver sine aktive fartøy. Dette vil ivareta hensynet om sikkerhet om bord, som var en av hovedbegrunnelsene for innføringen av samfiskeordningen.

Regjeringen mener at fartøy som deltar i den lukkede gruppen under 11 meter hjemmelslengde (13 meter for fiske etter makrell med kystnot) bør få tilgang til en sammenslåingsordning. Denne ordningen gir mulighet for at eier av to fartøy kan slå sammen kvotegrunnlaget for de to fartøyene og fiske den samlede kvoten på ett av fartøyene. Det andre fartøyet skal trekkes ut av fiske, og slettes i Merkeregisteret. Det vil bli utarbeidet nærmere bestemmelser og krav til uttatt fartøy etter at Stortinget har gitt sin tilslutning til ordningen. Det sammenslåtte kvotegrunnlaget kan senere splittes opp og tilbakeføres til to fartøy i henhold til de opprinnelige fisketillatelsenes identifikasjonsnummer.

Regjeringen legger til grunn at en slik sammenslåingsordning vil imøtekomme den minste kystflåtens behov for gode og stabile rammebetingelser. Regjeringen mener det vil være uheldig dersom det over tid legges press på å utvide sammenslåingsordningen til at mer enn to kvoter skal kunne samles på ett fartøy. Regjeringen foreslår derfor at det bør være opp til Stortinget å vurdere behovet for økt kvotekonsentrasjon i den minste gruppen, dersom fiskeriforvaltningen senere skulle foreslå dette.

Regjeringen vil:

• Dagens mulighet til å samfiske mellom fartøy med samme eier avvikles og erstattes av en sammenslåingsordning.
• Sammenslåingsordningen tillater at eier av to fartøy kan slå sammen kvotegrunnlaget for to fartøy og fiske den samlede kvoten på ett fartøy.
• Det sammenslåtte kvotegrunnlaget kan senere splittes opp og tilbakeføres til to fartøy i henhold til de opprinnelige fartøyenes identifikasjonsnummer.
• Det vil bli utarbeidet nærmere bestemmelser og krav til gjenværende og uttatt fartøy dersom Stortinget vedtar ordningen. Et slikt krav kan være et aktivitetskrav om fiske på andre arter enn torsk for å kunne benytte ordningen. Både hensynet til mulig økonomisk utvikling og medvirkning til å sikre sysselsetting og bosetning i kystsamfunnene skal være styrende.

Kapittel 7 – Fordeling av kvote for torsk nord for 62 grader nord

Regjeringen vil:

• Gjeninnføre trålstigen i fordelingen av kvoten for torsk nord for 62 nord.
• Kvoten for torsk nord for 62 grader nord til åpen gruppe skal være en avsetning på 6,12 prosent fra norsk kvote (fra «toppen»).
• Styrke den konvensjonelle flåten ved å videreføre trålstigens prosentvise fordeling mellom trålgruppen og den konvensjonelle gruppen samtidig som åpen gruppe tas ut av denne fordelingen og i stedet tas som en avsetning fra norsk kvote (fra «toppen»).
• Styrke den minste fartøygruppen ved å fordele 2 prosent av den konvensjonelle kvoten av torsk nord for 62 grader nord til gruppens fartøy under 11 meters hjemmelslengde.
• Videreføre kystfiskeordningen for torsk som en fast avsetning fra toppen på 0.9 prosent av nasjonal kvote av torsk nord for 62 grader nord og med en fast nedre grense på 3000 tonn.

Kapittel 8 – Gjeninnføring av sildestigen

Regjeringen vil:

• Gjeninnføre den dynamiske kvotefordelingsmekanismen (sildestigen) for norsk vårgytende sild.

Kapittel 9 – Sjømatindustrien

Regjeringen vil:

• Vurdere endringer i ferskfiskordningen, deriblant om det skal innføres et krav om at artene som inngår i ordningen må gå til humant konsum.
• Gjennomføre en ekstern revisjon av lagsavgiften i forbindelse med etterkontrollen av fiskesalgslagslovens bestemmelser. Revisjonen skal blant annet undersøke om det er grunnlag for å differensiere lagsavgiften.
• Arbeide for å at mer råstoff kommer på auksjon og anmode salgslagene til å øke andelen fryst råstoff som skal på pliktig auksjon ut over 50 prosent.
• Gjennomføre en ekstern vurdering av hvilke effekter økende integrasjon i hvitfisksektoren har på konkurransen om råstoffet og bearbeidingsgraden.
• Styrke oppfølgingen av fiskesalgslagene gjennom et årlig forvaltningsmøte mellom Nærings- og fiskeridepartementet og Norsk Villfisk.
• Anmode salgslagene om å gjøre styrene sine mer representative og inkludere en større bredde av kompetanse for å ivareta hensynet til hele verdikjeden.
• Gjøre en vurdering av om fiskesalgslagsloven praktiseres i tråd med lovens formål gjennom en etterkontroll av lovens bestemmelser.